lørdag 29. desember 2007

Nyttårsløfter

Det nærmer seg nyttårsaften, og det er på tide å ha nyttårsløftene klare. Jeg har stort sett de samme løftene hvert år. Det er kanskje ikke så utradisjonelle at det gjør noe, men de er bra.

1 - Slutte å bite negler: Dette løftet har jeg droppa de siste årene, og jeg har tenkt å droppe det i år og. Mest fordi jeg veit at det er klin umulig. Jeg har prøvd utallige ganger - både 1. januar og andre dager i året, men det går rett og slett ikke. Som regel pleier jeg å "slutte" når jeg kommer i en situasjon som gjør at nå jeg. Sist gang var i Ghana. Etter en dag på barnehjemmet var fingra mine så vanvittig skitne at tanken på å putte dem inni munnen var uaktuell. Så da slutta jeg. Det gikk greit i noen dager. Men så begynte de å bli (i mine øyne) lange og irriterende. Så jeg starta forsiktig å rive dem av. Men etter en dusj tenkte jeg at "nå er de jo rene - jeg kan bite av bare det mest nødvendige" - også gjorde jeg det. Og akkuart som da jeg skulle slutte å spise godteri - da var det gjort - jeg beit negler igjen... Så det nederlaget gidder jeg ikke ta igjen akkrat nå.

2- Spise mindre godteri: Det lyder kanskje kjent - jeg begynte jo egentlig med dette løftet for ca en måned siden - og det gikk jo ikke. Så jeg må egentlig begynne helt på nytt igjen, for i jula har det virkelig sklidd ut. Problemet er at hjemme ligger det en svær boks med godteri - og Ann Helen mente at jeg var tynnere enn hu, så hu kjøpte store mengder godteri til meg til jul. Så jeg må bli kvitt dette før jeg kan starte på'n igjen. Så derfor begynner dette løfte å gjelde sånn i februar-mars.

3 - Begynne å trene: Andreas meldte seg inn i SATS da jeg dro til Ghana, hvor planen var at jeg skulle melde meg inn når jeg kom hjem. Pga mye å gjøre sånn rett før jul, er planen altså å begynne nå rett etter nyttår. Det gjelder å ikke finne unnskyldinger til å ikke dra - så derfor har jeg valgt å trene på treningsenteret som ligger et minutt unna oss. I tillegg har jeg takke nei til ettermiddagsjobbing - for da veit jeg at det første det vil gå utover er treninga. Så ja - jeg har tenkt å begynne å trene! Men - jeg godtar ikke å betale noe innmeldigsavgift - så mener de at jeg skal gjøre det, så venter jeg bare... Dessuten fikk Andreas en fin sekk da han meldte seg inn - så får ikke jeg det, kan det væra det samme!

4 - Å bli snillere: Det siste løfte er det samme som jeg har hatt hvert eneste år de siste åra. Litt fordi det er bra, og litt fordi det ikke er så lett å se om jeg har mislykkes. Også vil jeg heller aldri bli god nok til det. Muligens et latmansløfte, men det er det jeg liker best!

Så godt nytt år!

mandag 17. desember 2007

Dagens lille glede

Som fast leser av Mirakels blogg, har hun med jevne mellomrom skrevet om det lille i hverdagen som gleder henne. Når jeg har tenkt å gjøre det samme, burde jeg vel sikkert ha tatt en tilfeldig dag og tenkt de små, bra tingene som har skjedd, men jeg velger heller å skrive i dag, nettopp fordi jeg la merke til en slik liten ting. Egentlig var det vel ikke så lite, for jeg ble nærmest sjokkert - jeg sto halvveis og måpte - samtidig som jeg følte en stor glede inni meg. Jeg hadde egentlig gitt opp håpet om å se noe slik, men nå har jeg fått tilbake trua på at en av de små tingene, som har irritert meg mye, endelige kanskje også kan forbedre seg i Norge.

Jeg snakker selvfølgelig om å stå på riktig side i rulletrappa. Generelt står folk så mye feil i rulletrapper, at til og meg jeg har begynt å stå feil! Jeg skammer meg virkelig, det er flaut at jeg ikke har klart å følge opp min egen hjertesak, men i dag fikk jeg som sagt trua på at rulletrappene i Oslo kan bli et bedre sted å være.

Episoden skjedde på formiddagen i dag, og jeg gikk at t bana på Stortinget stasjon. Vi var ganske mange, så selv med to rulletrapper som skulle føre oss til bakkenivå, så var det dømt til å bli koas. Eller kanskje et indre kaoa. For utenifra ser det jo ikke så ille ut om en eller annen dust har stilt seg dønn stille på venstre side i trappa. Det er han bak - som faktisk har det travelt - som opplever kaoset. Det finnes ingen mulighet til å komme forbi, kanskje vil han kommer for sent til jobbintervjuet eller toget? Om ikke direkte koas - så ihvertfall et høyt stressnivå.
Men igjen altså, her på Stortinget stasjon, skulle man ikke tro at folk ikke hadde gjort annet enn å stå riktig i rulletrapper. På hele høyresida, fra topp til bunn, sto folk sirlig plassert nedover, mens venstresida var helt klar for de som ville gå opp trappa.

