Hilde - om stort, smått og Silva

Tur ved Alnaelva med Silva og kamera

2012-02-11T17:16:00.008+01:00

På lørdager prøver vi å ta med Silva litt lengre enn Manglerud, og vi har funnet en fin runde vi kan gå fra oss, ned til Alnaelva og opp igjen mot Bryn. I dag var det flott lys og rim på trærne på Ryen, og kamera fikk bli med på denne runden. Dessverre forsvant både det fine lyset og rimet da vi kom ned til elva, men jeg prøvde å ta noen bilder av elv med lang lukkertid. Jeg burde selvfølgelig tatt med stativet mitt, men jeg visste jo ikke at lyset skulle bli slik.... Men, men... tok noen bilder for moroskyld da ihvertfall. Ikke noe å sende inn til noen forokonkuranse, men på bloggen min holder det i massevis.

10 poeng går til: Søstrene Grene!

2012-02-11T13:36:00.003+01:00

Ganske lenge har jeg vært på leiting etter en ting som ikke har sett ut til å finnes; En liten, lett og fin vannflaske - som ikke har barnemotiv eller er en sportsflaske.

Jeg har virkelig sett etter overalt hvor det har kunne vært en mulighet for å finne en, men det alltid noe som ikke er bra nok. Det finnes fine, store (0,5 l er stor) flasker i glass (og dermed tung) og det finnes flasker i riktig størrelse og materiale, men det er alltid barnemotiv på dem.

Det nærmste jeg har kommet det jeg leter etter er VOSS vannet sin minste flaske, men den er ikke laget for å holde i evigheter.

Rart egentlig, jeg kan da ikke være den eneste som vil ha en sånn flaske; en som bitteliten, fin flaske som alltid kan ligge i veska?

Men i går fant jeg en som passa inn i mine krav, og dermed går 10 poeng til Søstrene Grene! En søt, liten, turkis flaske i aluminium og som kun rommer 2 dl. At den kosta 26 kr var jo heller ikke noe minus.

Hund eller ulv?

2012-02-09T23:29:00.002+01:00

Hørt utenfor en barnehage på lufteturen med Silva i dag:

Barn 1: "Ååå...kom å se på den søte ulven der a!"

Barn 2: "Det er ikke ikke ulv, det er en hund!"

Barn 1: "Neei! Jeg så det på ansiktet at det var en ulv!"

Kaffe-magi

2012-02-08T19:54:00.003+01:00

Tidligere har jeg skrevet flere innlegg om ting og tang jeg mener jeg er fysisk avhengi av. Jeg vil jo egentlig ikke være avhengi av noe, men dette innlegget handler om det motsatte. En avhengihet jeg har jobba lenge for å få, og nå der det ut til at den er på plass.
Dette handler om kaffe.

Det er en hel evighet siden jeg jeg drakk min første kaffe mocha og faktisk syntes den var god, ikke lenge etter det begynte drømmen om å like ordentlig kaffe. Det er flere gode grunner til å like kaffe:

1 - Det ser så koselig ut å drikke kaffe på morgenen på jobb. Te kan ikke sammenlignes. Jeg har alltid likt te, og jeg har alltid sett at det det ikke er like koselig.

2 - Man kan svare "ja takk" på spørsmålet om man vil ha kaffe når man er på besøk hos noen.
Man kan selvfølgelig både svare "nei takk, jeg trenger ingenting" eller man kan være den sære (som jeg har vært lenge) som sier: "Nei takk, men jeg kan godt ta vann" Det finnes bare et riktig og ordentlig høftlig svar på dette spørsmålet, og det er "Ja takk!"

3 - Når man skal "bli med å ta en kaffe" på cafe, så er det det man faktisk gjør. Det er ikke det samme å drikke farris eller cola. Her fungerer alle kaffe-drikker like godt.

4 - Sist, og definitivt ikke minst: folk sier man blir mer våken av det. Og hvis det er sant, er det verdt alt!

Så da har jeg drukket kopp, etter kopp, etter kopp, etter kopp - med ulike mengder fløte, melk eller vann slik at jeg får i meg denne her drikken som jeg egentlig aldri har syntes er spesielt god. Jeg presser meg sjøl hele tida litt lengre for å kunne drikke kaffen svart, og min daglige kaffe består nå av traktekaffe + varmt vann + lettmelk. Nei, jeg synes den ikke er god, men en ting skal den ha: det er veldig koselig å drikke den. Å kunne drikke kaffe på jobb gjør det faktisk litt bedre å være på jobb - uten at jeg synes den er god. Da er det noe magisk med den....

Og toppen av magi ser jeg nå - samtidig som jeg begynner å tro på at det er sant at den gjør meg mer våken (noe jeg aldri har trodd på), begynner jeg å merke at jeg faktisk er blitt avhengi. Jeg blir jo skikkelig trøtt og dermed ikke så godt fungrende når jeg ikke har drukket en kopp på en stund, og jeg kvikner til igjen når det kommer påfyll.

Men jeg er fornøyd med det her - det er mye bedre å være avhengi av kaffe enn å ikke være det. Og det er verdt hver eneste kaffekopp jeg egentlig ikke smaker noe særlig...!!

Årets sommerferie går til....

2012-01-29T23:19:00.002+01:00

Da er det endelig ordentlig bestemt; årets sommerferie går til Kenya!

Turen er allerede bestilt, og slik det ser ut nå, må dette være den beste ferien jeg kunne drømme om!

Det her blir ikke no backpacker-greier, men en tur som jeg tror kommer til å oppleves veldig behagelig. Alt er ordna på forhånd, og vi har bestilt en tur som både inneholder noen dager med safari og noen dager med bading og avslapping ved kysten.

Jeg får tenke at dette skal være premien min for å ha gjennomført skolen, så dersom jeg prøver å være den beste utgaven av meg selv på alle måter i noen måneder til, så er det noe veldig bra i enden:)

På bussen hjem i dag

2012-01-26T17:30:00.004+01:00

I det jeg går på

Jeg: "Hei!"
Busssjåfør: (ser rett fram)

På neste holdeplass

Dame: (høyt) Kan du åpne døra bak?
Busssjåfør: (ser rett fram)
Dame: (høyt) Kan du åpne døra bak?
Bussjåfør: (ser rett fram)
Dame: (høyt) Kan du åpne døra bak?
Bussjåfør: (ser rett fram)
Dame: (om mulig enda høyere) Kan du åpne døra bak??
Annen dama som sitter nærmere sjåføren: Du må åpne døra bak!
Bussjåfør: (sur) Du må lære deg å trykke på knappen!

Selvfølgelig hadde dama trykka på knappen - og jeg er glad jeg ikke er så sur når jeg er på jobb!

Dårlig hunde-mamma

2012-01-24T22:30:00.002+01:00

I dag har jeg vært en dårlig mor for hunden min. Jeg er helt skamfull over meg sjøl - jeg sitter jo her og studerer pedagogikk (hvilket er veldig overførbart til hundehold) - også klarer jeg å gjøre en tullete, dårlig feil ovenfor Silva. Jeg har hatt dårlig samvittighet siden det skjedde på lufteturen i ettermiddag, og jeg tenkte jeg kunne fortelle om hva som skjedde her.

Vi tok "den vanlige runden" (alle rundene vi tar har et navn, og spørs om dette er den vi har tatt oftest) og Silva fikk være en lykkelig, løs hund på turen. Vi gikk inn i det lille skogholtet som ligger i nærheten, og i enden kunne jeg se at det var mange hunder som hadde samlet seg i den forholdvis nye hundeparken på Manglerud. Faktisk har jeg aldri sett så mange der på en gang, så jeg tenkte at her er det hyggelig for både liten og stor å stikke innom. Det vil si; jeg veit vel at Silva ikke liker sånne parker, men kanskje det kunne gå den gangen her?
Jeg skjønte vel egentlig at hun var svært lite intressert da hun fikk øye på alle hundene og løp i motsatt retning av meg. Jeg ropte på henne, men da hun kom til meg, begynte hun å løpe tilbake der vi kom fra. Over-ivrige-Hilde skulle jo inn i hundeparken, og festa dermed båndet på Silva. Silva godtok til slutt å gå inntil gjeret på parken, mens jeg syntes det var såå morsomt at alle hundene plutselig hadde samlet seg for å se på Silva. Vi måtte bare inn her! Vi kom opp til porten, og etter at Silva hadde bjeffet på avstand, tok bjeffingen slutt og hun bare stritta i mot. Jeg dro i båndet hennes, for det her går jo så bra!! Silva nekta, og jeg valgte sleipeste utvei: jeg løfta henne opp. Jeg bar henne rett inn i parken og plasserte henne midt mellom 7-8 hunder som var veldig fornøyd med at Silva tok turen innom. Min stakkars, lille hund bare pila rundt og hoppa opp på meg for å be meg innstendig om å gå. Når de andre hundene ble for innpåslitne gjorde hun alt hun kunne for å få de på avstand. Og ved siden av står jeg: "Det her går så bra, Silva!" Særlig! Hunden min var redd, frustrert og irritert og jeg mente fortsatt at hun hadde godt av å trene på det her. Til slutt skjønte jeg Silvas beste og vi kom oss ut derfra, vel vitende om at hun absolutt ikke hadde trent på noe som helst. Det eneste jeg har oppnådd er en hund som antagelig hater hundeparker mer enn noen gang, og en stk pedagog som er rimlig flau over seg sjøl.....

Filipinegave

2012-01-20T23:00:00.007+01:00

Nyttårsaften for over ett år siden knakk jeg en nøtt som viste seg å inneholde to nøtter. Andreas ble med på filipine, hvor taperen skyldte den andre en gave. Jeg våknet flere ganger den natta og tenkte på "filipine", og da klokka hadde blitt såpass at det var dagen etter, sa jeg selvfølgelig "Filipine!" Jeg vant, med andre ord. Gava derimot - den har latt seg vente på.

For to dager siden kom Andreas hjem med en liten konvolutt hvor han kunne fortelle at Filipine-gava mi lå. Inni konvolutten lå et gavekort for mange av Oslos butikker og som inneholdt et beløp som burde holde shoppingabstinensene mine på godt hold en stund framover.

Jeg hadde ikke tenkt å la kortet ligge der ubrukt lenge, og i dag har det derfor dukka opp en artig liten sak som har fått sin daglige plass sammen med kamerautstyret mitt:

Nemlig en gorillapod:
(Bildet er hentet fra Gorillapod sin hjemmeside) Gorillapoden er da stativet dette kameraet står på. Et lite, lett stativ som lettvindt kan taes med overalt, og som definitivt kan brukes overalt. I kveld er det blitt testet innedørs i leiligheten:

Her har stativet satt seg rett oppi vinstativet oppå kjøleskapet. Jeg har aldri sett leiligheten fra denne vinkelen før, så det her var jo morsomt!

Vin dukker opp flere steder i huset, og denne gangen har stativet tatt plass oppå kartongvinholderen.

Dette bildet er kanskje ikke noe man vinner en pris for, men det burde stativet gjøre. Her klamrer det seg fast til håndtaket på steikovnen og både stativ og kamera sitter som støpt.

Det var utrolig enkelt å få kamera i den stillingen jeg ville, og det er så stødig at jeg nesten ikke kan tro det selv. Så jeg er meget fornøyd med resultatet av filipinegava!

Skitur på Nøklevann - og litt utenfor Nøklevann

2012-01-16T23:35:00.002+01:00

I dag har vi tatt årets første skitur! På en mandag og etter jobb...noe som er en bragd i seg selv! Det er ikke lett å finne et velegna sted å gå på ski med en hund som ikke funker noe særlig i bånd og en eier som egentlig ikke funker så bra på ski. Men da vi gikk ved Nøklevann i går, så vi at det kunne være stedet for oss. Såi kveld vi tok turen til Nøklevann og gikk på isen - uten et annet menneske i sikte.

So far, so good.... Vi er jo ikke akkuart friluftsmennesker tvers igjennom beina, og vi lærer ofte noe nytt, inkl på små, korte turer i Oslomarka. Denne gangen lærte jeg tre ting:

1: Ikke kjør fort på snø som også er dekket av småstein. Jeg klarte forståvidt å holde meg på beina der det gikk i rykk og napp, men det slo gnister ut av skia til Andreas og begges ski er en god del mer ripete nå enn de var for noen timer sida.

2: Se å få skaffa kart til GPSen fort som mulig! (vi fikk en fin turGPS av faren til Andreas til jul, men vi må kjøpe på kart)

3: Ta med GPSen uansett hvor enkel turen måtte føles på forhånd! Det er faktisk mulig å havne på ville veier selv om vi bare skulle gå på isen. Vi skulle bare følge lysløypa tilbake, men det her var av typen lysløype som deler som seg opp til flere ganger. I forsøket på å finne igjen riktig vei, fikk vi prøve oss i utforderende "ski" terreng, og vi fikk heldigvis hjelp av GPSen på telefon for å få oss på riktig spor.

Det var vel aldri noen fare for at vi hadde forblitt inni skogen der, men vi havner ofte et annet sted enn vi hadde tenkt, og vi blir fort borte litt lengre enn vi hadde tenkt fordi vi ikke skjønner hvor vi er...

Husregler

2012-01-15T22:32:00.003+01:00

For at det ikke skal være noen tvil, har vi fått familiens husregler inn i glass og ramme i løpet av helga. Reglene har fått plass med en gang man entrer stua, så da er det klart for alle som er tilstede. (Bildene er ganske gule, da jeg aldri husker å ta bilder i dagslys, og stativ og blitz har vi ikke hørt om)

For det meste lever den lille familien godt er disse reglene i hverdagen, men en gang i blandt må vi minne hverandre på hva som faktisk er regelen her i huset.

Som førskolelærerstudent føler jeg ihvertfall at jeg har klart å ta hundens medvirkning på alvor, og jeg tror hun er godt fornøyd med resultatet.

Siste semester

2012-01-13T18:10:00.002+01:00

Er det en dato jeg ser fram til mer enn noen akkuart nå, er det 30. mai, sånn rund kl 15-16. Det er tidspunktet jeg kan gå ut av eksamenslokalet og vite at dette var min siste eksamen! Dersom jeg står på fram til da, håper jeg at jeg går ut å være såpass fornøyd at denne eksamen ikke trengs å ta på nytt, og at jeg om bare noen få uker kan kalle meg utdanna førskolelærer. For førskolelærer er jeg jo egentlig allerede, det er ihvertfall det stillingen min sier at jeg er. Jeg må anta at dette blir min siste eksamen på lenge, og at fra denne dagen skal minimalt av fritiden min gå med til dårlig samvittighet.

Som en slags ytre motivasjon for å fortsette, har jeg ganske lenge holdt med på en slags nedtellig. I dag kom beskjeden om at høstens arbeidskrav er bestått, så nå har jeg jeg bare to igjen. Jeg er inne i mitt aller siste semester, og jeg har faktisk bare to samlinger igjen på skolen + en litt lengre praksisperiode. Så er jeg ferdig utdanna!! (egentlig for andre gang, men denne gangen veit jeg at det stemmer) Det gjør meg så glad å kunne si det, at man skal ikke se bort i fra at 30. mai kommer til å bli markert i mange år framover her i heimen. Og derfor synes jeg at det er både rett og rimlig at jeg fortjener å dra på den beste ferien akkurat i år!

Enda mer sommerferiedrøm....

2012-01-12T23:42:00.006+01:00

Jeg fortsetter å drømme:

De fineste alabasterkrukkene fra Kongenes Dal i Egypt

En elefant i tre fra Ghana

En bok med veldig mye inspirasjon om hvor jeg bør komme meg så fort som mulig

og en bok med enda mer informasjon om landet vi vil dra...

I dag har vi vært å snakket med en hyggelig mann fra Safaritur.no, og tro ikke han kunne komme opp med et forslag som er akkurat det vi vil ha?! Så egentlig gjenstår det bare å si "ja takk, vi tar turen vi!" Jeg håper og tror vi kommer fram til akkurat det om ikke så lenge....

Noen nyheter på soverommet

2012-01-08T21:21:00.004+01:00

Til jul fikk vi nye nattlamper, og for å sette opp dem måtte det flere forandringer til på soverommet. Veggen de skulle opp på var blitt ganske stygg, så i helga er den blitt malt på nytt. Det var egentlig litt nedtur, for jeg tviler på at noen kan se at jeg har gjort det. Fargen er nesten helt lik den som var fra før, og det var ikke meninga... Det tok meg ca en time å male to strøk og malinga kosta bare 100 kr, så jeg burde vel egentlig bare kjøpt ny, men sånt har ikke jeg tid til. Jeg hadde sett for meg at lampene skulle opp i dag, og da måtte det bli sånn. Veggen er ihvertfall ikke så klar lilla som den engang var, så jeg er ihvertfall litt mer fornøyd enn jeg var.

De samme bildene er oppe på den samme veggen, men de er satt opp litt annerledes. Bildene er fortsatt fra forskjellige reiser Andreas og jeg har hatt sammen, og nå er de satt opp slik at vi kan reise mer og få opp enda flere bilder.

Nye natlamper i gave fra bestemor og bestefar. Fine!!

Skapene er oppe og står igjen, og det betyr at vi kan begynne å bruke dem igjen. Jeg er veldig fornøyd med at de er plassert slik at jeg ikke får lyset fra vinduet i øynene når jeg sover, og senga er nesten blitt et lite rom i rommet.

Mest av alt er jeg glad for at jeg kom på at teppet jeg kjøpte midt i ørkenen i Egypt kan dekke baksida av skapene. Jeg tenkte lenge at jeg skulle kjøpe stoff eller tapet, men ingenting er bedre enn å både bruke noe jeg har fra før, og som jeg i itillegg aldri har syntes har kommet til sin rett. Men det gjør det her!

Her kan jeg sove godt!

Drømmeferien

2012-01-06T20:54:00.005+01:00

Jeg drømmer så mye om hva jeg ønsker å bruke sommerferien min på at jeg bare er nødt til å sette inn noen bilder av hva som er inspirasjonen

Ingenting er bestemt enda, men jeg veit at jeg ikke er ferdig med Afrika. Jeg ser at det kreves litt egeninnsats for å få til drømmeferien, men her må vel det eneste rette være å si "Hakuna Matata!"

Bye, bye wallsticker

2012-01-04T22:44:00.004+01:00

Det begynner kanskje å bli klart for alle som er innom bloggen en gang i blandt at jeg er veldig glad i ting. Nye ting gjør meg glad. Noen nye ting forelsker jeg meg helt i og forelskelsen kan vare lenge. Noen av tingene er jeg så glad i at det kan kalles kjærlighet og jeg ville ikke ha gitt fra meg for alt i verden.

En ting jeg en gang ble stupforelska i, var wallstickeren på soverommet.

Leiligheten var ny og jeg kunne gjøre det akkurat som jeg ville. Da jeg fant denne wallstickeren på nettet var det ingen tvil; denne skulle jeg ha! Den kosta mye og måtte bestilles fra Danmark, men dagen jeg endelig kunne hente den på Posten var en stor dag. Det var vanskelig å vente til Andreas kom hjem slik at den kunne settes opp, og jeg var så ivrig at jeg ikke hadde tid til å vaske veggen først. At det resulterte i at den istedet måttes limes på med skolelim, hadde egentlig ikke så mye å si. Den var endelig på min vegg! Det perfekte soverommet, med den perfekte wallstickeren!

Tida gikk, og det skulle vise seg at vi muligens hadde tatt et litt dårlig valg av møbleringen på rommet. Senga måtte flyttes, og det betydde at to skap ville komme foran wallstickern. Jeg ville heller flytte enn å sette to skap foran den, og gleden var på ny stor da jeg i fjor fant ut at skapene kunne legges ned slik at wallstickeren igjen kom til sin rett.

På samme tidspunkt begynte den å irritere meg. At den skulle være utgangspunkt for alle forandringer jeg ville gjøre med rommet.Men herlighet - jeg kunne jo ikke ta ned den jeg engang elsket så høyt. Den var jo "ment-to-be", den skulle prege veggen vår til vi en gang skulle flytte. Det var jo derfor det ikke spilte noen rolle om den var limt fast.

Igjen er det en del ting som må farandres på soverommet. Jeg innser at skapene faktisk ikke kan ligge, det er klin umulig å få noe som helst ut av dem. Itillegg må jeg male den lilla fondveggen. Så to spørmål har kverna rundt i hodet mitt lenge: hvor skal jeg gjøre av skapene slik at de ikke forstyrrer wallstickeren, og hvilken farge skal jeg velge skik at den passer sammen med wallstickeren?

Jeg ser at wallstickeren jeg engang elsket bare er blitt til en wallsticker som styrer alle valg som skal tas på soverommet. Den har overtatt all kontroll, men minnene som det flotte som en gang var gjør at det er ikke bare å kvitte seg med den. For noen dager siden tenkte jeg tanken før første gang: Skal jeg bare ta den ned? Dersom jeg er helt ærlig med meg selv, har den og jeg egentlig vært på vei bort fra hverandre lenge. Forholdet mellom oss begynner å bli en vane.Den bare er der, og jeg synes den er trygg å ha. Men tenk om jeg angrer? Da er det ingen vei tilbake.

I går reiste vi skapene og satte de delvis foran wallstickeren. Jeg var på vei til å ikke bry meg om hva denne wallstickeren forventet av meg, og da da selvtilliten var på topp tok jeg å løsna på en liten flik av den. "Jeg tar den ned" sa jeg til Andreas. Men jeg gjorde jo selvfølgelig ikke det. Jeg tordte ikke. Da ville det vært for sent å angre.

I dag har jeg igjen prøvd ut litt forskjellig på rommet, og plutselig var nok nok! Jeg dro i klistemerket slik at det revnet fra hverandre og jeg skjønte at dette skal jeg klare. Så nå er den rett og slett ute- ute fra soverommet og ute av livet mitt. Og det jeg kjenner er en følelse av å være lettet. Endelig er det jeg som kan bestemme hvordan soverommet skal se ut - og ikke en lilla wallsticker. Så til helga blir det fargeprøver sjekkes ut, og kanskje blir det en ny farge på fondveggen og!

Shoppe-avhengihet

2012-01-02T18:31:00.003+01:00

Jeg har tidligere skrevet om min avhengihet av sjokolade, og nå har jeg konstanstert enda en avhengihet jeg nødvendigvis må ha. Jeg deler nok denne avhengiheten med ganske mange andre, men det var først i dag jeg skjønner at avhengiheten er nødt til å være fysisk. Denne gangen handler det om å være avhengi av shopping.

Som sikkert folk flest har også jeg en plan om å kjøpe minst mulig unødvendige ting støtt og stadig. Sånn i hverdagen går dette ganske greit, jeg sørger for å gå direkte på bussen eller banen og rett hjem. Jeg går gjerne innom Bunnpris, men akkurat der inne trigges ikke shoppingbehovet. En gang i blant havner jeg i byen uten at det er planlagt, og jeg sprekker ca hver gang. For å gjøre minst mulig skade, er trikset mitt å gå innom Søstrene Grene, for da får jeg gjerne kjøpt noe jeg ikke trenger til en svært lav pris, og shoppingbehovet er blitt dekket for den omgangen.

I forrige uke gjorde det jeg liker aller best; jeg lot meg selv få noen hundre kroner til fri disposisjon på klær på salg. Og det er i slike situasjoner jeg kan kjenne på at dette handler om noe fysisk som skjer inni kroppen. Jeg kjenner at jeg aller helst bør være alene på en slik shoppingrunde for å kunne nyte shoppingen optimalt. Jeg kjenner en stor glede av å dra meg meg en haug med klær inni prøverommet for å så pukke ut en nesten like stor haug som jeg vil ha med hjem. I det jeg går ut av butikken er jeg i en skikkelig lykkerus, og den dobles i det jeg gjør samme prosedyre i en annen butikk. Når jeg har skjønt at nå har jeg kjøpt litt mer enn hva jeg egentlig syntes var greit, er det bare hoppe på første bussen hjem. I slike situasjoner finner jeg ingenting som ligner på dårlig samvittighet, bare ren og kjær glede. Og en liten stund etterpå blir jeg egentlig litt flau - går det virklig an å være så materialistisk? Men det gjør det tydeligvis....

Det andre tegnet på shoppingavhengihet kjente jeg i dag. I går beslutta familierådet at fra nå skal alle penger spares slik at vi kan få råd til den ferien vi aller mest vil ha til sommeren. Det betyr ingenting, absolutt ingenting, av tull og unødvendigheter skal kjøpes inn. Da jeg var fornuftig i går kunne jeg garantere meg selv at jeg ikke trenger klær, sko, vesker eller interiørgreier de neste 6 månedene. Det var derfor med godt mot jeg sikta mot Oslo City i dag fordi jeg skulle kjøpe et brød. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle gå direkte ned i underetasjen, men idet jeg kom innefor døra skjønte jeg at dette var en test. Jeg må faktisk gå forbi en god del butikker for å nå Meny, og selvfølge har alle butikkene svære skilt som sier "SALG! -30% -50% -70%" Jeg kjenner at jeg nesten blir uvel, og jeg veit at jeg kan ikke stoppe opp nå. Jeg tenker: "Bare gå forbi. Det eneste jeg skal kjøpe, er et brød. Kom igjen! Dette klarer du!" Og jeg går forbi et par butikker, før jeg bare måå innom å se på noen vesker. Jeg finner selvfølgelig en som er skikkelig fin til bare halvparten av det den vanligvis koster. Samtidig kjemper jeg imot meg selv. "Så svak kan du bare ikke være!" Jeg blir en slag blanding av lei meg og irritert for at jeg ikke bare kan ta den med og ta økonmoiske beskymringer en annen gang. Jeg skjønner at her er det egentlig bare å komme seg ut så fort så mulig, få kjøpt brødet, og ta første T bane til Ryen.

Så da gjorde jeg faktisk det. Men er jo innimari spent om det er fysisk mulig å ikke kjøpe noe jeg ikke trenger på 6 måneder....

Godt nytt år!

2011-12-31T16:17:00.002+01:00

Vi er på årets siste dag, og Silva har nettopp inntatt nyttårsmiddagen sin. Hun virka veldig fornøyd med at det var medium stekt ytrefilet som sto på menyen. Hun var også fornøyd med at det var så mye at hun kunne slippe å spise kulene sine. Vært lille øyeblikk drar hele familien til Langhus og nyttårsfeiring der, og med det ønsker vi alle sammen en fin kveld og ett

GODT NYTT ÅR!!

Nyttårsløfter

2011-12-30T19:28:00.003+01:00

Det er litt over en dag igjen av 2011, og det er på tide å ha det klart hva man skal bli bedre på i 2012. Min liste ser slik ut:

1: Alltid si "Hei" til busssjåføren. Jeg har egentlig gjort det noen uker allerede, men jeg skal fortsette å gjøre det. Det virker på meg som om det finnes mange busssjåfører i Oslo som sitter inne med mye sinne mens de er på jobb, og hvis et "hei" gjør dagen litt bedre for en av dem, er det verdt det.

2: Ikke spise så mye godteri. Jeg hater at jeg alltid må gå inn i et nytt år å si det, men jeg kan jo ikke akkurat skryte på meg at det har vært vellykka i år heller. Jeg har hatt noen uker innimellom det har gått bra, men målet er jo at det skal gå bra hele tida. For å være æerlig er motivasjonen for dette litt dårlig om dagen, men jeg ser jo at jeg ikke har noe valg...

3: Nesten aldri bruke vanlige bukser på jobb. Jeg skal selvfølgelig ikke gå naken, men jeg skal bruke mye mer skjørt, kjoler og lange gensere som jeg bare trenger tights under. Jeg fatter ikke at jeg har jobbet i barnehage i snart fire år med sånne stramme bukser! Jeg er i ihvertfall forberedt på dette løftet, for shoppingen for to dager siden hadde dette som mål. Så mange nye skjørt og tightser venter på meg. Å for en ny hverdag det skal bli!

Det var egentlig det - jeg veit ihvertfall at jeg ikke skal begynne å trene i år heller! Og akkurat det veit jeg skal gå bra!

Lille julaften med Zara og Silva

2011-12-23T13:09:00.005+01:00

Lille julaften tilbringes i Moelv sammen med de vakreste hundene. I dag har de vært i full fart på jordet, og nå ligger to stk hunder og slapper av på sofaen.

Så går vi rundt om den enebærbusk...

2011-12-20T21:38:00.008+01:00

...fordi i år er det en enebærbusk som får gleden av å være mitt juletre!

Jeg hadde egentlig ikke så stor plan for hvordan juletreet i år skulle se ut, men da vi var på tur i skogen for over en uke siden, lærte jeg meg å gjenkjenne et nytt treslag. På et skilt i skogen sto det "Einer" foran et buske jeg egentlig aldri hadde lagt merke til før. Jeg syntes den var fin, og etter å ha gått et stykke kom jeg over ei bitte lita einerbusk som jeg plukka med meg. Når jeg først hadde plukka en, var det ikke til å unngå at jeg rett etterpå fant en til som var finere. Også ei lita gran da...

Stikkord for årets juletre er: små, mange, lite pynt

Juletre nr 1: Enebærbusk som fikk lov å ta med hele rota i håp om et lenger liv. Dette er tydeligvis et ungt tre, for kvistene er så tynne at de knapt kan holde en kule. Men et par lette fluesopper skal det alltid holde.

Juletre nr 2: Ei bitte, lita gran som også fikk med rota. Den kom litt skeivt oppi potta, og klarer heller ikke å holde på så mange kuler.

Juletre nr 3: Den første enebærbuska jeg tok plukka. Den er uten rot og må sto i vann. Denne er jo så liten at jeg ikke har tenkt på pynt en engang.

Juletre nr 4: Dette var en liten rest av nr 4, og har fått en knøttevase og står på kjøkkenbenken.

Dette er ingen juletre, men jeg har hatt noen roser og svibler denne uka. Sviblene er på full vei til å dø, og nok en gang må jeg slå fast at jeg fikk ikke til sviblene i år heller....

Derfor bør du spare BSU

2011-12-19T19:12:00.003+01:00

I det siste har vi lurt litt på hva vi bør gjøre med BSU-kontoene våre over nyttår. Jeg klarer ikke helt å se for meg hva som egentlig lønner seg, men i dagens "Dine Penger" på VG nett kunne jeg endelig lese en kjapp, enkel forklaring på hvorfor det er lurt å bruke denne kontoen:

"Selv om du setter inn pengene siste dagen i desember, gir skattefradraget på 4000 kroner deg en rente på 27,78 prosent på årets BSU-sparing. Det er uslåelig.

4000 kroner av 20.000 kroner er 20 prosent. Men for å kunne sammenligne disse 4000 kronene med vanlige renteinntekter, må vi justere for skatt.

Skatten på renteinntekter er 28 prosent. Det betyr at man normalt må tjene 5555 kroner i renteinntekter, for å sitte igjen med 4000 kroner etter skatt, 4.000/(1-0,28).En avkastning på 5555 kroner på et innskudd på 20.000 kroner, er 27,78 prosent.

Det må du sammenligne med vanlig bankrente i dag på omlag 3,5 prosent, normal forventet avkastning i aksjemarkedet på kanskje 10 prosent og også i forhold til avkastningen på å nedbetale gjeld (lånerenten) - som altså er under 4 prosent"

Jeg tenker bare en ting: Fy søren å glad jeg er for at jeg ikke trenger å skjønne dette! Tenker vi ringer banken rett over nyttår jeg, så får vi høre hva de sier.

(Jeg er klar over at det er to måter å forstå innlegget på. Enten skjønte du teksten fra "Dine Penger" eller så skjønte du meg)

Skapet med det rare i

2011-12-18T12:48:00.003+01:00

I dette innlegge skal jeg driste meg til å vise hva som skjuler seg bak det ene kjøkkenskapet mitt.

Da vi flytta hit for tre år siden, fikk vi et kjøkken som var ca 10 ganger så stort som det vi hadde fra før, og vi hadde ubegrensa med skapplass. Ting ble satt på plass, og det ble faktisk igjen flere hyller som det nesten ikke var noenting i. Det er som sagt tre år siden nå, og på den tida har det kommet mye inn på kjøkkenet vårt. Det vi derimot ikke har gjort, er å gjøre om slik at innholdet i skapene er fornuftig plassert. Skapet jeg skal vise fra er skapet som er over steikeovnen og opp til taket. Hylla som er rett over steikeoven ser slik ut:

Det kommer kanskje ikke tydelig fram, men egentlig er dette barskapet vårt. Som dere kan se er Brandyen det siste som er blitt brukt, og resten av flaskene står bak alt dere kan se foran. Faktisk står det ganske mange flasker der, men jeg aner jo ikke hva innholdet er, for disse flaskene ser jeg jo aldri. Det dette skapet også hele tiden er blitt brukt til er lagring av dyremat. Så barskap og dyremat hører natulig sammen her i huset. Tunfisken, den oransje og grønne pappboksen er derfor Silva sin våtmat. Ekstra tørkeruller har fast plass liggene over alle flaskene som står bakerst, og da Tupperwarekverna mi skulle få plass var de enste ledige kvadratdesimeterne helt ytterst i denne hylla. I tillegg kan dere se at Wasabinøtter, Caprisonne, Sushikit og en flaske "Mer" også har fått sin natulige plass i denne hylla. Dette er også hylla hvor vi har grill og grillkull på sommeren, men hvordan det skal få plass til neste sommer aner jeg ikke.

Hylla over er faktisk hakket mer upraktisk. Fordi dette er hylla som er øverst på hele kjøkkenet, er dette også den siste som er blitt tatt i bruk. Det som trengte mer hylleplass hos oss, var mat. Så i denne hylla står altså matvarer som vi bruker jevnlig. Det er så høyt opp til denne hylla, at det i praksis vil si at det bare er det som som ytterst som blir brukt. Ting skyves lenger og lenger inn i skapet, og hva som ligger bak det vi kan se her aner jeg ikke hva er. Jeg kan faktisk ikke gjette heller, så egentlig burde jeg vel tatt en titt.

Jeg husker ikke helt hva som har stått i skapet her før vi begynte å sette inn maten, men jeg ser at det står en vannflaske til kaniner her og. Siden vi ikke har kaniner veit jeg ikke hvorfor den står sammen med maten vi bruker nesten daglig.

Jeg har lenge sett at matvarerene helt sikkert burde ha bytta plass med noen lavere hyller hvor jeg har dytta inn servietter, engangskopper, grillspyd og duftlys, men det kan jo heller være et forslag til nyttårsløfte: at jeg en gang i løpet av året har klart å rydda opp i kjøkkenskapene og plassert ting på en fornuftig måte.

Forsidepiken

2011-12-15T17:33:00.004+01:00

Er det noen hunden vår passer godt som, må det vel være å være forsidepike?

Hun ble kanskje ikke midtsidepike, men denne vakre hunden finnes på hele to sider inni bladet allikvel. Det er kanskje ikke det mest leste bladet i Norge, men det spiller da ingen rolle. Jeg ser ihvertfall at hunden vår burde ta modelloppdrag oftere.

Hilsen en hunde-mamma som er utrolig stolt av hunden sin

Irriterende ting

2011-12-12T22:20:00.003+01:00

Er mye som kan være irriterende, men noe som kommer høyt opp på lista er "å være trøtt på ettermiddagen". Hver eneste dag etter jobb er jeg stuptrøtt, men jeg kjemper i mot å sove i flere timer. Denne tida kan aldri brukes til noe fornuftig - nettopp fordi jeg egentlig bare vil sove. Hver ettermiddag mellom 17 og 21 tenker jeg: "aahh..i kveld skal jeg ihvertfall legge meg tidlig! For i kveld er jeg jo faktisk trøtt!" Og hva skjer? Rett etter at det dinger ni ding i klokka våkner jeg opp igjen. Jeg blir mer og mer våken jo nærmere midtnatt jeg kommer, og det perfekte tidspunkt for å vaske og rydde er sånn ved 23 tida. Men da har jeg jo dårlig samvittighet fordi jeg ikke allerede er i seng, og rundt midtnatt er jeg endelig klar for å sove.

Så da blir det som det må bli dagen etter - etter en natt med for lite søvn, kaster jeg bort nok en ettermiddag på å sitte hjemme å være trøtt. Mange timer bortkasta tid i uka er det jeg kaller det her - og det er utrolig irriterende!

Ved Ulsrudvann

2011-12-11T19:52:00.000+01:00

Silva på tur ved Ulsrudvann i dag

Reise-julekulene

2011-12-10T16:17:00.003+01:00

Her fylles det på med julepynt om dagen, og denne uka var det fire spesielle julekuler som fikk komme fram. Disse kulene er starten på en julekulesamling som jeg antar å ta et helt liv, og kanskje en dag har jeg så mange at de kan fylle et helt tre. I år har jeg fire, og de fikk akkurat plass oppi en stor glassvase.

Det som er spesielt med denne kulesamlingen er at kulene kun kan kjøpes på reiser jeg/vi har vært. Kula som ligger på toppen er fra London, og er nok en masseprodusert glasskule som jeg kjøpte på Selfridges. Med alt dillet synes jeg det ser ut som en kule som fint representerer juleshopping i London.

Den blå kula under er det nyeste tilskuddet, og det syns på lang vei at den har blitt med hjem fra Nederland. Ut i fra forrige innlegg om beslutningsproblemer kan du prøve å se for deg meg inni butikken, løpende rundt med ei kule i hver hånd. Den ene var en skitdyr håndmalt kule, mens den andre var en billig kopi. Orginalkula var bittelitt finere enn kopien, men ellers var ikke stor forskjell. Etter å vandra rundt lenge, tenkt fram og tilbake og fått meningene til hele reisefølget mitt, endet jeg opp med begge. Men oppi denne vasen er det selvfølgelig den håndmalte som har fått plass.

Glasskula som er nest nederst er samlingens første kule, og kommer fra Luxor (Egypt) i 2010. Dette er allikvel kulas første jul, for i fjor kunne jeg ikke finne noen plass til den. Kula er dekorert med arbisk-inspirerte tegn, og jeg synes vi var heldig som klarte å finne en så fin julekule blandt alle souvernirbodene.