Så nå håper jeg bare at dette var et tegn på at samfunnet er i forandring. Folk har det rett og slett travelt, og da må vi bare rette oss inn deretter. Jeg tror selvfølgelig ikke noen som leser dette innlegget gjør noe så tett som å stå stille på venstre sida, så jeg veit at dere blir like glad som meg for denne nyheten.

torsdag 13. desember 2007

Et regnestykke som ikke går opp

Jeg husker godt en gang på barneskolen når mattelæreren spurte oss: hvor mye er 6 - 9? Jeg husker like godt at jeg tenkte: "Det går ikke an!" Men mattelæreren vår mente at det skulle vi lære en gang. Jeg nekta å tro at det gikk an før jeg en dag lærte det. Sånn senere i livet er det veldig sjelden jeg har hatt bruk for å regne slik på minus sida. Helt til nå. Jeg veit det muligens kan være litt i grenseland om hva man bør blogge om, men jeg velger å dele dette regnestykket fra virkeligheten med dere.

Det hele starta med at jeg kom hjem fra Ghana med rundt 7000 igjen på kontoen. I et lite øyeblikk følte jeg at det var ganske mye. Jeg begynte å ane at det kanskje ikke var så mye allikvel da jeg etter fem minutter på gardermoen hadde brukt over 1000 kr. Jeg kom hjem til Moelv og det var på tide å kjøpe julegaver. Jeg veit ikke akkurat hvor mye penger jeg bruker på det, men noen tusen er det sikkert. Selv om jeg på dette tidspunktet hadde innsett at det som starta på 7000 skulle vare til midten av januar - for å få en liten lønning - så vente til midten av februar før det endelig vil dukke opp en ordentlig lønning, hindra det meg ikke i et svakt øyeblikk å bruke noen hundre kroner i katalogen til hennes og mauritz. Det føltes så logisk der og da- jeg trengte jo et par-tre skikkelige gensere - for jeg har faktisk ikke så mange fra før.... (og gleden var også stor da jeg endelig kunne hente pakka i dag!)
Jeg skulle tilbake til Oslo, og jeg vil her benytte anledningen til å skylde på NSB for litt av grunnen til at dette regnestykket ikke helt kommer til å gå opp. 270 kroner fra Moelv til Oslo!! Kommer jo hvor som helst i Europa for samme summen! Noen vil kanskje si at dette ikke burde overraske meg - jeg har kanskje kjørt denne strekka et par ganger før - og nei...det overraska meg kanskje ikke, men jeg føler litt at jeg blir straffa for å ikke være student lenger...
Og i Oslo koster det å bo - selv om jeg er heldig å kan dele husleia med Andreas, blir det jo noen tusen ut der og. Også kan jeg gange det med to, for jeg skal jo bo her i januar også for de samme 7000 kronene.

Jeg har kanskje ikke satt meg ned å regna sånn skikkelig på dette, så jeg veit ikke hva fasiten vil bli, men jeg har regna ut såpass at jeg veit at det vil stå en minus foran tallet. Egentlig er det ikke summen som er det mest intresante for meg heller - det er hvordan jeg løser dette i praksis. Jeg kunne bare finne en mulighet - sparekontoen. Min hellige sparekonto, som bare brukes til fornuftige ting. Så skal jeg altså bruke pengene fra den til å betale noe så kjedelig som husleie og mat. Men det er med sparekontoen som med å slutte å spise godteri. Har man først tatt litt, blir det fort mer. Så derfor har jeg tatt en tur på IKEA og. Planen var kanskje å kjøpe julegaver, men ikke engang telysestaken til 1 kr var julegave - alt var til Andreas og meg. Men så har vi fått et fint skap og fin stor plante og (og litt andre små ting...)!

Så for alle som føler de har brukt litt for mye penger i det siste - gjerne sett dere ned å regn litt på dette. Så føler dere nok litt bedre etterpå!

lørdag 8. desember 2007

Tegn på at kaninen begynner å bli bortskjemt


1. Jeg prøver å finne på ting som kan holde meg våken, fordi Ida ikke vil legge seg enda
2. Hun spiser økologisk høy, fordi hun synes det er best
3. Hun har tre forskjellige ting å bli transportert i; kurv, reisebur og vogn
4. Hun har tre forskjellige bur, eksl reiseburet
5. Ida er eier av en "lekekasse"
6. Jeg må finne alternative steder å sitte dersom hun ligger på "min" plass i sofaen
7. Til nå kommer hun til å få julegave til en verdi av over 450 kr
8. Gulerøttene hennes er pakket inn i en fin pakke og utenpå står det: "Smaksgulerøtter"