Den nederste kula er en munnblåst kule som inneholder gull(!) og er fra Murano - den lille øya uten for Venezia hvor det produseres mye glass. Vi kjøpte den i Venezia i sommer.

Så det var den ene av to julepyntsamlinger jeg har som jeg synes har en ordentlig verdi. Det meste her i huset er helt vanlig pynt som bare skal skape stemning, noe som forøverig er helt greit det og.

Beslutningsproblemer?

2011-12-06T21:49:00.004+01:00

I sta prøvde jeg meg på å spørre Andreas om han ikke ville være med på IKEA. Jeg skulle jo bare inn å ha et par ting, men Andreas mente at det kom til å ta så lang tid. Etter å ha kommet hjem begynner jeg å skjønne hvorfor Andreas ikke har så lyst til å bli med meg på slike steder. Dette skjer:

Jeg kommer opp i møbelavdelingen å ser at det er halv pris på trekkene til sofaen vår. Jeg tenker: "Aaa, da kan jeg jo passe på å kjøpe trekk nå! Jeg har jo tenkt på det en stund uansett." Jeg ser på de forskjellige fargene på modellene som står utstilt, jeg kjenner på stoffet og går bort å ser på de samme stoffene på stoffprøvene. Jeg finner heftet hvor det er informasjon om priser og regner ut. "Ja, ikke så gæærn pris det her. Ja, jeg trur jeg slår til på den brune!" Jeg går tilbake, ser på den brune, og ser på de andre. "De andre er jo også fine da...men det er jo ikke de jeg skal ha. Men vent litt - har jeg egentlig til råd til det her? Kanksje jeg burde snakke med Andreas?" Jeg ringer Andreas og han han er enig at vi skal kjøpe et trekk. Jeg stiller meg i kø, og venter en stund før jeg får hjelp. Mannen sier at det er halv pris på bare noen trekktyper, så at trekket ble noen hundre kroner dyrere enn jeg først trodde. Men la gå, jeg tok opp bestilling. Men - "var dette så lurt egentlig? Jeg må nok ringe Andreas igjen" Jeg ringer, og Andreas mener fortsatt at vi kan ha trekket. "Jaja, jeg får tenke på det mens jeg går videre da..."

Jeg kommer til neste avdeling og til noe jeg faktisk skulle kjøpe, men det samme problemet dukker opp. Hva skal jeg velge? Hvilken farge? Jeg går fram og tilbake, prøver, ser på, legger i vogna, går tilbake, ringer for å få høre andres mening og etter laang tid tar jeg endelig et valg. Jeg går mot kassa, og på nytt vurderer jeg sofatrekket. "Nei - jeg ringer Andreas og sier jeg ikke tar det. Vi har ikke råd til det akkurat nå" Andreas svarer og sier at vi har nok råd og at jeg kan ta det med. Jeg sier "Ja, okey. Da gjør jeg det. Eller - da må jeg kjøre bort på lagret og henten den ut da. Nei, jeg tror ikke jeg orker det nå. Det er jo på tilbud en god stund til da. Vi kan jo dra tilbake hvis vi finner ut at vi vil ha det" Andreas sier at det kan vi, og at jeg får gjøre som jeg vil.

Så - etter å ha brukt godt over en time inne på IKEA fikk jeg til slutt betalt for fire stk varer, og vi har ikke nytt trekk i sofaen.

Veggen med bokhylla 2008 og 2011

2011-12-03T23:21:00.004+01:00

Desember 2008:

Vi har bodd i leiligheten på Ryen i to måneder, og jeg er overveldet over hvor mye plass vi endelig har fått. Jeg har nettopp fått fram julepynten, og jeg tar et bilde av veggen med bokhylla:

Desember 2011:

Jeg har lenge følt av vi vokser oss ut av leiligheten og jeg begynner å mene at vi snart trenger noe større. Det er knapt plass til å finne fram noe julepynt, men jeg tar et nytt bilde av veggen med bokhylla:

Jeg ser at det er sant at leiligheten vår er så godt som full, for bak disse bøkene ligger det også en masse ting jeg ikke husker at jeg har lagt der. Om løsningen er å kjøpe nytt sted å bo veit ikke, men vi trenger ihverfall et sted å gjøre av bøkene våre....

Første advenstsøndag

2011-11-27T21:30:00.005+01:00

Det er første søndag i advent, og da er det vel nærmest obligatorisk for meg å blogge om hvordan stua her ser ut i dag. Jeg var faktisk så dårlig forberedt i år at jeg hadde satt fram fire telys på et brett, men det ordna seg da Andreas og jeg pluselig tok en tur til Sverige og Nordbysenteret tidligere i dag. Der fant jeg det jeg leita etter: turkise adventslys:

Grunnen til det er at all julepynten min er rød, og egentlig kunne jeg tenkt meg å hatt den i en annen farge. Det er bare ikke aktuelt å bytte ut alt sammen, så jeg får heller suplere med en annen farge som gjør det litt mer spennende. I to år har det vært oransje, men i år er det altså turkis.

Sammen med to andre turkise lys, har jeg plassert den "o-store julepynten a la 2011": fluesopper.

Før har jeg alltid klint til med all julepynten jeg har allerede denne søndagen, men i år er planen å ta litt om litt. Denne jula skal jeg for første gang tilbringe romjula i Oslo, så det er ikke noe hastverk. Jeg har selvfølgelig fått litt mer enn bare lysene, og Silva fikk i dag en liten julegave på forskudd. Hun skal selvfølgelig spise maten sin fra juleskåler:

Jule-wall-stickers

2011-11-24T22:21:00.003+01:00

Selv om det er første søndag i advent om noen få dager, står ikke julestemningen i taket enda. Vanligvis er jeg nesten ferdig meg julegaver på denne tida, og julemusikken er allerede blitt spilt lenge. Men når jeg ser på kalenderen er det på tide å komme igang, og jeg tenkte det kunne være fornuftig å starte på "Søstrene Grene". Det ble ikke noe storshopping, men noen fine juleting kom da med hjem.

Så årets første julepynt er blitt plassert på døra inn til badet. Wallstickers av snøkrystaller i fine farger daler på rekke nedover. Først satte jeg de opp som ei klynge midt på - helt utrolig at jeg med utallige timer med kompisjonslære kunne finne på å gjøre det. Det såg så kjedelig ut at døra var hadde vært best uten. Heldigvis kunne det rettes på, og dette blir dermed mitt tips til dere: Tenk deg om før du plasserer mange like ting ved siden av hverandre!

Julegaveønsker

2011-11-21T21:32:00.006+01:00

Nå i disse julegavetider, er det også "lage-ønskeliste-selv"tid. Den oppgaven har etterhvert blitt nesten like vanskelig som å finne den perfekte gava, og like lite som man kan gi hva som helst, kan man faktisk ikke ønske seg hva som helst heller. Egentlig synes jeg det er et ganske begrenset område man kan velge ut ønskene sine. Hvis jeg bare skal se på materielle ting, må jeg si at mest av alt her i verden ønsker jeg meg et fint rekkehus på 100-110 kvm på Manglerud. Det er selvfølgelig ikke på noen måte realistisk å tro at jeg skal få det til jul, så kravene må senkes. Jeg kunne også tenkt meg nytt speilreflekskamera og en ny seng, men dette har heller ikke fått plass på lista.

De perfekte ting å ønske seg til jul mener jeg bør ligge under 1500 kr, aller helst mellom 50 og 500. Det bør være noe jeg trenger, men som jeg kanskje ikke trenger så mye at jeg vil kjøpe det selv. Der utgikk å ønske seg linser og gavekort på legetimer. Jeg kan heller ikke ønske meg vaskepulver og Jif Mop selv om det kunne ha vært greit å slippe å bruke penger på det. Ting man får til jul bør være noe som er litt fint eller morsomt. Innenfor kategorien "fint" er det selvfølgelig en lang liste over ting jeg kunne ha tenkt meg, men så er det det der med at jeg også bør trenge det.

Det som har skjedd nå er at det har dukket opp en ting som jeg virkelig trenger, og som jeg helst skulle hatt en fin utgave av, men som jeg føler er i grenseland for hva man faktisk kan si at man ønsker seg, og det er en dobørste.

Jeg har hatt en helt grei i stål fra IKEA, men den har nå knekt, og det er litt hastesak å få tak i noe annet. Sånn i hastverket kan det fort bli en stygg 10 kronersgreie fra IKEA, men jeg vil jo ikke ha en sånn på badet! Dette er hva jeg vil ha på badet:

Denne fine greia her er fra Vipp og koster akkurat 1500, hvilket er mitt øvrige tak for hva jeg kan ønske meg. Samtidig er det kanskje litt merkelig om alle besteforeldre, tanter, onkler og søsken skulle ha gått sammen å spleisa på den perfekte dobørsta til meg?

Alternativt kunne jeg hatt den her:

Denne er fra Eva Solo og koster ca 700 kr. Kanskje den perfekte gava fra Andreas til meg?

Jeg fortsetter og undres, og nå veit ihvertfall ganske mange at jeg ønsker meg en dobørste.

Tupperware

2011-11-20T16:34:00.002+01:00

En ny milepæl er passert i livet mitt: jeg har fått (eller kjøpt) mine første Tupperwareting! Det er nok ett sikkert tegn på at ungdomstida er over for lenge siden.

Mine Tupperwaregreier er en slikkepott som er bitte liten, og et rivjern for ost man kan sveive på. Utrolig hva man egentlig trenger, men som man bare ikke visste om!

I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å kjøpe noe på Tupperwaremøtet, da jeg egentlig ikke vil ha plastgjenstander i huset vårt (hvorfor? Det er ikke noe fint) Men da jeg så at det fantes muligheter for å gjøre osteriving til noe litt mer morsomt, kunne jeg ikke la den sjansen gå fra meg. Av alle ting jeg gjør på kjøkkenet, er å rive ost noe av det kjedeligste jeg veit.Som regel må Andreas steppe inn å ta den jobben, men nå mener jeg altså at jeg kan gjøre det sjøl.

Rivjernet ble testa for første gang i går, og i dag skulle det ut i ilden igjen. Taco sto på menyen, og for første gang i historien var å rive ost det første jeg gjorde! Det må vel bety at den er brukbar?

Nå blir jeg fort begeistra av nye ting, så det blir spennende å se om rivjernet vil bli brukt i lang tid framover. Ulempen er jo at det inneholder mange flere deler enn et vanlig rivjern, og disse delene skal både tas fra hverandre, de skal vaskes, tørkes og settes sammen igjen. Men enn så lenge er den bare morsom og etter å ha eid den i to dager får den terningkast 4.

Slikkepotten er ikke prøvd enda, så ingen vurdering av den foreløpig.

Vinterjakka på plass

2011-11-16T21:28:00.003+01:00

Da var endelig riktig jakke i hus! Eller...det vil si...det er blitt riktig jakke. For når man spesialbestiller veit man jo ikke akkurat hva som venter en... Men det som venta meg var ei jakke som på mange måter var akkurat sånn jeg hadde tenkt, bortsett fra at jeg egentlig hadde sett for meg ei som var mye tjukkere. For det var jo det som var utgangspunktet for at jeg skulle ha ny jakke; jeg skulle ha en som var skikkelig varm.

Men..man kan ikke få alt her i verden. Denne jakka satt som et skudd, og den var helt "meg". Den var veldig god, og jeg resonerte meg fort fram til at i en tjukkere jakke ville jeg også se tjukkere ut. Eller ihvertfall sånn tjukk at hodet ser ganske lite ut. Og da var egentlig ikke valget så vanskelig - dette er den perfekte jakka! Det er jo en vinterjakke, og jeg kan aldri verden tenke meg at det skal være -20 så mange ganger dager i vinter uansett.

Så nå er jeg fornøyd, lappen er revet av og jeg gå gå vinteren i møte med en Bergans Tromsø Lady Parka!

Klar for julekort

2011-11-13T21:27:00.003+01:00

I dag har vi hatt en photoshoot til årets julekort. Man skal vel ikke publisere bildene som skal brukes til det, men det er ikke enkelt å ha en haug med flotte bilder av Silva og ikke vise dem til noen. Et bilde havna akkurat på facebook, og jeg klarer ikke dy meg; et til må ut - og denne gangen på bloggen. Akkuart dette bildet kommer ikke på kortet, men det viser litt av hva vi har gjort i dag!

Røytetid

2011-11-13T19:17:00.003+01:00

Bildet er tatt for noen uker siden, men du skjønner at hunden nettopp har vært igjennom en røytetida når det er flere hundehår utenpå vinglasset!

11.11.11

2011-11-11T23:15:00.002+01:00

Det var ikke det at jeg egentlig hadde noe fornuftig å si, men sånn i siste liten fant jeg ut at jeg burde publisere et innlegg på en dato som denne. Jeg var såpass heldig at jeg fikk mulighet til å se flere sekunder på en klokke som både kunne vise at den var 11:11, og en dato som sa det var 11.11.2011. Noe sånt skjer ikke igjen med det første!

Min nye PC

2011-11-10T22:52:00.005+01:00

Jeg var egentlig ikke sånn kjempefornøyd da jeg kom hjem med den nye pcen her om dagen. PCen var sikkert fin den, men jeg bryr meg jo egentlig svært lite om hva slags pc jeg har. Det var til og med Andreas som pakka den ut da vi kom hjem, mens jeg stakk ut og lufta Silva isteden.

Nå har jeg fått prøvd den ut i noen timer, og jeg begynner faktisk å bli glad i den her. Med en gang syntes jeg den ligna veldig på alle andre pcer,

men nå ser jeg at denne pcen faktisk er så fin at den fortjener et bilde eller tre på bloggen.

Nå var det jo ikke først og fremst pga utseende denne kom i hus, og pcen indre er jo det jeg det jeg er mest fornøyd med for øyeblikket. Det første som slo meg er at denne er stille. Ingen vifte som tar av mer eller mindre absloutt hele tiden. Jeg kan sette fra meg pcen noen minutter uten å legge ned skjermen for at den skal holde fred.

Det har vel kanskje en sammenheng med vifta, men denne nye pcen er heller ikke kokvarm i bruke. Håndleddet mitt trenger ikke lenger lenger lufting med jevne mellomrom. Det som faktisk beskymrer meg på ordentlig er alt den gamle pcen nødvendigvis må ha strålamye på låra mine. Tiltross for at jeg bruker et lite databord på fanget, kjenner jeg stor forskjell, og det skremmer meg....

Og sist, men ikke minst - denne PCen er rask! Jeg kan trykke på en knapp også bare gjør den det den blir bedt om med en gang. Den er faktisk så rask at den åpner sider før jeg har trykka (hvilket kanskje ikke er så positivt, men det er vel en vanesak).

Og nå kommer det spennende - er den venn med bloggen min? Vil denne være med på å legge ut innleggene mine? Hvis du leser dette, må det jo være som selgeren mente; "denne er perfekt for deg!"

Lettlurt eller god deal?

2011-11-08T20:53:00.003+01:00

PCen min har jo som nevt ikke vært sånn som den bør være i lang tid, og i det siste har jeg jo innsett at jeg rett og slett må skaffe en ny. Den nye PCen dukker tydeligvis ikke opp av seg selv, så i kveld skulle være kvelden jeg fikk nykommeren i hus.

Min teori når det gjelder PCer er at alt som har med Giga Byte, Mega Byte, Ram, Prosessor og alle mulig andre ord ikke er noe å bry seg om. Det er ikke å ha høyest tall foran ordene som gjelder. Det er kun en ting som gjelder når det kommer til om PCen er bra eller ikke, og det er hvor ny den er. Etter et par år henger den seg, vifta går hele tida og den blir mer og mer ubrukelig - uansett hva du har brukt den til. Derfor skulle jeg ha en billig PC da jeg uansett må kjøpe en ny om et par år.

Planen var altså å dra på en elktrobutikk og kjøpe en PC til litt over 2000 kr, MAKS 3000. Kravet mitt var at den skulle klare å håndtere mailen og nettbanken samtidig. Jeg skulle ikke høre på en selger som kom til å si at jeg burde ha en som var dyrere. Jeg skulle heller ikke høre på hans eller hennes arrgument for hvorfor jeg trenger forsikring, og selvfølgelig ikke ikke betale den på avbetaling. Ikke det at det var noe fare, jeg har da aldri kjøpt en ting på avbetaling foruten leiligheta vår.

Dette skjedde:

Selgeren fant med en gang en PC til 4500 han mente var perfekt for mitt bruk. PCene i klassen under var "betydlig dårligere", "enda dårligere" og "veldig dårlig". Itillegg var det jo med en versjon av Photoshop elements inn i denne prisen, så sånn sett kunne jeg jo "trekke fra 500 kr". Selgeren lurte på om vi hadde "Norton Antivirus", fordi det gjorde at Pcen jobbet treigere. Han kunne orden en veldig god pris på et mye bedre antivirus program, slik at for under halve prisen av hva dette egentlig kosta, kunne vi betale bare 6000 kr for PCen og virusprogrammene i tre år (hvilket ble samme pris som vi pleier å betale på antivirus i dag). Dette hørtes da unektelig ut som et godt tilbud, og da "fri service i tre år" også viste seg å være inkludert, kunne jeg ikke la denne sjansen gå fra meg. Det ene lille problemet var jo at jeg hadde MAKS 3000 kr å bruke på dette prosjektet. Om jeg så bort fra virusprogrammet var det jo bare 1500 mer enn planlagt, og for å slippe å komme helt i økonomisk uføre nå rett før jul, ordner dette seg fint med tre måneders rentefri betalingsutsettelse.

Så om du vil kan du gratulere med med både ny PC og mitt første kjøp på avbetaling! Jeg skal sette "Luxfellan" på opptak i morgen, slik at jeg fortest mulig blir påmint hvorfor dette ikke nødvendigvis trenger å være så lurt som det føles ut som i dag.

Jakke-bom

2011-11-04T18:41:00.003+01:00

I snart ett år har jeg spareplan slik at jeg kunne kjøpe den perfekte vinterjakka denne høsten. En del av planen har vært å være førstemann ut i butikkene, slik at jeg kan få akkurat den jeg vil i den størrelsen og fargen jeg vil. Jeg har fulgt med i butikkene siden september, men jeg har valgt å vente til i går. Da var det gjenåpning av G Sport som ligger rett over veien og jeg visste det var muligheter for både godt utvalg og gode priser.

Jeg rakk knapt å få Silva inn igjen i leiligheten før jeg løp over til G Sport i går. Jeg hadde jo en forholdsvis klar mening over hva jeg leita etter, og dessverre kunne jeg ganske rask se at de ikke hadde noe sånt. Ei koselig dame som jobba der sa at dersom jeg visste akkurat hvilken type og størrelse jeg ville ha kunne de prøve å hjelpe meg med å få tak i en. For å være sikker på størrelsen tok jeg en tilfeldig valgt Bergans jakke bare for å se om den passa. Og ganske overaske var den jo egentlig ganske fin! Jeg ble stående og se nøyere hvordor den så ut, og dama i butikken kunne si seg enig med meg:"Den der sitter jo kjempefint! Og siden du kan stramme inn bak blir den veldig feminin og fin!" Hmm...kanskje jeg skulle prøve meg på en jakke med bobler allikvel? Jeg har jo hele tiden ment at det ikke helt min greie, men den her var jo innimari god da. Jeg spør om den finnes i en annen farge en svart, og hun finner en blå utgave til meg. "Den her blåfargen er såå fin! Jeg liker den kjempegodt" kan hun fortelle meg. Til tross for at jeg ikke eier et eneste blått plagg, måtte jeg jo si meg enig; den var fin. Jeg måtte tenke litt på det her i form av å vandre rundt i butikken med jakka i henda, inn i ett nytt prøverom som var langt unna dama jeg først snakka med, enda mer vandring og da jeg hadde gått rundt så lenge at det var rett før jeg ble mistenkt for tyveri, bestemte jeg meg: jeg tar'n!

Ikke helt overbevisende betalte jeg, gikk hjem og tenkte: "Når jeg først bruker så mange penger på en jakke er det jo fint at jeg ikke har noen som ligner". Vel hjemme ble jakka tatt av og på, av og på igjen, inn på internett og leste om både denne jakka og den jeg egentlig kunne ha tenkt meg. Jeg kjente jo at det var noe som ikke stemte her og gradvis gikk det opp for meg: Jeg har faktisk brukt 3000 kroner på å kjøpe en metallicblå boblejakke som overhode ikke er min stil og det vil aldri bli det heller. Jeg har rett og slett kjøpt en svindyr jakke jeg ikke liker!

Jeg tenker at dette her skal jeg aldri gjøre igjen. Jeg er lagd for å kjøpe ting på salg eller ting som i utgangspunktet ikke er så dyrt, og jeg forstår tydeligvis ikke hvordan jeg skal tenke når jeg kjøper et dyrt, fullprisa produkt. Jeg blir sjelden glad i dyre ting jeg kjøper, jeg syns som regel at det ikke er verdt det. Og nå kunne jeg skrive opp ei jakke jeg definitivt ikke kom til å like på denne lista.

Jeg måtte jo prøve å gjøre noe med det her og jeg prøvde å overbevise meg om at det må da vel gå an å bytte den, men når jeg blir stressa virker det ikke logisk at det går an. Jeg blir sikkert på at dette umulig kan la seg løse, og du kan kanskje tenke deg hvorfor jeg brukte lang tid på å sovne i går kveld. På jobb i dag måtte jeg fortelle om historien flere ganger som en slags terapi, og jeg håpet det de sa var rett: "Så klart du får bytta den!"

Jeg kasta meg selvfølge rett tilbake til butikken så fort jeg kunne i dag, og jeg må takke G Sport Ryen for at de har redda både helga og vinteren min. Ikke bare var det helt greit å levere den tilbake, men de bestilte den jakka jeg mest av alle vil ha. Så nå har jeg visstnok brukt like mange tusen på ei jakke jeg verken har sett eller prøvd, men denne gangen føles det ihvertfall riktig!

En hyggelig start på dagen

2011-11-01T22:08:00.002+01:00

Da jeg skulle går til bussen til jobb i går tidlig kom jeg som vanlig utpå veien sånn ca i det øyeblikket bussen skulle vært på stoppet. Det rare denne dagen var at begge bussene som går forbi samtidig nå allerede hadde nådd fram til stoppet og den første var til og med forbi. Jeg la på sprang alt jeg orket, men til ingen nytte. Da jeg hadde bussen bare noen få meter foran meg kunne jeg konstantere at dørene var og ble lukkket og at jeg ikke rakk bussen denne gangen.

Litt rart egentlig - bussen er da aldri på stoppet akkurat på minuttet og da jeg så nøyere etter hadde den faktisk gått to minutter for tidlig. I mens jeg begynte å stille klokka mi et par minutter framover (jeg slo fast at jeg nødvendigvis måtte ha bomma noen minutter under klokkastillinga i helga, for jeg stoler på at bussen er i rute) hørte jeg en mann i en bil bak meg rope på meg: "Jeg så du ikke rakk bussen. Har du dårlig tid? Du kan få sitte på med meg!"

Hvilken fantastisk start på dagen! Jeg hadde jo ikke spesielt dårlig tid (og sammen med barnelærdommen "Du sitter aldri på med noen du ikke kjenner!") så takket jeg høflig neitakk. Men herlighet - sånn skulle jeg ønske at jeg var! Jeg velger selvfølgelig å tro at han bare hadde gode hensikter, og det ble en veldig fin morgen da det viste deg at bussene jeg så heller var veldig forsinket, for rett bak på bussen jeg venta på.

Pene hunder

2011-10-30T12:35:00.003+01:00

To vakre hunder "er pene"

Silva og Zara i Moelv

(foto: pappa)

Egenandel på PCer?

2011-10-27T22:17:00.002+02:00

Etter en land tid med PC problemer begynner jeg å komme fram til at det er ikke forsvarslig med tanke på min egen helse å fortsette å benytte den PCen jeg nå sitter ved lenger.

Til tross for at PCen er flunka ny i mine øyne, dvs sånn ca 3 år, har du fuska i uendelige tider. Jeg har hele tiden tenkt at "den er jo så ny, det kan ikke stemme at den skal være sånn" i lang tid, og dermed ikke innsett fakta: Denne PCen er en drittPC og jeg kan faktisk ikke leve med den lenger.

For meg er å kjøpe ting som PC sidestilt med å kjøpe linser og å gå til tannlegen. Jeg må bruke tusenvis av kroner for å egentlig bare dekke primærbehov jeg ikke legger merke til i hverdagen når det er som det skal. Jeg kan ikke velge om jeg vil bruke alle tuselappene på dette, for hverdagen vil ganske enkelt ikke fungere om jeg ikke gjør det. Jeg har jo forarga meg mang en gang over at ikke penger som brukes hos optiker og tannlege burde støttes slik at man kun betaler en egenandel, og jeg jeg ser nå at jeg mener at dekking av ny PC også bør inngå under dette. PCer (og printere) som ikke fungerer som de skal skaper helsemessige problemer for meg.

Problemene er av en slik art at de kommer som sinne i korte, kraftige utbrudd som jeg mistenker kan føre til hjerte eller nerveproblemer dersom de forekommer ofte nok. Jeg ser at med PCen jeg nå sitter ivenfor begynner utbruddene å bli ukontrollerbart kraftige og hyppigheten stiger.

For å forklare enda nærmere hvordan disse utbruddene skjer, kan jeg si at de selvfølgelig kommer i det PCen (eller evt en printer) ganske enkelt ikke gjør som den skal. Denne PCen liker å henge seg opp på sider, gjerne etterfulgt av en tekst som sier "svarer ikke". Den liker også å lage sorte skjermbilder i utide, og rett som det er bestemmer den seg for si "Fffsssjjjj" for å deretter slå seg av. Dersom jeg i et slik øyeblikk er inne på sider som nettbanken min eller er midt i en skoleoppgave er dette mer enn frusterende. Det fører ofte til et sinneutbrudd som jeg ikke kan si å ha sett makan til i andre sammenhenger. Dersom jeg bruker en skala fra 1-10, hvor 10 er så sinna at jeg hadde kastet PCen ut av vinduet, er 9 det høyeste jeg noen gang har opplevd. I kveld tror jeg at jeg berørte nr 8 av skalaen.

Det betyr for meg at jeg snart ikke kan se en annen utvei enn å kjøpe ny. Og bare det i seg selv gjør at jeg begynner å bevege meg oppover på sinneskalen. Kanskje ikke høyere enn 1 eller 2, men jeg må jo si at det føles utrolig irriterende å skulle bruke rundt 4000 kr på å få en PC som sikkert egentlig er helt lik den jeg har. For jeg trenger ingen PC som er bedre, jeg trenger en som virker. Jeg kan ihvertfall ikke finne en god grunn til at jeg skal betale noe mer, når det for meg virker som alle PCer er laget med innlagt feil slik at den blir dårlig etter et par år uansett.

Jeg mener ihvertfall helt klart at jeg har nok argumenter til at jeg bør få en ny PC dekka av kanskje NAV eller noe, men jeg er redd for at jeg bare kan henge meg på lasset å være misfornøyd og noen tusen kroner fattigere....

Amsterdam

2011-10-25T21:16:00.016+02:00

Jeg kom som sagt hjem fra Amsterdam i går, og her er et lite utvalg av bilder fra turen jeg hadde sammen med fire venninner.

Sykkel og Street Art

Byen sett fra pariserhjul og med høydeskrekk

Ost

Sykkelby

Kanaler med båter med hagenisser

Kitsh Kitchen - interiørbutikk

Tulipanbyen har også roser

Og Kala"løker"

BOLS museum - flasker vi kan lukte på

Musikk vi kan høre på og film vi kan se på...

...og selvfølgelig drinker vi kan drikke på...

...og mye likør vi kan smake på.

En by man bør drikke øl - uansett. Også kirsebærøl.

Takk for turen, jenter!

Tre gode ting

2011-10-24T21:33:00.002+02:00

Tre gode ting:

1 - I dag kom jeg hjem etter en fantastisk tur til Amsterdam. Forsåvidt ikke en god ting at jeg kom hjem, men turen har vært en god ting. Bilder og mer fra turen kommer senere.

2 - Mens jeg har vært bortreist har PC en blitt skikkelig ordna, alt er sletta og mye er fiksa, og jeg har fått igjen den gamle utgaven av Explorer. Det betyr at "publiser" knappen virker igjen, og bloggen er oppe og går. Ja og hurra for gamle utgaver!

3 - Et par andre gamle utgaver er også bra; da jeg kom hjem i sta, så jeg at det igjen er kaste-dag i borettslaget. For meg betyr det som regel at vi får enda flere ting. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for å virkelig begrense meg, da vi ikke har plass til noe som helst. Men jeg skal love dere at det er fælt å gå rundt å se på alle de fine tingene som kommer til å bli most i en container i mårra. Flere av tinga kunne utvilsomt bli solgt for både lite og mange penger. Jeg tok med meg en av hver hjem: for lite penger kunne jeg ha kjøpt det lille 70 tallsbordet som skal få plass på balkongen til sommeren, og for mange penger kunne jeg ha kjøpt en rød Catrineholmkjele!

Gjett om en som nesten ikke tro sine egne øyne på lufteturen med hunden da det plutselig bare lå en sånn kjele som skal kastes rett foran øya mine! Det skal sies at kjelen kanskje ikke sklir rett inn i interiøret her i heimen, men det spiller virkelig ingen rolle når man kommer over en slik en - den skal nok finne sin plass!

Vintertøy og irriterende dører

2011-10-19T18:25:00.003+02:00

Det blir kaldere her i landet, og det er på tide å bytte ut sommertøy med vintertøy. Jeg har samla noe av sommertøyet i en bag, og siden jeg av en eller annen grunn hadde merkelig mye energi da jeg kom hjem fra jobb, tenkte jeg at dette var dagen for å få alt vintertøyet ned, slik at det blir orden på ting her.

Jeg tok heisen opp i 12. etg, og kom meg fram til boden. En god del ting har ankommet boden etter at vintertøyet ble satt inn, så først måtte et par store ting ryddes vekk. Bak tingene kunne jeg finne hele 5 pappesker + en koffert full av vintertøy som jeg klarte å lirke ut av boden. Da alt var ute, de store tinga var rydda på plass og hengelåsen satt på, begynte ferden på å nå 5. etasje.

Døra inn til boden hadde jeg klart å feste fast med en netting, så først ble alt bært til nr 2 (om vi ser bort fra døra inn til selve boden). Dette er en brannsikkerdør, så jeg brukte kofferten som dørholder mens pappeskene ble flyttet fram til dør nr 3. Før sikkerhetskyld har vi pakket i pappesker med forskjellig form og størrelse, slik at det var umulig å bære så mange på en gang. Derfor måtte jeg gå fire ganger ned trappa til etasjen under, og inn dør nr 4. Dette er jo også en branndør, slik at jeg fikk stablet opp eskene, klar for å ta fatt på dør nr 5. Da jeg hadde kommet meg gjennom denne branndøra, var jeg kommet til gangen i 12. og derfra skulle jeg inn dør på 6. for å nå heisrommet. Brannsikker som blokka er, er dette også en branndør som ikke kan stå åpen av seg selv. Der sto endelig heisen å venta på meg og pappeskene, og etter at koffert igjen hadde holdt oppe heisdøra, altså dør nr 7, var vintertøyet på plass i heisen. Heisen tok oss ned til 5. etg, og vi kunne åpne en ny heisdør, dør nr 8 som ikke kan stå åpen av seg selv. Derfra skulle dør nr 9 være den siste brannsikre døra, før vi endelig kunne nå leiligheten og dør nr 10.

Av en eller annen merkelig grunn var det som føltes som en positiv ekstra energi da jeg kom hjem for 20 minutter siden forandra seg en en pissur, sinna energi. Brannsikre dører er sikkert veldig fint den dagen det brenner, men når jeg skal hente vintertøyet mitt, kunne jeg godt ha tenkt meg en noe mindre brannsikker blokk. Ihvertfall - til tross sinnet, siste dør gikk ihvertfall opp av seg selv og jeg jeg fikk slengt pappaeskene hardt i gulvet da jeg kom inn. Jeg fikk ristet av meg noe sånt som "helvetesdører" idet jeg dro meg med inngangsdøra hardt igjen. Og for å være sikkert på at det skulle være en drittdør og, glemte jeg like gjerne ringefingeren igjen i døra. Så nå har jeg en stk blå negl og en haug med vintertøy stående i gangen....

God høst/vinter!

(PS! Trenger fortsatt PC hjelp...)

Teknisk problem

2011-10-18T11:48:00.003+02:00

Det har oppstått et teknisk problem som gjør at jeg ikke får til å oppdatere bloggen om dagen. Begge PCene er oppdatert, og da mener PCen at "publiser innlegg" knappen ikke virker. Så har du en formening om hva jeg må gjøre, fortell meg! Tror det har noe med "Java" å gjøre - som om jeg veit hva det er...

TV-hund

2011-10-02T18:31:00.002+02:00

Silva synes det er veldig spennende å følge med på dyrlegene på TV:

Fugl og Eva Solo

2011-09-30T22:24:00.002+02:00

Nå som balkongen er rydda og klar for vinteren, er det ikke irriterende med fuglefrø som sitter fast i teppet og fuglebæsj på stolen lenger. Nå er det bare koselig å se at det sitter 10-12 fugler på balkongen og spiser frokosten sin. Spesielt fint er det å se på dem når det sol en torsdagsmorgen kl 8:00.

Et hundehus

2011-09-28T22:58:00.009+02:00

Jeg er opptatt av at leiligheten vår skal være et fint sted å være for Andreas og meg, men det er minst like viktig at alt er tilpasset Silva. I dag har hun trengt å leke med mange forskjellige leker, og det synes. Det skal nevnes at vi ikke hart funnet fram en eneste en av disse, hun finner det hun trenger selv. Sånn sett er ihvertfall hunden selvstedig.

Silva med sin røde pipeball i liggende på puffen. Bak ligger en pipeball med snor, en tyggegreie som har vært "nedgravd" bak puta i sofaen en ukes tid nå, og en dorull som har fått gjennomgått etter at Silva har klart å fange den på badet.

I sofaen har Silva kastet alle teppene utover - noen hun gjør hver dag. Vi må ha tepper i sofaen på natta og når vi er på jobb, men Silva liker best å kaste de unna slik at hun kan ligge rett på sofatrekket. Bamsen fant hun i lekekurven sin med en gang Andreas kom hjem og hun håpet på å få med han på leken.

Silva er klar til å angripe jule-pipeleka.

Attack!!

Og der var den fanga!!

Leter vi videre i stua, kan man også finne favorittleka liggende under gyngestolen, nemlig tennisballen.

Nå ligger hunden å slapper av i sofaen, etter en kveld med mye lek med lekene sine.

Stol til pc bordet

2011-09-18T17:57:00.003+02:00

Jeg tok jo med meg på det ene og det andre hjem da det var containerdag i borettslaget tidligere i sommer. Det var ikke mye som kunne komme rett inn i leiligheta, så når vi nylig trengte en ny stol til pc bordet, var det bare å gå opp i loftsboden å velge seg ut en stol derfra.

Denne her stolen fikk bli med ned, og selv om det grønne stoffet egentlig er veldig fint, passa det ikke inn i resten av leiligheta. Nytt stoff måtte til, og denne uka ble den trukket om.

Så nå er stolen litt lysere. Trekket er i en hvitfarge som passer til sofaen, og denne stolen tar seg mye bedre ut hjemme hos oss.

Sinna redaktør

2011-09-16T17:29:00.005+02:00

En gang i blant dukker det opp et blad i postkassa vår jeg ikke skal nevne navnet på her. Hver gang jeg åpner dette bladet får jeg en følelse av at jeg har gjort noe gæærnt. I ca hvert eneste blad benytter redaktøren sin mulighet til å gi uttrykk for hvor oppgitt hun er over sine lesere. Hvert blad blir innledet med en forklaring på hvorfor bladet er så tynt og dårlig denne gangen, og det er alltid leseren sin skyld. Det lyser ihvertfall tvers igjennom at denne redaktørjobben gjør hun på ufrivillig basis - og høyst sannsynlig uten lønn. Så skulle du - redaktør av XXX - komme over dette innlegget: hvis du bruker resten av kreftene dine på å skaffe en ny redaktør framfor å kjefte på leserene over at bladet er så dårlig, er jeg ganske sikker på at det lar seg ordne til slutt.

Veit ikke om "kos dere masse" er ment med ironi eller ikke, men kanskje jeg skulle sende inn et bilde av hunden vår slik at denne damen kan sove godt om natta en stund framover.

Lysvandring langs Alnaelva

2011-09-15T22:05:00.009+02:00

I dag har det vært lysvandring langs Alnaelva, og vi har nettopp kommet inn igjen etter en ekstra koselig luftetur med Silva. Bor du i Oslo og gikk glipp av dette, er lysvandringen langs Akerselva neste torsdag. Tross en flott tur denne gangen også, tror jeg Silva forsøkte å fortelle oss at det holder med en lysvandring i året. Hun viste seg ikke som et prakteksemplar av hund i bånd i dag, men det får veie opp med jenta som sa "Shit - den der var fin!" da hun passerte vår vakre hund.

Pluselig kan man møte på spøkelser

Svartdalsparken

Avslutning i Kværnerbyen, med musikk, flammekastere, pølser og brus

Fuglemat for høsten

2011-09-11T21:38:00.004+02:00

Denne helga har det ikke skjedd stort her i heimen, men vi har ihvertfall sikret fuglene mat en stund framover. Det er da noe det og...

Loppis-tallerkener

2011-09-10T19:21:00.002+02:00

Jeg er ikke av de mest ivrige til å gå på loppemarked, men når det er på skolene rett i nærheten er det fort gjort atlufteturen med Silva tilfeldigvis går forbi der. Og tilfeldigvis har jeg med noen kroner også.