torsdag 6. desember 2007

Grønne fingre 2


For en god stund tilbake skreiv et muligens lit skrytete innleg om hvor flink jeg var til å holde plantene mine i live. De til og med vokste. Så reiste jeg bort 2 og en hakv måned - og hva ser jeg når jeg kommer hjem? Ja - akkurat det dere kan se på bildet! Og nei - disse har ikke vært alene hjemme mens jeg har vært borte.
Greit at det er vinter, men inneplantene skal ikke miste bladene sine! Og den store - den var virkelig stor før jeg dro- Jeg var faktisk beskymra for hvor vi skulle gjøre av den fordi den vokste så mye...
Det er jo to måter å tolke dette:
enten at jeg virkelig har grønne fingre, eller at Andreas overhodet ikke har det!
Fordelene med dette er at vi nok en gang skal reise på plantasjen. Og jeg gleder meg allerede!

onsdag 5. desember 2007

Et lite utvalg bilder fra Ghana

Jeg lærer å lage ghanesisk mat under introuka i Accra



Apeforing i Tafi Atime monkey Sanctuary


Fest på barnehjemmet

Min gode gullunge - Ayatu

Solnedgang i Cape Coast

Fiskere i Cape Coast

Båter på stranda

Utenfor bungalowen - som det seinere skulle være innbrudd i

Min vertsmor - Mama Tess

En annen gullunge - Asana

Sammy er veldig fornøyd! Også lille Mariam

Coconut beach

Romvenninne Maroes sammen med Yayabab


Jeg og mange av barna


Lille Asana igjen

Endelig kom Andreas - her i Cape Coast igjen


Nervepirrende øyeblikk 40 meter oppi lufta, Kakum nasjonalpark








































































































tirsdag 4. desember 2007

Hjemme igjen!

Først: hvorfor i all verden går det ikke an å bruke denne sida i utlandet? Der er jeg liksom ikke registert bruker lenger... Men nå er jeg tydeligvis godkjent igjen, så da er denne bloggen oppe å går igjen.

Så: Siden jeg allerede har fått spørsmålet: "Hvordan var det å komme hjem?" et par ganger, kan jeg kanskje offentliggjøre det her og. Det jeg pleier å svare da er: "Joa..det var egentlig litt godt og. Begynte å bli litt lei av varmen" Og det er sant det, men jeg tror egentlig det beste med å komme hjem er at jeg ikke trenger å kjede meg så mye. For hvis jeg skal trekke fram en ting som ikke var så bra, var det nettopp all tida hvor det ikke var noen ting å finne på. Det jeg blandt annet brukte tida på, var å sitte å se lenge rett fram. Hvis jeg ikke gjorde det, hendte det at at planla hva jeg skulle gjøre når jeg kom hjem. Jeg har advart Andreas at jeg kan være ganske slitsom en stund framover, for det er en lang liste med både skrevne og uskrevne ting jeg skulle ha gjort så fort så mulig. Det ble jo bare stress det her for meg. Plutselig skulle jeg begynne å planlegge alt av juleting fra 1. desember. Jeg pleier jo vanligvis å være ferdig rundt nå.

I tillegg til alle praktiske tingene jeg skulle gjøre da jeg kom hjem, hadde jeg også noen planer om å holde på noen gode vaner. Jeg gadd ikke engang å prøve på å beholde døgnrytmen min - hva skal jeg uansett med å stå opp kl halv 7 når jeg har fri her?
Men jeg hadde laget en godteriplan: For å gjøre det mest mulig gjennomførbart, gikk den ut på å ikke spise godteri mellom mandag og tordag. Dersom jeg ble invitert på noe i løpet av disse dagene, skulle det være greit. For jeg ser egentlig ikke problemet med å spise godteri, problemtet er at jeg spiser alt for mye! Så jeg tenkte å starte med dette, så fikk jeg se hvordan det går. Jeg startet allerede på lørdag- da var det jo lov å spise godteri, i tillegg til at det var første dag i Norge igjen. Så da var det bare å stappe innpå. Søndag var det også lov. Så kom mandagen. Det gikk fint, for jeg var opptatt stort sett hele dagen. Så ble det tirsdag. Hjemme alenedag, med godteri stående overalt. Det gikk greit fram til halv 12...da måtte jeg begynne å kjempe imot lystene mine. Jeg klarte det ca en halv time. Da tenkte jeg: "jeg skal bare ta en slik liten en. Og bare en...så da gjør det ikke så mye". Jeg tror det er akkurat slik alle rusavhengie tenker. De tror de har slutta, og de skal bare ta en. For det er jo bare en... Men akkurat som rusmisbrukerne mista jeg kontrollen etter en. Da hadde jeg allerede brutt løftet mitt. Så da spiste jeg en haug igjen!
Så min nye godteriplan nå er mer kortsiktig. Den går ut på at jeg ikke skal spise godteri i hele mårra! Så får jeg ta det derfra på tordag....