I dag var det loppemarked på Manglerud skole, og fire dype tallerkner har fått et nytt hjem:

Jeg hadde faktisk en en suppeterine i samme serien stående hjemme, så det var faktisk ikke helt tilfedlig at det var nettopp disse som fikk bli med hjem. Serviset er fra Egersund, men jeg aner ikke hvor gammelt det er.

Hjemreisen

2011-09-08T22:12:00.002+02:00

Etter jobb og fysio-time i dag gikk jeg nationalteateret stasjon for å ta banen hjem. I det jeg ankom stajonen tittet jeg på klokka: 14:58. Går det an å ha mer uflaks?? Banen min gikk for sikkert 1 minutt siden og det er minst 15 minutter til neste bane!

Jeg tenker at jeg kanskje rekker å løpe opp for å ta bussen som skal gå 50 meter lenger borte omtrent nå. I det jeg kommer opp ser jeg bussen langt der nede. Ikke sjans i havet at jeg kan rekke den... Er det mulig å løpe alt jeg kan for å håpe at jeg tar inn igjen bussen på neste holdeplass? Jeg slår det fra meg etter at jeg har forsøkt på det tidligere og avstanden er tydeligvis litt lenger enn jeg egentlig ser før meg. Jaja - ti minutter til neste buss og..hva skal jeg finne på imens?

Jeg rusler ned til Norway Designs bare for å se på fine ting mens jeg venter. Der nede kommer jeg over en bok jeg bare er nødt til å se nærmere på. I det jeg legger den fra meg ser jeg at klokka begynner å ligne faretruende mye på det som var neste t bane tid. Jeg går fort tilbake til t banestasjoen og når jeg ser på sanntiden er det ikke til å tro: Jeg mista nok en bane og det er søren meg 15 nye minutter til min bane går!

Da var det ut igjen av stasjonen, jeg begynner å vandre målløst oppover Karl Johan mens jeg tenker på hva jeg kan finne på. Jeg ser det er er mange stand for forskjellige partier man kan stemme på, og siden jeg fortsatt ikke har det klart for meg hva jeg skal stemme, er det tid og sted for å finne ut det nå. Jeg går bort til noen aktuelle partier og hører litt om hva de mener om ting og tang. Etter jeg har snakka med noen er det på tide å prøve å komme meg hjem - igjen...

Litt motvillig går jeg mot Stortinget T bane stasjon denne gangen. Jeg ser klokka begynner å nærme seg fire - hvilket betyr enda flere på banen enn da klokka var tre. Og på Stortinget går folk bare på banen og ikke av. Og av en eller annen grunn mener Ruter at det er en god ide å kjøre med halv togsett opp til Bergkrystallen. Det aner meg hva skags t banetur jeg har i vente. Jeg orker ikke forholde meg til tanken - jeg har gjort mange utgaver at hjemturen for å stå minst mulig på denne stappfulle ruta. For å utsette det uunngåelige stikker jeg innom en skobutikk og tar med meg et par sko hjem. Jeg ankommer T bane stasjonen, og denne ganger er det i det minste bare 6 minutter til banen kommer.

Og ganske riktig - det kommer et smekkfullt tog hvor sistemann som går på så vidt kommer seg innafor døra. Jeg prøver å finne en passe ok plass å stå slik at jeg kan få en følelse av å fortsatt kunne puste. Og det er da jeg virkelig skjønner svaret på det den ene politkeren spurte meg om: hva er du opptatt av?

Jeg er tydeligvis rimelig misfornøyd med kollektivtransporten i Oslo, jeg bruker tidvis veldig mye tid på å forsøke å unngå det jeg misliker - og jeg har endelig avgjort hvem som skal få min stemme på mandag.

Bursdagsgave - på forskudd

2011-09-07T19:57:00.003+02:00

Vi har kommet inn den siste måneden jeg kan få lov å kalle meg 27 år, og selv om det i utgangspunktet ikke er så mange fordeler med det, finnes det selvfølgelig minst en god grunn til å fylle 28. Jeg har nemlig fått en bursdagsgave - litt på forskudd - av min kjære samboer og hund. Og dette er ikke hvilken som helst bursdaggave; dette er den smarteste veska jeg kunne ha tenkt meg!

Det som er spesielt med denne flotte, sorte veska er at det er en fotobag. Den inneholder mer enn nok plass til mitt fotoutstyr (som er et kamera, et ekstra objektiv og en lader) + de andre tingene jeg alltid har med meg i veska. Jeg har selvfølgelig prøvepakket den, og det gikk fint med både stor lommebok, telefon, solbriller, paraply og vannflaske (og kamerautstyret så klart). Og da var den ikke i nærheten av å være verken så full eller rotete som mine vanlige vesker pleier å være.

Dette er en veske som passer veldig godt for meg som stort sett leker fotograf på reiser eller andre steder hvor jeg vil prøve å skjule at jeg bærer med meg et stort kamera. Og best av alt - jeg slipper (forhåpentligvis) å ødelegge noe av utstyret når det ligger på plassen sin.

Er du interesert i en slik eller en annen fin fotobag, gå inn på www.fotobag.no

Silvas lunsj

2011-09-03T19:30:00.003+02:00

OBS! Dette innlegget inneholder sterke bilder for nære familiemedlemmer!

Andreas og jeg er ikke helt samkjørte når det gjelder å spise det samme til middag. Vi har veldig delte meninger om hva som er god mat, noe som ofte har resultert i at jeg føler at jeg har brukt lang tid på å lage noe godt (som jeg også synes er godt), mens Andreas mener han er "mett" etter tre skjeer. Silva får derfor en god del rester og hun setter betydelig mye mer pris på maten enn min samboer. Jeg har tenkt at det kanskje er Silva og jeg jeg som bør spise middag sammen istedet, så bli vi alle fornøyde.

For å se om det kanskje kan fungere at Silva og jeg spiser sammen, fikk Silva innta lunsjen sin på et nytt sted i dag. Tydelig at hun ikke hadde sittet på denne stolen og spist før, for hun syntes det var litt merkelig. Men hun spiste opp og var veldig fornøyd med dagens lunsj!

Kolonihagedrøm

2011-08-28T18:37:00.005+02:00

Ganske høyt oppe på ønskelista mi står en en egen parsell i en av Oslos kolonihager. Den som er heldig å få det er de som har venta lengst, og vi har bare stått på ventelistene i litt over to år. Er vi heldige kan vi få om fem år, er vi ikke så heldige må vi vente i 20 år... eller et sted midt i mellom.

Mens vi venter har vi tatt turen inniom helgas høstmarked på Solvang 4

Oppslagstavle

2011-08-27T21:06:00.002+02:00

Nok en helg blir brukt hjemme på Ryen fordi jeg skal lese. Og nok en gnag har jeg lest minimalt fordi det hele tiden er så mye annet viktig jeg må gjøre. I dag måtte jeg lage en oppslagstavle.

Jeg har lenge tenkt at jeg burde ha en slik tavle, men jeg har ikke skjønt hvor den skulle være. På containerdagendagen vår fant jeg en liten oppslagstavle i kork, og jeg tok den med - sånn i tilfelle...

Og det var lurt, for i dag skjønte jeg hvor tavle skulle være. Den har fått bordplass på kjøkkenbenken. Korken er blitt tildekt av det samme stoffet som ble brukt på puffen, men det er tatt et annet utsnitt. Syns den sorte rosa passet fint sammen med svarte, grå og hvite fliser. Denne gangen har jeg holdt meg unna malekosten, og latt ramma få være slik den var. Begynner man å bli litt lei hvitt om dagen tro?

Rett etter photoshooten fikk tavla sitt første bilde på plass, og det viste seg at vi faktisk hadde noen fine arva (!) knappenåler som passa til. Små søtinger med hvite, sorte og mintgrønne hoder:)

Dagens middag: Italiensk translate-suppe med alt mulig rart

2011-08-25T18:38:00.005+02:00

I Italia kjøpte jeg en liten boks med bittesmå pastastjerner jeg tenkte kunne være godt i en suppe eller lignede. I dag tenkte jeg at jeg kunne lage middag av disse stjernene. På framsida av boksen var det bilde av noe som ligna på en god suppe + noen ekstra bilder av ingefær og sitron. "Hmm...suppe med ingefær og sitron? Ja, hvorfor ikke?" tenkte jeg. Jeg studerte bilde nøye for å prøve å avsløre av suppen kunne inneholde. Jeg avslørte noe, men da jeg snudde boksen kunne jeg med glede se at oppskiften sto der - på italiensk. Sånn bortsett fra limone, skjønte jeg vel ikke stort.

Tagliate a bastoncini le verdure, lo zenzero e la buccia di limone. Rosolate nell olio le verdure, quindi unite sesamo, rafano, zenzero, curry e la bresaola. Bagnate con il latte e cuocete 25 a fuoco medio. salate e pepate. Bollite in acqua la buccia di limone, scolatela e ripetete l'operazion due volle. Cuocete le stelline direttamente nella zuppa, quindi servite in una ciotola guarneendo con la buccia di limone.

Kanskje skulle dette være dagen jeg skulle finne ut hva Google Translate hva for

noe? Etter å ha prøvd programmet kunne jeg se at det var dette jeg skulle gjøre:

Skjær grønnsakene i staver, ingefær og sitronskall. Surr grønnsakene i olje, tilsett sesamolje,

pepperrot, ingefær, karri og tørket oksekjøtt. Hell over melken og kok over middels varme 25.

salt

og pepper. Kok sitronskall i vann, avløp og gjenta to operasjoner SKAL ønsket. Bake stjernene

direkte i suppen, da fungere i en bolle garnert med sitronskall.

Hmm...ja...det meste var jo greit. Verdt å prøve ihvertfall! Så da prøvde jeg.

Bresaola (eller lufttørka oksekjøtt som jeg nylig har lært at det er) var det ikke mye av på Bunnpris, men litt spekeskinke fikk gjøre nytta si. Det strida meg litt i mot å putte den oppi suppa og la skinka koke i 25 min, så den fikk ligge ved sida av.

Etter en halvtimes tid så middagen vår slik ut:

Den ligna ikke på bildet på pastaboksen, og hvis du spør meg er det her en gryte og ikke en suppe. Det var kanskje den rareste smaken jeg smakt på lenge, og Andreas mente han var mett etter ca 4 spiseskjeer.

Om det er italienske og norske ganer som er svært forskjellige, trykkfeil på pastaboksen eller google translate som har lurt meg, aner jeg ikke - men jeg fulgte oppskiften!

Min anbefaling er "Ikke gjør dette hjemme"

Puffen i gangen

2011-08-21T18:10:00.005+02:00

Det er ikke bare bildeveggen på soverommet som har vært helgas prosjekt. Egentlig har jeg løpt fram og tilbake hele helga, for jeg har hatt et noen jern i ilden. Å være god student har dessverre ikke vært noen av disse jerna, men jeg har gjort en del ting som er mye morsommere!

En av tingene jeg har holdt på med er å bytte ut puffen i gangen. Den har sett slik ut:

Dette er jo også en del av bacheloroppgava mi på HiO, og med alle de begrunnelsene og timene som måtte ligge bak denne puffen er det ikke bare å male over og trekke den om. Denne puffen skal få være slik den er, men den skal få en plass i bodene i stedet. En vakker dag er det svart og grønt som er fargene jeg vil ha igjen og da skal den få komme til sin rett.

Istedet har jeg gått løs på denne puffen:

Denne var en av alle tingene jeg plukka med med på containerdagen i borettslaget. Den har ikke kosta meg en krone og det finnes ingen god grunn til å la den være slik den er på dette bildet. Trekket er slitt, famla og møkkete og treverket er bare noe stygge, lakka greier. Derfor fikk denne puffen seg en skikkelig vask, den ble sparkla og slipt, og til slutt malt og trekt om.

Så puffen som nå har fått plassen i gangen er denne:

For photoshooten sin del fikk den stå i stua da lyset var litt bedre der. Den har - kanskje ikke så overraskende - fått en svak mintgrønn farge på treverket. Alt som males her om dagen blir jo som kjent mintgrønt, og denne var intet unntak. Trekket er "Rosemarie" fra IKEA.

Bilder på soverommet

2011-08-20T20:43:00.004+02:00

Jeg klarte å legge fra meg den veldig klare idèen om hvordan veggen på soverommet skulle se ut, og endte opp med at den ikke ble så ulikt slik jeg hadde tenkt allikevel. Sorte rammer ble bytta ut med hvite, en god del rammer fikk ikke være med allikvel, noen bilder bytta ramme, mens andre bilder utgikk. Itillegg har jeg flytta på hyllene - de sto midt på veggen etter at jeg hadde skap på samme vegg tidligere, men nå har de kommet seg inntil veggen. Nattlampene er blitt redusert fra to til en, og den har blitt flytta opp til veggen istedet for å være skrudd fast i senga. Bildene på veggen er som sagt forskjellige bilder av reiser/turer Andreas og jeg har vært på sammen. Kvaliteten på bildene av selve soveromsveggen er ikke veldig bra, men slik ser ihvertfall den siste veggen vår ut:

Resten av soverommet ser du her her

Jeg ble ihvertfall forholdvis fornøyd. Mye mer fornøyd enn jeg var her om dagen ihvertfall.

Kill your darlings

2011-08-16T23:04:00.002+02:00

...var et uttrykk det bare var å finne seg da jeg utdanna meg til å bli kunst og håndverkslærer. Skal ting bli bra hender rett som det er at man må innse at det som var en fantastisk ide til å begynne med - og som man har jobba mot hele veien - kanskje ikke er den beste ideen allikvel. Da gjelder det å innse at det som kanskje føles som en liten ide-baby, den man er så glad og bygger alt opp rundt, kanskje rett og slett må bli tatt livet av. En ny ide-baby må heller få komme til, men det er det hardt slag å innse.

I dag har jeg måtte innse nettopp det- at jeg må ta livet av min "darling". Helt siden jeg for evigheter siden ommøblerte på sovereommet (i mars eller noe?!?) har jeg hatt en plan om hvordan veggen over senga skal være. Der skulle vi ha mange bilder i forskjellige rammer og størrelser. Noen bilder skulle være i farger, mens andre skulle være i sort-hvitt. Jeg begynte å samle rammer fra forskjellige bruktbutikker, loppemarkeder og vanlige butikker. Bildene skulle være fra forskjellige reiser (alt fra Nordmarka til Afrika) Andreas og jeg har vært på sammen. Jeg leita gjennom gamle bilder og fant til slutt en god del jeg kunne tenke meg å ha med. Deretter la jeg opp alle rammene på forskjellige måter slik at jeg på forhånd hadde bestemt hvordan de skulle bli hengt opp. I photoshop prøvde jeg hvilke bilder som passa hvor og etterhvert fikk jeg en oversikt over akkuart hvilke bilder jeg skulle har og hvor store de skulle være. I forrige uke kunne jeg endelig få de ferdige femkalte bildene og jeg begynte jobben med å sette dem inn i rammene. Jeg får nesten kalle det "jobben" for jeg kan godt skrive under på at å sette et bilde inn i en gammel ramme ikke er i nærheten av det samme som å sette det inn i en ny. Her tok ting tid, og jeg begynner å kunne se hvordan dette kommer til å se ut på ordentlig.

Og det ser ikke bra ut.... Det er faktisk ikke i nærheten av hva jeg har tenkt meg, og alt forarbeidet har tydeligvis ikke vist meg nok nok hvordan dette kom til å ende. Så nå har jeg altså en haug med bilder inni forskjellige i rammer - og jeg begynner å innse at alt det her kan nok ikke opp på veggen allikvel. Det ser stygt ut for ideen jeg har jobba med litt etter litt siden i mars, og det er kjedelig. Men inniblandt bilder og rammer ser jeg at det finnes håp.Hvis jeg bare vrir litt på prosjektet skal jeg nok klare å få bilder opp på veggen før vi flytter (noe jeg begynner å bli veldig klar for, men det er en annen historie)!

Fuglehus til trekkfuglene fra Afrika

2011-08-15T21:04:00.002+02:00

Det er jo egentlig først i dag jeg har har pakket opp tingene våre fra Italiaturen, og nedi den ene bagen (som vi måtte kjøpe ekstra for å få med oss alt hjem) fant jeg vårt nyeste innslag av fugler"møbler". Dette fuglethuset er kjøpt inn med spesiel tanke på de trekkfuglene som bruker vinteren på det Afrikanske kontinentet og som ønsker å gjøre overgangen til Norge litt mindre brå. Jeg antar at fuglene vil kjenne igjen dette afrikansk-inspirerte fuglehuset og flytte inn der. I den turkise fuglekassa jeg lagde i vår kom det ingen fugler, men det er lov å håpe på at de blir mer fornøyd nå.

Siden det går mot høst skal fuglehuset få stå innendørs noen måneder framover, da fuglene dette er beregnet på uansett skal reise om ikke så lenge.

En søndagskveld

2011-08-14T22:26:00.002+02:00

Aller først:
Til deg som kjørte den gamle, hvite kassebilen på den nye tofelten før Espa mot Oslo - tusen takk! Takk for at du ikke gjorde meg til en overstressa, irritabelt passasjer som kunne ha lidd av store psykiske påkjenninger etter å ha vært vitne til køkjøring som ikke ligna grisen. Takk for at du hjalp alle på vei til Oslo til å holde sin plass i køen ved å legge deg i venstre fil og holde igjen den køa helt lik som den i høyre. Takk for du hindret meg å være vitne til at hundrevis av biler snike i køen foran meg og gjøre at vi havna enda lenger bak i køa. Sånne som deg skulle Norge hatt flere av - som setter folk som ikke skjønner noen ting av køkultur litt på plass. Jeg håper du fnyser like mye som meg av dama som løp framover i køa på beina for å tydeligvis gi deg noen alvorsord. Jeg anta at det var det hun gjorde da jeg så hun løpe tilbake med penn og papir for å notere bilnummeret ditt. Vit at du redda hele kvelden min, og skulle jeg en dag bli like tøff som deg skal jeg gjøre det samme - takk, takk, takk!!

Hilsen en som får fort nerveproblemer av dårlig kø-kultur

(om det skulle være noen tvil - det her er IKKE ironisk - jeg er så glad for at jeg unngikk nerveproblemene i den laaange køa fra Tangen til Minnesund i dag)

Men vi kom fram til slutt! Tilbake i leiligheta sammen med det meste av tingene våre var sommerferien. Det meste måtte bli igjen da bilen vår var stappfull (og vi var innom Jotunheimen) på vei tilbake fra sommerferien for to uker siden. Så endelig har jeg fått tilbake alle tingene jeg har kjøpte i løpet av ferien min. I en av posene lå den en stor parmasanost fra Italia, og i kveld har vi kosa oss med parmasan-vafler.

De var veldig gode sammen med rømme blanda med pepperotkrem og spekeskinke. Anbefales!

Oppskift:

4 egg
150 g smelta smør
250 g hvetemel eller speltmel
2 dl melk
2 dl vann
1/2 salt
65 g nyreven parmasan

Rømme og Pepperotkrem:
1/2 dl rømme
2 ts pepperotkrem

Bland alt og lag vafler! Jeg avjøla alle vaflene på rist før vi spiste dem, så ble de litt sprøe.

Selv om de her ikke inneholder sukker, aner det meg at de allikevel vil havne på manges "nei" liste. Heldigvis havna de på min "ja" liste.

Utprøving av nytt objektiv

2011-08-13T23:45:00.007+02:00

Vi er i Moelv og det blir tatt ganske manger bilder om dagen. Jeg er strålende fornøyd med mitt nye objektiv, og har ikke angra et lite sekund på at det ble kjøpt!!

Hvordan få råd til å kjøpe fine ting

2011-08-11T20:27:00.003+02:00

For noen dager siden fortalte søstra mi at naboen hennes hadde en båt han skulle bli kvitt fort, så derfor skulle han selge den til 10 000 kr. Til tross for jeg egentlig ikke hadde vurdert å kjøpe meg en båt (hvis vi ser bort fra at kanoen også er en båt) synes jeg dette hørtes ut som et veldig godt tilbud. Jeg så bilder av båten og da jeg itillegg fikk høre at hengeren var med, var jeg rimelig overbevist om at dette måtte da vel være en knallkjøp. Søstra mi og jeg snakka om at vi kunne jo kjøpe båten sammen, da ville det bli 5000 på hver, samt at båten helt sikkert ville bli mer brukt. Etter å ha fått tenkt meg om enda en gang, kom jeg fram at til siden jeg egentlig aldri har tenkt på at jeg trenger en båt, og at jeg i tillegg ikke aner noen verdens ting om båter, var det kanskje ikke så lurt allikvel. 5000 kr er lite for en båt, men ganske mye hvis jeg hadde endt opp med å ikke bruke den i det hele tatt. Derfor: 5000 kr er spart og dermed 5000 kr jeg kan bruke på andre ting.

Om jeg ikke skulle være overbevist om at jeg bare kan gå i butikken å handle for 5000 kr, kan jeg tenke at jeg har en del venner som har fått barn i det siste. De bruker tusenlapp på tusenlapp for å kjøpe vogner, senger, utedresser osv osv osv. Jeg har jo ikke barn, men har jo en inntekt a la den de har - med andre ord: Jeg bør ha noen tusen jeg kan bruke på akkurat hva jeg vil - og som er til meg!

Grunn nr 1 + grunn nr 2 =

Nikon AF-S DX 18-200mm VR

På bærtur

2011-08-06T23:07:00.003+02:00

Vi har vært på nok en tur i skogen i dag, og denne gangen tok vi med oss en del bokser med lokk i håp om å finne noe spisende vi kunne ta med hjem.

Vi holdt en knapp på at det ville bli både blåbær og tyttebær på oss, men vi befant oss nok ikke på hverken riktig sted eller tid for det. Hvor all blåbæra har tatt veien aner jeg ikke (er det noe som heter "blåbær-år? I såfall er det ikke det i år), men vi plukka med oss en liten skål for syns skyld. Tyttebæra får vente en uke eller to til.

Men aller mest for syns skyld, fant vi det jeg aldri trodde jeg skulle kommer over i Oslomarka - molter! Okey - det var kanskje ikke så mange, men tenkt - vi fant noen! Det ga meg virkelig håpet på at da må det søren meg være mulig å vinne i lotto og!

Vi ga egentlig opp både tyttebær og blåbær, men derimot fant vi en haug med bringebær. Det var jo egentlig det samma hva vi kom hjem med, så bringebær holdt i massevis. Vi plukka en god del ( i mine øyne ihvertfall), så nå har jeg rørt en få, små glass og putta i fryseren. Vi har jo ikke så stor fryser, så det skal ikke mange bærene til før det føles som jeg "har fryseren full" av høstens bær. Itillegg skal noen av bringebæra få bli til en del av en dessert i mårra.

Men så - da vi følte oss veldig fornøyd med dagens fangs og vi var på tur tilbake i bilen - skimta jeg noe knall gult nedi den grønne mosen. Jeg hadde funnet en kantarell! Ved siden av sto de flere små kantareller, og jeg fikk endelig oppfylt mitt ønske gjennom mange år - å få plukke min egen sopp i skogen! Jeg har jo aldri tordt å dra på sopptur, og da jeg så en artikkel i fjor som sammenligna traktkantarellen med en klin lik og dødelig look-alike, bestemte jeg meg for å aldri gjennomføre drømmen heller. Soppplukking fikk være for dem som skjønner seg på sånn. Men med den soppen jeg fant i dag var det ingen tvil - det her er en kantarell! Det er ikke mulig at det kan være noe annet. Vi leita litt til i område og endte med å få meg oss nok sopp til å kunne ha de som tilbehør til middag. Jeg har selvfølgelig søkt opp på nettet igjen for å dobbelsjekke, og når jeg ser dem kalle den skogen gull, skal jeg jammen meg si meg enig. Det her var morsomt å finne!

Men skulle vi allikevel havne på sykehus eller føle oss rimelig dårlig i mårra, så veit vi ihvertfall hvorfor. Og er det noen som drar kjensel på soppen og ser at det ikke er kantarell allikevel - ring meg så fort så mulig!

Hverdagen kaller

2011-08-03T21:52:00.002+02:00

Hverdagen er i full gang med å kalle meg tilbake fra feriemodus, og allerede på jobbdag nr 3 begynner ferien å føles ganske langt unna nå. Heldigvis er det jo fortsatt sommer - eller det er vel først nå det er blitt ordentlig sommer. Men siden hverdagen har tatt meg tilbake kjenner jeg at jeg egentlig ikke er den beste til å nyte at det faktisk er sommer.

Jeg har innsett at mitt siste studieår også er i gang, og etter å ha eid en pensumbok i hele to dager veit jeg hvordan dette året kommer til å bli. Jeg klagde til Andreas i sta fordi det allerede ikke så lovede ut - jeg fikk jeg bare lest noen få sider i går... Alt jeg klarer å se er at det er så vanvittig mye igjen! Jeg er kanskje litt dårligere tilå se at jeg mottok planen fra høgskolen først på søndagskvelden og at studiestart er 1. september. Det er virkelig det her jeg misliker sterkt med å være student - at jeg nesten hele tida er småstressa for alt jeg ikke har gjort. Men jeg får løse det på samme måte som i mitt forrige studieår - TV, internett-tull og en god del sosial omgang må rett og slett utgå i større grad fram til juni i neste år.

Men for all del - jeg har valgt å studere selv - og jeg har valgt jobben min selv - det er det her jeg vil! Men innimellom føles bare veien til det målet litt slitsom.... (og hvis jeg kan legge på en liten klage til - det blir ikke mindre slitsomt av en hodepine som snart vart en uke nå! Sånt blir jeg irritret av) Så - jeg prøver å være positiv med med mine"nye" start med studier og nytt barnehageår, men akkurat i dag virka ikke det ikke så veldig.

Svømmetak på Nøklevann

2011-08-02T19:18:00.003+02:00

Endelig - årets første bad i Norge ble tatt i dag - og det var virkelig på tide!

Silva og jeg dro ut på en ganske så kort svømmetur sammen i dag på Nøklevann. Vi fant samtidig en "nytt" badested dersom anledningen skulle by seg flere ganger i år. At jeg aldri har vært ved Nøklevann når vi egentlig bor "rett ved" er jo ganske tullete - det er jo så flott der! Vi fant en egen liten bergknaus hvor Silva kunne løpe løs, og det var en ganske så rolig badeplass i forhold de de fleste andre strender i Oslo. Nå var vel kanskje å kalle det en strand å ta i - men fint badested var det ihvertfall!

Anbefales til andre i Osloområdet som itillegg ikke har noe i mot å gå litt.

Besseggen

2011-07-31T21:53:00.007+02:00

Det begynner å nærme seg leggetid, og i dette tilfellet betyr det at årets sommerfeie er over. I morgen er det jobb, og hverdagen er tilbake. Føles egentlig litt rart - i tre uker har det virka som jeg verken har en jobb eller bor i Oslo. Men det må vel bety at jeg har klart ferieoppgaven min ganske bra - jeg har kobla ut, og i morgen skal jeg koble på igjen.

Sommerferiens siste helg er blitt brukt i Jotunheimen. Sammen med fem andre har Andreas, Silva og jeg vært på Bessheim, og i går gikk fem av oss + Silva over Besseggen. Andreas, Silva og jeg gikk denne turen for to år siden og, men den fantastiske utsikten og varierte terrenget gjorde at vi tok turen igjen - men denne gangen var vi altså en større gjeng som gikk.

Det er jo egentlig helt avgjørenede at været er rimelig greit for å få noe særlig ut av turen, og værgudene svikta oss overhodet ikke. De prøvde å lure oss med å la regnet komme nesten helt inntil hvor vi gikk, men hver gang forsvant det og vi hadde strålende sol nesten hele veien. En knallfin tur med andre ord!!

Ferie i Nord-Italia

2011-07-28T19:00:00.016+02:00

Natt til mandag kom Andreas og jeg hjem etter over en uke i Italia. Etter at ferien fikk en kraftig demper etter forrige fredag grusomme hendelser, har jeg også vært litt usikker på hva jeg skulle skrive her inne. Jeg finner ingen gode ord som ikke er blitt sagt, og jeg har egentlig bare følt for å la bloggen ligget stille. Hverdagen begynner å komme tilbake, og jeg velger å legge inn et hverdagslig innlegg om årets sommerferie.

For i ei uke hadde Andreas og jeg en flott uke i Nord-Italia sammen med svigerfamilien min. Vi startet ferien med en natt i Bergamo, før vi hadde en uke i Peschiera ved Gardasjøen. Vi hadde i tillegg en natt i Venezia, og jeg vil virkelig anbefale hele område. Her er en del bilder fra turen:

Bergamo

Peschiera

God is

Gondoler i Venezia

Masker i Venezia

Markusplassen i Venezia

Båt-buss-tur på Canal Grande

Venezia

Båttur på Gardasjøen

Sirmione ved Gardasjøen

Lunsj i Garda

Sprizz Aperol

Takker hele reisefølge for en flott uke - og en spesiell takk til Siri og Gjermund!

Tur med to hunder

2011-07-14T17:47:00.003+02:00

Feriemodusen står på for full styrke og denne dagen har vært en fin og vanlig feriedag. Dagen er blitt brukt på stranda (med sol!) og ellers har det skjedd svært lite.

Fordelen med å ha ferie i Moelv er at her går jeg tur med to hunder på en gang:

Nok et bilde av Silva - bare fordi hun er vakker

2011-07-13T00:02:00.003+02:00

Dette innlegget skulle egentlig være et innlegg om starten på ferien min. Jeg har i all høyeste grad hatt en fin start på ferien, men jeg klarer ikke å komme opp med at godt blogginnlegg om det. Litt skrivesperre, samtidig som jeg følte for at det burde komme en oppdatering akkurat nå.

Derfor gjør jeg som jeg har gjort noen ganger tidligere - jeg setter ganske enkelt bare inn et bilde av familiens vakreste hund:

Ferie og modne tomater

2011-07-09T12:16:00.002+02:00

Første feriedag starter med innhøsting av tomatene våre. De er rett og slett blitt modne - tro det eller ei!

Og modne tomater ble til frokosten min i dag. Mulig jeg ikke er den rette til å bedømme disse tomatene, men det føltes ut som om de var de beste jeg har smakt noen gang.

Sommerdag

2011-07-04T19:30:00.002+02:00

Denne dagen har vært akkurat slik en solfylt sommerdag i Norge er.

Dagen starta med mange varmegrader og lite klær på vei til jobb. På jobb gikk vi tur til Aker Brygge (med barna, så det her inneholder hverken vin eller øl), og tilbake i barnehagen kunne vi nyte sola og at vi var like mange voksne på jobb som det var barn i barnehagen. Barnahagen stengte tre kvarter før normalt, og det var ingen tvil om hva jeg skulle bruke min ettermiddag på. Ha fri og ut i sola!!

Bussturen hjem gjorde meg enda mer sikker på valget, men jeg skjønte også at her trengs det vann å ligge i nærheten av. Jeg tror han som kjøpte inn de nye bio-bussene i Oslo glemte å ta med aircondition som ekstrautstyr, for her snakker vi tidenes varmeste busser. Jeg satt helt i ro, med det minste man kan ha av klær uten å være uansetendig, mens svetten rant. Det var bare en ting å gjøre i det jeg gik av bussen. Jeg løp innom butikken for å kjøpe drikke, stressa meg inn i leiligheten for å skifte til strandklær, mens Andreas bestilte pizza. Vi kjørte til byen for å plukke den opp, før vi tok turen opp til Sognsvann. En og en halv time etter at jeg var ferdig på jobb kunne jeg endelig stå på stranda med pizzaen ved min side og jeg var klar til å innta ettermiddagenes siste soltimer. Og det var sånn ca da det skjedde - det som skjer ca hver gang jeg har brukt 1-2 timer med stress for å komme meg til stranda - sola forsvant bak skyene! Det verste var at jeg visste innerst inne at dette kom til å skje - lenge før jeg kunne skimte en eneste sky. Det er akkurat som skyene veit at jeg er på stranda og tenker at det er på tide å titte fram. Så igjen - og som alltid - på igjen med klærne, sitte på stranda på trass en god stund, før jeg bare må innse at dette bare blir kaldt og kjedlig.

Kjære værgud - kan du være så snill å beholde sola hele dagen når du først har tatt den fram?

Blomsternytt

2011-06-30T17:01:00.003+02:00

Da er det på tide med en liten blomsteroppdatering igjen.
Fingrene veksler veldig mellom å være lys, lys grønne, til å ha en overraskene klar grønnfarge. Vi har hatt noe mindre heldige prosjekter i år, men nå ser det ut til at det går rette veien her. Bildet under er før og nå av blomsterkassene på balkongen:

Jeg veit ikke om å skryte av at stemorene blomstrer og vokser som bare det gjør særlig inntrykk på litt mer drevne plantefolk, men jeg er allikevel veldig fonøyd! Det er lurt å satse på noen enkle bomster slik at det ikke tar motivasjonen min helt.

Itillegg til blomster har vi hatt et (flere) forsøk på å få egne tomater. Forsøk en gikk som tidligere nevt rett i døden. Planta levde maks en uke, før det ble gjødsla ihjel. Forsøk to var en plante som nærmest vokste oss ut av huset. Den ble nesten like høy som meg da da den knakk. Vi har den fortstt, men kjempeplanten har bare klart å gi en en bitte liten grønn tomat. Forsøk tre var en plante vi fikk av pappa. Den var liten, men hadde allerede fått noen små tomater da vi overtok den. Nå har den fått flere tomater og jeg hadde vel egentlig aldri trodd at tomatene ville bli røde noen gang, men nå ser det faktisk ut som de har tenkt å bli røde allikevel!

Det siste innslaget som "beviser" mine grønne fingre, kom som en stor overraskelse. Jeg hører folk sier at orkideene deres blomster gang på gang som om det er den enkleste sak i verden. Jeg har prøvd alle triksene, men det har bare resultert i orkideblader. Jeg har hatt tre orkideer i mitt liv - den ene spiste Ida opp og de to andre er noe bladgreier som jevnlig har fått vann. Den eldste fikk Andreas av meg da vi hadde vært sammen i et år, så det vil si for over tre år siden. Bladene har vokst som bare det, og det vokser stadig ut sånne rare, grønne stilker. Den har blitt pynta med en jukseblomst i mange år, men her om dagen kunne jeg oppdage at den ene rare stilken faktisk var en ordentlig stilk med skudd!

Så her har tydligvis den tre år gamle orkideen vår tenkt å blomstre igjen! Det gjør meg mer enn glad, for endelig kan jeg tro på symbolikken av blomstene Andreas og jeg har gitt hverandre som noe bra. Jeg liker egentlig veldig godt å få blomster, men har litt problemer med at blomstene fra Andreas til meg meg dør (eller motsatt).... Men den her hadde ikke tenkt å gi seg så lett! (så jeg banker mange ganger i bordet nå for at ikke denne dør!!)

Silva-savn

2011-06-28T21:08:00.005+02:00

I helga som nettopp har vært, var Andreas og jeg i bryllup i Bergen (eller Øygarden for lokalkjente), og siden det passer dårlig for en liten hund å både være med å bryllup og å være alene hjemme i 3 dager, ble Silva sendt til barnevakten sin torsdag kveld.

Den beste barnevakten for Silva er i Moelv, og av praktiske årsaker skal hun være der helt til fredag. I dag er det bare tirsdag og vi har snart hatt to hele dager i Oslo uten hund. Ut av de to dagene har jeg merket at det er sant at jeg elsker den hunden! Andreas og jeg jeg pleier å tulle med at Silva er midtpunktet i familien og hovedfamiliemedlemmet, og selv om jeg har mistenkt det lenge, så har nok det aldri bare vært tull.

Jeg savner Silva helt utrolig mye, og jeg skjønner liksom ikke helt hva jeg skal bruke dagene til. Det blir liksom meningsløst å gå tur uten henne. Andreas og jeg vurderte om vi skulle ta med oss grillmaten vår å grille et annet sted enn hjemme i dag, men uten Silva var det ikke noe vits dra noe annet sted. Vi har snakket om at vi glad Silva bare er på ferie og ikke er død.

Jeg jobber mye med foreldre som synes det er vanskelig å gå fra barnet sitt i barnehagen, men selv om jeg ikke har barn, skal jeg vedde på at jeg veit ganske mye om hva de snakker om! Første gangen vi reiste fra Silva gråt jeg, men selv om det ikke lenger kommer tårer når jeg blir adskilt fra henne, så tenker jeg utrolig mye på henne. Jeg kunne ha ringt mamma og pappa to ganger om dagen før å høre om hva hun har gjort, og uansett hva de svarer smiler jeg fra øre til øre når jeg hører dem fortelle om dagen hennes.

Det er ihvertfall godt å vite at Silva har det veldig bra i ferien sin, og i dag har jeg fått et par bilder av Silva som har lært seg et nytt triks mens hun har vært borte:

Se hvor flinke Silva og Zara er! Kommandoen er "vær pen!", og det er ikke disse hundene dårlige til! Gleder meg til å se triksene live, men mest av alt gleder jeg meg selvfølgelig til å se Silva.

Sånn avslutningsvis kan jeg si at hvis jeg bare tenker meg om, har jeg ingen problemer med å forstå hvorfor hunden vår har utviklet seprasjonsangst. Det kan se ut til at miljøet kan ha påvirket henne litt!

5 1/2 år med kanin er over

2011-06-21T18:29:00.003+02:00

Dette er blitt en merkelig dag. Dette er dagen da vi sluttet å ha kanin.

Ida kom inn i livet mitt for ca 5 1/2 år siden, og for litt over to år siden fikk vi Erik. Etter at Ida døde i høst har vi vært veldig i tvil om hva vi skulle gjøre med Erik. Han var liksom Ida sin, og han har ikke vært spesielt interesert i oss. Silva har holdt skepsisen hans ved like ved å skremme han i både tide og utide. Han har endt opp med å være mye alene, og selv om han har hatt fri tilgang på hele balkongen, stua og kjøkkenet føler jeg ikke at det holder for å gjøre han til en lykkelig kanin.

På søndag tok vi steget - vi begynte å lete etter et nytt hjem til han. Vi ville han skulle få et hjem som er bedre enn det han har nå, og jeg tror vi har vært veldig heldige. Jeg kjenner jo ikke dama som kom å hentet han i dag, men hun ga meg et veldig godt inntrykk. Hun hadde mye erfaring med kanin, og hun ønsket at Erik skulle flytte sammen med en annen jentekanin som hadde et stort utebur. Dette er jo akkurat hva jeg har drømt om for han! Hadde vi hatt hage, skulle jeg gjerne hatt noe lignede selv. Det gjorde valget veldig enkelt for meg (og oss), og det var med et godt hjerte jeg lot han reise fra oss i dag. Jeg er sikker på at han får det godt!

Så nesten 6 år med å hele tiden ta hensyn at jeg har en fri kanin løpende rundt, merker jeg at det har blitt en vane for meg. Det var veldig rart å legge en ledning på gulvet uten å observere den, og minst like rart da jeg i sta kastet det ytterste laget på salaten. Nå er det ingen krise om vi glemmer å lukke soveromsdøra (før betydde det en stk kanin under senga som knagde hull i det den måtte finne under der), og fra nå kan jeg sette både kurver og planter på gulvet. Det her er veldig merkelig!

Nysydde strandmadrasser

2011-06-20T21:46:00.005+02:00

Et lite miniprosjekt ble nettopp avsluttet. Jeg har egentlig vært nesten ferdig ganske lenge - men det er som listene som aldri kommer opp i nyoppussende hus - den siste bitte, lille finishen blir gjort lenge etterpå. Så i mitt prosjekt var det et par sømmer som har stått igjen et par uker nå.

Jeg skulle egentlig trekke opp igjen strandmadressene vår. De er slitte og stygge, og det ville sikkert ha kostet en brøkdel å bare kjøpt nye, men så enkelt skulle det ikke gjøres. Jeg kjøpte et par typer stoff som jeg likte, og mens jeg var i gang lurte jeg på om ikke strandmattene ville bli bedre om jeg puttet vatt inni istedet for strandmadrassene. Så da gjorde jeg det istedet. Strandmadrassene ligger fortsatt like stygge i boden, men oppe i leiligheten har vi fått helt nye liggeunderlag.

Bortsett fra at jeg ikke klarer å sy en eneste fin, rett søm, var dette et ganske enkelt prosjekt. Vatten inni kommer fra en IKEA dyne til 19 kr som er delt på begge madrassene og stoffet er jo bare som et sengetrekk. Det er sikkert enda smartere å bruke voksduk som laget som skal treffe bakken, men jeg kunne ikke finne noen voksduk som passet da jeg var på shoppingrunden min.

Med svarte hånkler oppå, skulle dette passe sammen med de fleste bikiniene mine og den fine kurven jeg kjøpte i Ghana;) Viktig å mache!

Så nå venter vi bare på sol og strandvær!!

Nordmarka for viderekommende

2011-06-19T18:54:00.004+02:00

Jeg skal ikke skryte på meg at hverken Andreas, Silva eller jeg er viderekommende når det gjelder å gå i Nordmarka, men akkurat i dag har vi gått en tur jeg mener bør kvalifisere seg som det.

Våre fem (!) timer i marka startet ved Hammeren i Maridalen. Det første som skjedde var selvfølgelig at vi kom innpå en annen sti enn vi hadde planlagt, men det gjorde egentlig ikke noe. Vi fortsatte på stien vi var, og ganske tidlig så vi oss ut en runde vi kunne ta. Igjen var vi dårlige kartlesere, som gjorde at vi overså stien vi skulle ta av på, noe som gjorde at vi kom mye lenger opp enn vi egentlig hadde tenkt. Når vi først hadde kommet så langt opp, bestemte vi oss for å gå enda lenger og prøve å finne ei hengebru vi hadde lest om kvelden før.

Et stykke før Bjørnholt, forsto vi at brua vi leita etter ikke var tegna inn på kartet. Vi antok at den måtte ligge langs en umerka sti som som vidt var prikket inn på kartet. Vi tråkket oss igjennom busker og mange trær som lå tvers over stien, før vi var så heldige å fant denne brua:

Dette er ei skikkelig hengebru som henger 20 meter over elva som renner under. Brua er bygget i 1949, og jeg dårlig at det ikke fantes en eneste merking rundt brua. Om den i det hele tatt fortsatt er i bruk ante jeg fint lite om, men jeg kan love at den svaiet! Jeg følte at høydeskrekken min var til stede for å redde livet mitt denne gangen, men jeg trosset den ved å tenke "gå -gå -gå!"

For vi skulle over. Vi hadde bestemt oss for å fortsette på den umerka stien ned til Ullevålseter. Faktisk synes jeg det i seg selv var ganske dristig når vi hadde klart å ta feil av kartet to ganger bare samme dag. Den umerka stien viste seg fort å være en skikkelig gjengrodd sti, og store deler av veien var det vel egentlig ikke noe sti i det hele tatt. I en time gikk vi gjennom lyng, myrer og busker, og hvis du lurer på hvordan i all verden vi klarte å treffe Ullevålseter når vi garantert havnet utenfor stien mange ganger, skyldes det at stien fulgte kraftledningene.

Jeg har vært noen turer i marka før, men dette var første gangen at jeg følte at vaffelen vi kjøpte på Ullevålster var skikkelig velfortjent! Så fem timer etter at vi startet, kom vi tilbake til Hammeren. Og med tanke på at vi vanligvis bruker mye tid på pauser, så må jeg avslutte med å si at i de fem timene var det faktsik svært få pauser, og de vi hadde var over rimlig fort.

Så her i huset er familien veldig fornøyd med dagens innsats, og ingen av oss har tenkt å flytte noe særlig på seg resten av kvelden.

På vinmonopolet

2011-06-17T17:13:00.004+02:00

I går, på Vinmonopolet:

Jeg skal betale en hvitvin, og i det jeg finner fra kortet mitt strekker mannen i kassa seg for å se på det. Jeg gir han kortet, og han ser på legitimasjonen før han skal til å gi meg kortet tilbake. Han tar det tilbake til seg selv og begynner å granske det nøye.

Jeg: Det står 83.
Mannen i kassa: Ja. (pause) 24. i 9?
Jeg: Ja
Mannen i kassa: (ser enda lenger og enda nøyere) Er du født 24. 9?
Jeg: Ja
Mannen i kassa: Men da fyller du ikke 18 før i september.
Jeg: Ehhh....jeg blir 28. Jeg er 27 nå.

Så var det greit allikevel. Jeg fikk vinen, og jeg var strålende fornøyd med at jeg tydeligvis ser ganske så ung ut. Slik gjør dagen bra for en som er livredd for å bli gammel!

Student Hilde vender tilbake

2011-06-14T12:34:00.002+02:00

Jeg hadde samla opp mye kamplyst ovenfor høgskolen i løpet av helga, men nå viser det at jeg kan bruke energien på moe annet. HiO hadde heldigvis gjort en liten feil, og jeg har fått studieplass allikevel. Så i august bærer det i gang med siste del av utdannelsen min - heldigvis!!

Drømmen om en brukbar uteplass

2011-06-13T18:54:00.002+02:00

Som dere kanskje har skjønt er jeg glad i balkongen min, men den har virkelig sine mangler. Nå skinner sola igjen, men balkongen er fullstenig ubrukbar. Det blåser der ca hele tida - om det er vindstille i hele byen, kan jeg allikvel være sikker på at det er vind på balkongen. Og det hjelper ikke hvor mye sola skinner ute, når ingen av solstrålene treffer balkongen. Det eneste vi kan gjøre gjøre er å kle godt på oss, sette oss og ut se rett på naboblokkas balkonger som ligger i solveggen. Det er tydelig at det var en veldig varm periode den gangen vi var på visning her. Den gang (i 30 varmegrader og sol) syntes jeg at det hørtes helt topp ut å ha en balkong i skyggen.

Nå derimot drømmer jeg så mye at det gjør vondt om at jeg en gang kan få en egen hage. En hage som ligger i solsida og med muligheter for å skjerme deler av den for både vind og regn. En hage som ingen kanin skal ha fri tilgang på alt som heter blomster.

Dessverre sitter jeg ikke på en million for mye om dagen, for det er dyrt å kjøpe seg hage i Oslo. Så jeg får fortsette å dagdrømme meg bort i den fine og brukbare hagen jeg kanskje en gang skal få, imens jeg sitter innendørs og ser på sola ute.

(vi har vært ute i dag selvfølgelig, men innebærer mer innsats enn å tusle ut i hagen eller balkongen)

Herregårdskroen

2011-06-12T17:15:00.004+02:00

Jeg mener jeg har skrevet et innlegg om Herregårdskroen for en sommer for en eller to år siden, men jeg gjør det igjen. For dette er virkelig stedet som er verdt et besøk om du er i Oslo en solfylt sommerdag!

Stedet ligger godt skjermet i Frognerparken, og du kan ikke se det fra hovedløypa. Om du kommer fra hovedinngangen, gå inn til venstre rett før brua. Der ligger en kafe (som muligens også hører til Herregårdkroen), men gå bare rett igjennom dette. Følg en smal sti med masse busker på hver side, og plutselig er du der. Et nydelig sted - midt i parken - som alltid er solfylt (om det er sol i utgangspunktet vel å merke). I motsetning til andre flotte steder som sola treffer, får du faktsik plass her nesten hele tida, siden stedet ikke synes fra turistløypa. Her er det stille, fine omgivelser, god mat (som er litt dyr) og god service. Best av alt, er det dette et veldig hundevennlig sted. Servitørene kommer med en skål vann til hunden med en gang, og i år kunne jeg se at de også hadde en liten hundemeny inni meny (visstnok bare en ting å "velge", men det er dobbelt så mye som de fleste andre steder)

Så både Oslofolk og turister -anbefales!!

Et lite tips om hvordan få flere utdannede førskolelærere

2011-06-11T00:12:00.004+02:00

Det sytes og klages over mangelen på kvalifiserte førskolelærere i spesielt Osloområdet, og jeg skal selvfølgelig si meg helt enig at det er et problem at det fortsatt er altfor mange førskolelærere som har dispensajon fra kravet om førskolelærerutdanningen.

Men jeg lurer på hva som egentlig blir gjort for å gjøre noe med dette?
Kunnskapdepartementet mener at de har iverksatt tiltak som blandt annet flere studieplasser for å få flere utdannet, men jeg lurer på om ikke det er noen som et eller annet sted i systemet har oversett en enkel og rask metode for å få bort noen av dispensajonene.

Så kjære Høgskolen i Oslo eller dem som måtte sitte på pengene til deres :

Hva med å la førskolelærerstudenter som nesten er ferdig utdannet få fullføre sin utdannelse? Hvorfor mener noen at det er logisk at førskolelærere som er på disp og under utdanning skal mangle 30 studiepoeng i gud veit hvor mange år før de skal få fullført utdannelsen sin?

Når jeg først sitter her og er lettere irritert kan jeg jo gi en nærmere forklaring på min irritasjon: som en del veit fullførte jeg videreutdanning i småbarnsped i vinter, og dette er 30 stp av en videreutdannelse som tilsammen har 60 stp. Av en eller annen grunn er studiet lagt opp slik at man må søke to ganger - selv om studiet på et måte hører sammen. Alene gir ikke studiene noen annet enn poengene, og de fleste som går der, gjør dette for å bli førskolelærere. Nå har opptaket til min andre og siste del vært, og det ser ut til at HiO ikke er i nærheten av å ha nok plasser til å ferdigutdanne alle som har fått starte på småbarnsped. Hadde HiO lagt opp studiene sine litt annerledes hadde jeg vært ferdig utdanna nå, men nå ser det ut til at det kan ta mange år før jeg får fullført. Jeg skal selvfølgelig ikke bare bruke bloggen min for å lette trykket for min irritasjon - jeg er ikke i nærheten av å være ferdigsnakket med HiO i denne omgang, så det går jo an å håpe at det er mulig å krangle seg inn på et studium.

Så jeg sier bare; slutt å klag på føreskolelærermangelen og prøv å gjør noe effektivt og lurt for å gjøre noe med det!

Gratis loppis!

2011-06-07T22:12:00.006+02:00

I dag er den store ryddedagen i borettslaget. En komprimator kommer i morgen, og i dag kan alle sette ut saker og ting man ikke trenger. Andreas og jeg har også benytta anledningen til å rydde og kaste litt fra boden, men det er ikke for å bli kvitt skrot jeg har sett litt fram til denne dagen.

Vi har selvfølgelig skaffa oss mye mer i dag enn vi har kasta. Dette er jo som et stort, gratis loppemarked! Men på dette loppemarkedet er det ikke mange folk, og de fleste som reiser rundt å plukker ting er noen som er ute etter helt andre ting enn hva jeg vil ha.

Vi har jo lufta Silva et par ganger i dag, og begge gangene har det blitt med noe nytt inn. Det første som ble med inn var noen blomsterpotter.

Jeg har også funnet noen kurver som jeg kan putte ett og anna oppi.

Og se på de fine stolene!!

Og det var ikke bare to fine stoler - det var en til!

Et til slutt, som gjorde at jeg nesten ikke kunne tror mine egne øyne: en puff (som jeg har vært på leting etter en stund) og en fantastisk koffert!

Så det var en lykkedag - shopping som ikke koster noen ting!! Hvis du lurer på hvor vi skal gjøre av alt det her, er det er veldig godt spørsmål. Stolene tror jeg faktisk kommer rett til boden. Jeg drømmer veldig tydelige drømmer om vårt store nye hjem (nei, vi skal ikke flytte på ordentlig)
og disse stolene passer godt inn der. Da kan jeg pusse de opp slik jeg måtte ønske når den dagen kommer. Puffen skal jeg nok pusses opp så fort så mulig, så den skal få være i leiligheten fra første stund. Kofferten må jeg vel klare å finne en plass til, og blomsterpottene skal fint få passe på noen av planetene våre. Itillegg lå det litt småtteri oppi puffene som sikkert blir gjemt å hyller og skap.

Så jeg trenger nok fortsatt et større hjem ja.....

Ut på tur - aldri sur (i Jotunheimen)

2011-06-05T23:21:00.013+02:00

Jeg kan vel starte med å si at overskriften her overhodet ikke er noen selvfølge. Jeg har vært på tur i Jotunheiem før, og den gangen var sur en veldig god beskrivelse av meg. Turen som gjorde at jeg har holdt meg langt unna både Jotunheimen og toppturen kan du lese mer om her.

Siden denne episoden snart er to år gammel, er den på ingen måte glemt, men jeg syntes Jotunheimen fortjente en ny sjanse. Sett borti fra den stusselige utsikten på vei opp til Galdhøpiggen, mener jeg at Jotunheimen er et fantastisk sted å være. Denne gangen hadde vi planlagt en liten rute som ikke inneholdt noen 2000-meters topper, men heller en liten kano.

Noen har sagt til meg at vi er så flinke til å være på tur. Denne langhelga har jeg erfart at det er en veldig stor forskjell på å være flink til å være på tur og være flink til å dra på tur. Andreas og jeg hører nok til kategorien over de som prøver å være flinkt til å dra på tur, men vi har vist oss ikke ikke være særlig flinke på turen. Så har du noen gang planlagt en flott tur og den viste seg å bli litt annerledes, kan du jo fortsette å lese vår historie fra helga så kanskje du kjenner deg igjen.

Den starta på torsdag. Alt var pakket og klart og vi dro fra Moelv. Ved halv tre tiden nådde vi vannet vi skulle padle fra. Planen var å padle noe jeg antok å skulle ta et sted mellom 2 og tre timer, for å deretter slo opp teltet og gå tur derfra dagen etter. Det som ikke var en del av planen min var at det skulle blåse ganske mye denne dagen. Jaja, litt vind kan vel ikke skade - vi pakket kanoen klar og satte av gårde.

Det var bare det - vi har så godt som ingen kanoerfaring, og den har aldri vært fullpakka. Bølgene slo høyt oppover båten og vi hadde vel det man kan kalle svært liten kontroll. Foran meg satt en hund som peip og skreik og jeg kjente pulsen bare stige. Her ute hadde jeg verken tenkt å dø eller legge ut på svømmetur i iskaldt vann med 50 -60 baggasje (inkl kano). Så vi hadde egentlig ikke noe valg - vi måtte inn igjen... Å padle tilbake hvor vi kom fra var helt uaktulet - å padle mot bølgene ville aldri ha gått. Vi gikk i land, og jeg var veldig takknemlig at vi hadde en nødplan i bakhånd. Vi skulle nemlig padle langs et vann hvor det også gikk en vei, nettopp pga at noe sånt kunne skje. Så da var det "bare" å få kanoen og all baggasjen opp til veien og hente bilen. Avstanden opp til veien var blitt betydelig lengre enn der vi gikk ut fra, og jeg kan love deg å bære en skittung kano gjennom steinrøyser, bekker og myrer ikke er å anbefale om du ikke se spesielt interesert i å bære store, tunge uhåndterlige ting i ulent terreng.

Det ser kanskje ikke langt ut til vannet, men det var langt nok. Kanoen, Silva og jeg ventet til Andreas kom tilbake med bilen.

Deretter satte vi kanoen på taket og vi kjørte bort til stedet vi skulle sette opp teltet. Vi hadde jo sett for oss at vi skulle ligge nede ved vannet og det ble det sånn.

På en vakker strand i Jotunheimen, med vinden blåsende fra alle kanter, hadde vi funnet et teltsted som lå kjempefint til for alle som ville se på oss fra hyttene som lå rett bak. Klokka var rundt 6 og der satt vi inni teltet. For utenfor kunne vi ikke sitte, siden det blåste iskaldt.

Etter en stund i teltet gikk vi oss en kort tur for å få igjen varmen. Da vi kom bittelitt oppi fjellet og kjente all all vind var borte og så mange fine teltplasser som var mer skjerma, kunne vi angre på at vi hadde satt opp teltet midt på ei forblåst strand. Så vi traska ned igjen og kl 10 på kvelden pakke vi sammen hele teltet.

Og kl 23 var endelig teltet på plass, for andre gang denne dagen. Så da vi endelig kunne ta kvelden satt vi igjen med følelsen at vi hadde gjort svært mye denne dagen for å ende opp med nesten ingenting. Men som overskiften sier - jeg var aldri sur! Jeg var bare svært fornøyd med god teltplass og at vi både levde og var tørre.

Fredag var heldigvis mer på vår side. Vi gikk videre opp i fjellet og hadde mulighet til å se mer av Jotunheimen. Her får du ikke se de vakreste Jotunheim-bildene du finner i bøkene og postkortene, for de som har tatt dem har garantrert vært på en tur jeg hadde hengt langt bak og vært svært sur. Vi fikk sånn passe god utsikt, men et terreng som var helt perfekt. Ikke for bratt og ingen irritertende steinrøyser. Vi kunne bare vandre på noe viddelignede greier - helt alene. Og det var akkurat sånn jeg ville ha det!

Vi gikk heller ingen tur som var så lang at jeg kan skryte hemningsløst. Turen var var overkommenlig for både barnefamilier og pensjonister. Og da jeg kjente at gnagsårene begynte å komme, ja, da kunne vi bare snu og gå ned igjen. Så utolig mye bedre enn å tenke at "gnagsår får være gnagsår - jeg skal på toppen!"

Dagen etter følte vi at vi burde bruke kanoen siden vi hadde tatt den med. Men Jotunheimen var ikke helt på kanoens side, og vi reiste ned igjen. Et sted mellom Beitostølen og Fagernes fant vi et fint vann og mye sol, og kanoen ble satt ut.

Vi fiska (uten napp) og gikk i land på andre sida av vannet for å drikke kaffe. Og det var da vi skulle gå opp i kanoen for å dra tilbake at Andreas fikk merke hvor fort våt man blir når kanoen velter.

Men vi var heldigvis forberedt igjen, og hadde med oss skift, så ettter litt tømming av vann og skifting av vann var vi tilbake på kanotur og bilen.

Så etterhvert var vi tilbake i Moelv, storfornøyde med en tur som kanskje ikke hadde vært helt etter planen!

Litt plantenytt

2011-05-31T23:53:00.005+02:00

Jeg fortsetter å jobbe iherdig med det jeg håper en dag skal bli grønne fingre, og nå om dagen har jeg Andreas med på laget. I dag har vi hatt en liten flyttedag for flere av våre planter.

Noen av de som måtte flytte var fem små tagetes. Pottene var bittesmå og ekle, men nå har de fått nye, større plastpotter.

Nestemann på flyttelista var tomatplanta. Etter at vi bomma stygt med gjødsling slutta vi å søke råd om hvordan man behandla tomatplanter. Etter en tur i Moelv og jeg fikk se pappas tomatplanter skjønte jeg vi egentlig skulle ha knipet av skuddene som har kommet. Vår plante ser tydeligvis ikke helt ut som en ordentlig tomatplante. De skal være små og fyldige, men det er ikke akkurat ord som beskriver vår plante. Den er veeldig høy og spinkel, men det vokser og ser bra ut - og i dag kunne vi faktisk skimte den første tomaten!

Det er nok flere grunner til at vi ikke har knipet av skuddene. Den ene er at Andreas mener at det høres veldig merkelig ut at en plante skal være avhengig av at mennesker kniper av skuddene for å klare seg (han har lest litt mye Darwin). Det andre er at vi er veldig glad i alt som vokser og vil helst ikke ta livet noe. Det synes også på solsikka som er plantet med vilje (for det har sikkert kommet 40 stk gjennom uhell, som jeg ville ha kalt det i barnehagen). Denne solsikka ble planta i en potte hvor det hadde dødd mange basilikumspirer, og etter at solsikka har kommet opp har to stk basilikum våknet til liv igjen. Disse for selvfølgelig leve videre sammen med solsikka. (se under)

Til slutt hadde vi en storflytting av plantene. Tomatplanta måtte ned på gulvet da den var blitt så høy, og siden vi er et hjem med spesielle behov for planter på gulv, har den + solsikka fått litt netting rundt seg. Så her i huset burer vi plantene inne, mens kaninen får gå løs - hvilket jeg synes er rett og rimlig da jeg er rimlig sikker på at det er Erik som verdsetter friheten mest.

Jeg som var så glad for å få buret til Erik ut på balkongen, også er plassen hans erstattet med dette. Jeg skal innrømme at det ser ikke særlig bra ut, men så lenge både plantene og dyra har det bra, så får interiørinteressen vike....

Delmål en - check!

2011-05-28T14:01:00.003+02:00

Det er en gelde å meddele at delmål en av løpeprosjektet mitt er nådd! Målet om å løpe en eller anna gang i løpet av uka begynte å henge i en farlig tynn tråd i dag, da det er mistanke om dårlig form i morgen og motivasjonen var heller laber i dag tidlig. Litt sånn: "Men jeg hater jo i løpe! Jeg hater å bli sliten! Hvorfor satte jeg meg egentlig et sånn mål? Men nå har jeg kjøpt de skoa da...."

Så til tross dårlig motivasjon, tok jeg på meg treningsklær, fylte opp vannflaska, hekta selen på hunden og ba Andreas være klar til å åpne opp til vi kom hjem da jeg antok at å ha med nøkler på turen garantert ville irritere meg på en eller annen måte (enten skrangle lyd, gnaging eller et eller anna irriterende jeg ikke klarte å komme på). Alle irritasjoner var nå ryddet av veien, og jeg var egentlig litt spent hva kom til å bli denne gangen. For det er nemlig alltid noe som er irriterende eller vondt som gjør at jeg tenker at "det her - det gidder jeg ikke!"

Men til min store overraskelse gikk turen veldig bra! Hunden var omtrent i samme form som meg, jeg hadde nok vann og nok klær. Eneste stedet jeg fikk litt vondt var tanna som iset av vannet (hvilket ikke hadde noen ting med jogginga å gjøre) og litt mye vind i øra, men det ornda seg med å trekke hårbåndet ned. Det som var mest irriternede var bare at jeg bli veldig sliten, men det var jo noe av poenget.

Så her sitter jeg og er rimelig fornøyd med dagens innsats, tross det var en kort løype med en god del gange innimellom (men det er sikkert 2 år sida jeg har løpt sist). Etter en varm dusj kjenner jeg at nå er jeg ganske klar for å starte på delmål to - jogge to ganger i uka. Kanskje den planen får en ørliten sprekk allerede i neste uke pga en mulig fullbooka uke, men uka innholder fysisk aktivitet på en annen måte, så den er godkjent.

Klapp på skulderen til meg og min gode treningskamerat!

Bursdagbarn og joggesko

2011-05-23T22:07:00.002+02:00

23. mai er en dag som er preget av bursdag i familien vår. Både pappa og Silva fyller år, og siden Silva er den enste av dem som bor med oss i Oslo er det henne vi har gjort mest stas på i dag. Det var vel strengt tatt ikke en bursdagsfeiring å skryte så veldig av, men teltturen i helga inngår i feiringa. Itillegg har hun fått bursdaggava si for en måneds tid siden i form av en redningsvest. I dag besto feiringen av en middag som innholdt viltpølse, hundekuler, hundepate og kjøttdeig. Til dessert var en skive med ost. Lufteturen ble tatt på Majorstua hvor vi var innom et par hundeparker og hun tok noen svømmetak i ei fontene. Barna i barnehagen mente at hun burde få flagg på dagen sin, men det har visst ikke blitt til at jeg har fulgt opp forslaget deres. Nå ligger bursdagbarnet og hviler og ser egnetlig fornøyd ut med dagen allikevel.

Gratulerer med dagen, pappa og Silva!

I anledning begge bursdagen så jeg en mulighet til å gi meg en gave og. Jeg har kjøpt meg joggesko. Og - hold dere fast - jeg har tenkt å jogge med dem! Jeg har lenge tenkt at jeg burde ta en joggetur igjen, men til nå har unnskyldningen vært at jeg ikke har joggesko (hvilket er sant). Motivasjonen min har egentlig vært litt lunken, men merka at med en gang det var nye sko i hus, ble jeg brått mer motivert. Utrolig hva litt shopping kan gjøre! Så nå er planen: løp ihvertfall en gang i løpet av uka. For alle som har kjenskap til mine tidligere treningsplaner er dette et mål og en bragd som er mer en stor nok i første omgang. Så er jo håpet at jeg skal fortsette å jogge i neste uke og. Så nå kan vi jo lage en liten gjettekonkuranse for oss selv - hvor lenge holder jeg ut denne gangen? Mitt forslag er hemmelig...

Silva og jeg på teltur i Rælingskogen

2011-05-22T15:43:00.004+02:00

Denne helga var det Silva og jeg som har vært på tur, mens Andreas har vært hjemme. Sammen med seks andre jenter og en hund gikk vi i går innover i Rælingskogen og til Ramstadsjøen. Med en pose turmat, sjokolade, rødvin, whiskey og vafler stekt på bål, kan Silva og jeg slå fast at dette var en vellykka tur!

Fuglerasisme

2011-05-19T19:49:00.002+02:00

Rasisme er når man ser på en rase som mindreverdi iforhold til en annen rase, og er noe folk bør spare seg for. På et område må jeg allikevel innrømme at jeg er rasist, og det virker egentlig som om det er sosialt akseptert også.

Jeg liker rett og slett ikke de store fuglene som er på balkongen vår. Grunnen er ganske enkel bare fordi de er store og det en stor fugl måtte føre med seg. Jeg blir så irritert når jeg ser at vi har hatt besøk av en at kaller jeg dem "drittfugler". Og hver gang jeg har omtalt dem som drittfugler er det ingen som har stoppa meg og ment at jeg ikke har noe grunnlag for å kalle dem det.

Men innerst inne veit jeg at jeg er den som tar feil. De store fuglene er jo på ingen måte noe slemmere enn de små. De er helt sikkert like sultne som dem også. Og på steder det kun er store fugler godtar jeg dem. Jeg synes det er hyggelig å mate både duer og ender. Men det er kanskje ikke duer og ender som er fuglene jeg misliker mest heller. Dersom jeg tenker meg nøye om tror jeg at det egentlig kun er snakk om kråker, skjære og måker. Jeg håper alltid at de andre fuglene får maten isteden for dem. Disse store fuglene har aldri gjort meg noen ting annen enn å irritere meg. Og med den holdningen kan jeg ikke snakke meg fra at jeg er en fugle-rasist.

Så jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg hadde blitt like glad når jeg ser at det er storfuglen som har inntatt balkongen -

men store drittfugl - slutt å kom å spis opp all maten fra småfulgene mine og slutt å kast fuglefrø over hele balkongen!! hssssjjj!!

17. maifeiring

2011-05-17T20:25:00.006+02:00

Selv om det fortsatt er noen timer igjen av 17. mai, har Andreas og jeg forlengst avslutta dagen. Noen timers 17. maifeiring har gjort meg mer sliten enn en oppspilt fireåring. Men feiringen har vært flott, og vi starta dagen med frokost hos oss.

Jeg starter med bildet av kakene, som Lise og Marianne hadde vært så snille å laget. (Jeg klarer ikke å flytte bildet lenger ned i bloggen, så derfor får de lede inn til frokostbordet)

17. mai er dagen for champange (eller Asti i vårt tilfelle) til frokosten.

Jeg ble nok en gang minnet om at leiligheten vår ikke er spesielt stor, men med litt samarbeid klarte vi å både plasserer 12 stk og samtidig klare å hente mat. Etter frokost tok vi turen ned til byen, og ble minnet om at der var det jo egentlig ikke stort å gjøre dersom man ikke ønsket å kjempe til seg en plass på en cafe. Søster, Andereas og jeg tok derfor turen opp igjen for en grillet middag, før jeg egentlig bare landa ut på sofaen og fikk resten av inntrykkene igjennom TVen.

Gratulerer med dagen!!

Et lite minne om Ida og en "ny" hund

2011-05-15T23:37:00.002+02:00

17. mai nærmer seg, og da er det vårrengjøring på alle måter. I dag har noe av vårrengjøringen vår vært preget av at vi har dyr i hus.

På kjøkkenet er det et lite åpent rom under komfyren som vi sjelden er under. I dag ble Ida gamle "lekekasse" dratt fram, og jeg ble påmint at da vi mistet Ida, mista vi også makuleringsmaskina:

Silva er inne i en røyteperiode, og hun trenger definitivt en oppussing om dagen. Ulla bare detter av, og der ser ut som vi snart kan lage oss en ny hund av ulla hun har mistet hittil i denne perioden:

Ha en fin uke, og en fin 17. maifeiring!!

Stopp tyven

2011-05-11T22:40:00.002+02:00

Da jeg kom hjem i dag, hang dette oppslaget i gangen:

Det noen ting som slår meg da jeg leste dette.

1 - Her gjelder det tydeligvis å passe på balkongen min! Andreas ble også veldig beskymra for vår nyankomne tomatplante og en selvdyrka solsikke, men heldigvis er de godt plassert på innsida av vinduskarmen. Takk og lov for at vi har alarm, ellers er det ikke godt å vite hva denne tomatplantas sjebne kunne ha vært. Men selvfølgelig - de andre plantene på balkongen er tydeligvis fritt vilt nå..!!

2 - På en annen side: her snakker vi om den søteste innbruddtyven jeg har hørt om. Tyven som setter livet på spill i det han/hun klarter opp på balkonger som raver mange meter over jorda for å få tak i de fineste blomstene. For siden tyven kun har tatt med seg blomstene og ikke blomsterkassene må jeg anta at tyven utelukkende er ute etter de finestene blomstene. For min del ville jeg heller prøvd meg på et innbrudd på et lite hagesenter dersom å stjele hageplanter hadde vært min greie.

3 - Hva skal egentlig vaktmesteren gjøre med denne tyven som ikke han som ringer vaktmester kan gjøre? Men godt å vite at vi tydeligvis har vårt eget borettslagpoliti da (som ligger under billettkontrollørene, som ligger under vektere, som ligger under politi i rang)

Enda mer balkongstemning

2011-05-09T20:56:00.002+02:00

Min stolthet om dagen er balkongen, og hadde det ikke vært fordi den stort sett ligger i skyggen hadde jeg sittet der stort sett hele tida. Istedet deler jeg heller nok et par balkongbilder:

Fuglene mine har fått enda et fuglehus. Dette ble kjøpt på Ullared og fuglene spiser masse mat fra det!

Enda en oversikt - nyhter fra sist er da fuglehuset (med flagg siden bildet ble tatt i går), og en ny kunstig blomstrende plante. Så selv om jeg ikke er der ute altfor ofte, er det mye plante, fugle og kaninliv!

Så nå skal Andreas og jeg ut i "hagen" å ta et glass rødvin og nyte 18 varmegrader kl 9 !

Siste episode: "Sukkerertene"

2011-05-08T12:11:00.004+02:00

Tiden da sukkerertplantene vokste og lykken sto i blomsterpotta er over, og i dag tok vi et endelig farvel. Av en eller annen grunn ser det ut til at gjødselen kun har tatt knekken på sukkerertplantene, og ikke solsikkene og gresset i potta. Men i dag ble gress og solsikker uten rot tatt ut og gitt til Erik, og de døde sukkererter ble kasta sammen med en god del av den übergjødsla jorda.

Silva tok en siste titt på plantelivet før alt ble røsket opp.

Det ville ha vært for ille om denne anti-begravelsen skulle ha vært slutten på livet i potta for denne sommeren. Sukkerertenes tid er forbi, men samtidig åpnes muligheten for nytt liv.
Jeg er heller ikke en som liker å kaste ting det er liv i, så jeg tok et godt grav rundt rota til til våre to gjenlevende sukkererter og de største solsikkene. Etter at potta var fylt opp igjen med ny jord, ble enden av potta brukt som en redningsstasjon.

Tre solsikker og to sukkererter (den ene klarte jeg å brekke under redningsaksjonen, men den er ikke død enda, så den får sto) har fått sin egen lille plass med klartepinner og hyssing. Da gjenstår det bare å se hvordan de klarer seg nå....

Og skulle det vise seg at de ikke klarer seg, har resten av potta fått nye frø i dag. Sukkerertene er døde, og for meg ville det bare ha vært trist å sådd nye som skulle være erstatter for de gamle. Istedet har potta nå fått erteblomster - så den blomstrende søstra har bare overtatt plassen til den spiselige broren.

Så måtte hell og lykke følge disse nye frøene!

Episode 4: "Sukkerertene"

2011-05-05T22:33:00.002+02:00

Etter en telefonsamtale med mamma og pappa i dag, begynte jeg å få en mistanke om hva som har tatt knekken på plantene våre. For det viser seg jo selvfølgelig at tomatplanta holder på å ta kvelden og...

Det er ikke det at jeg skal legge skylda på noen andre her, men jeg hadde virkelig ingenting med den gjødslinga å gjøre, og jeg spurte Andreas om han hadde lest bakpå flaska før han gjødslet - noe han mente han hadde. Nå har det altså vist seg at Andreas hadde skumlest bakpå flaska. For der det står 1/4 kork utblanda i en liter, hadde Andreas forstått som at hver bittelille sukkerertplante skulle ha 1/4 hver. Om med 11 bittesmå planter som sikkert kunne ha delt 1/4 kork, har da fått nesten tre fulle på en gang - og uten noe særlig vann.

Så da er ihvertfall saken oppklart - selv om det ikke gir oss plantene tilbake.

Episode 3 "Sukkerertene"

2011-05-03T22:13:00.004+02:00

Det er en sorgens dag i sukkerertenes hjem i dag. Denne episoden av "Sukkerertene" er nok den som ville blitt kalt "et vendepunkt" i en analyse.

Spenningen og forventningene til sukkerertene har steget de siste dagene. Plantene har vokst, jeg har luka og Erik har fått det overflødige i potta. Jeg har plassert potta såpass høyt at det ikke er mulig for Erik å nå tak og vi har begynt å forberede erteplantene til å flytte ut på balkongen. På lørdag kjøpte vi netting for å skille erte-planter og kanin og samme dag ga vi plantene en snor slik at de kunne slynge seg rundt. Både Andreas og jeg har hjulpet plantene og slynge seg, og når jeg har sett på det andre som spirer å gror i leiligheten har jeg tenkt: "jeg er glad jeg har sukkerertene - de vokser i allefall!"

På Plantasjen på lørdag ble det som nevt kjøpt inn uteplanter og netting, men det ble også kjøpt en ting til. Andreas sin betingelse for å være med var å få velge en egen plante, og den utvalgte ble en tomatplante. Jeg hadde liten tro på at det noen gang ville komme tomater på den, men Andreas er bestemt på at det skal komme tomater! Sammen med tomatplanta har også Andreas vist ekstra mye omsorg for våre små plantebarn, og sukkerertene er ikke lenger bare min greie. Det er blitt en familieting - og fram til i dag var hele familien lykkelig og så en god fremtid i møte.

Det er utrolig det som har skjedd med plantene - vår ekstra store kjærlighet til dem har ført til at vi har lest på internet om hvordan planter skal trives ekstra godt, og i går gikk vi på Bunnpris - kun for å kjøpe gjødsel. Vi gjødslet alle våre små, og jeg hadde knapt kommet inn døra fra jobb i dag da Andreas sa: "Jeg tror ikke sukkerertene tålte gjødselen!"

Og ganske riktig, da jeg kom inn i stua var dette det som møtte meg:

Det som fortsatt står igjen i potta er et par heldige planter som ikke sert ut til å ha reagert enda og plantene jeg tror er solsikker og som jeg har latt stå.

Jeg kjente jeg ble ordløs og kvalmen kom. Jeg mistet matlysten og måtte bare sette meg ned i sofaen og prøve å finne noe som kunne ta tankene mine vekk fra de døende plantene. Det er jo lenge siden jeg har sådd dem - det er ikke bare å så nye. Våre sukkererter ser ut til å ha gitt opp kampen mot gjødselen.

Egentlig overraska det meg litt hvor lei meg jeg skulle bli av å se plantene slik. Måten jeg trøstet meg selv meg var å tenke "Hilde - det her er bare planter, det er jo ikke et menneske (eller dyr) som er død" Og det hjalp jo heldigvis å tenke det - for det hadde tross alt vært verre!