onsdag 30. april 2008

Avkjed

I dag var det altså tid for avkjed på jobben min. Det som starta som en sommervikarjobb, var plutselig blitt til en jobb jeg følte var min. Mitt vikariat ble jo bare utvida og utvida, og nå de siste månedene ble det liksom min jobb og mitt ansvar. Og sammen med så mange hyggelig folk og jobbe med, var det ganske rart da jeg logga meg ut av datasystemet og vite at dette var siste gangen. Det var til og med kjøpt inn en kake for anledningen. Bare for meg - ekstrahjelpen!
Jeg har trivedes så utrolig bra de siste månedene, så det er ganske trist å ikke fortsette. Men allikevel følte jeg at jeg måtte slutte. Sånn praktisk talt hadde jeg vel egentlig valget mellom å bli der så lenge jeg ville eller om jeg gikk over til noe annet, og jeg vurderte det virkelig. Jeg kom fram til at jeg aldri ville ha slått meg til ro med at jeg aldri prøvde å jobbe med noe utdanningen min var ment for. Det overrasker meg litt hvor tilpasningsdyktig man er - jeg kunne da aldri ha forestilt meg at jeg skulle trives i en sånn jobb! Men det kunne jeg altså. Heldigvis har jeg ikke flytta meg så langt, så jeg møter vel på igjen mine kolleger der ved flere anledninger. Og heldigvis er det jo også sånn at i det man lukker en dør, så åpner man som regel en ny. Så da får jeg bare håpe at mitt nye arbeidsted blir like bra (og helst enda bedre!)

søndag 20. april 2008

Kaviar



Det begynner å bli på tide å fryse av kjøleskapet... Ja..dette er kjøleskapet og ikke fryseren..

mandag 14. april 2008

Trening - nok en gang

I januar meldte jeg meg som dere veit inn på SATS - så noen lurer kanskje på hvordan dette har gått?

Jeg kom faktisk akkurat hjem fra trening nå, men det er nok ikke slik at jeg har holdt mitt nyttårsløfte sånn kjempebra allikevel. Etter en lang pause begynte jeg på'n igjen for en ukes tid siden. Og jeg har innsett at mitt dummeste valg i hele år vil være dette medlemsskapet. Hvor tok jeg det fra at dette var greia for meg? Det er faktisk så lite min greie at jeg tror nesten ikke at andre kan fatte det. Jeg regner med alle som ved nyttårstider vurderte å melde seg inn på et treningsenter har gjort et valg nå - enten er de medlem, eller ikke. Om noen allikevel skulle lure på om de skal ta det store skrittet, er min anbefaling: NEI! Ihvertfall ikke før du har tenkt deg innimari godt om! Jeg vil anta et en bra test kan være å jogge en liten runde så mange ganger i uka du kunne tenke deg å gå på et senter et par månders tid - og klarer du det: ja da er sikkert dette greia for deg. Jeg gjorde aldri denne testen - og det lider jeg for i dag.

I dag stakk jeg som sagt innom igjen. Jeg stilte meg opp på tredemølla og begynte å jogge. Så begynte jeg å reflektere litt over dette med trening og tidsperspektiv. Jeg kommer meg i grunnen ofte igjennom ting jeg ikke liker - fordi jeg veit at når jeg er ferdig er jeg ferdig! Men når blir man ferdig med trening? Kroppen min min ikke automatisk bedre med åra, hvilket betyr at jeg ikke kan trene noe mindre. Så etter denne timen, var det bare noen få dager til jeg må i vei igjen, deretter et par ganger i uka - hver måned- hvert år - resten av livet...og jeg syntes jeg hørte et sånn ekko man hører på film: "resten av livet! resten av livet! resten av livet!"

Jeg innså at min eneste mål for å være der rett og slett ikke kunne være å møte opp to ganger i uka. Jeg var bare nødt til å finne en god grunn til. Om jeg bare kunne si som nesten alle treningsfolk sier: "men det føles godt etterpå da". Føles det godt nå? Nå som det er en time siden jeg kom hjem? Nei, det gjør faktisk ikke det - jeg er fortsatt irritert over både det dumme medlemsskapet og over ufattlig kjedelig det er å trene.

Så hvorfor gjør jeg dette? Jeg sto og løfta vekter med en meget sur mine og tenkte "vil jeg bli sterkere?" Og helt ærlig: egentlig ikke. Hvis jeg kunne velge mellom å kunne hekle og bli sterkere ville jeg valgt å kunne hekle. Det har nesten aldri plaga meg at jeg ikke er sterk. Det eneste jeg har tenkt på er at skulle jeg noen gang vært med i "Farmen" skulle jeg nok ha trena så jeg ble sterkere først, men jeg har aldri vurdert å bli med i "Farmen". Så "vil jeg ha bedre kondisjon?" Egentlig er ikke det nødvendig heller, jeg er nesten alltid ute i god tid slik at å ha bedre kondisjon i hverdagen har aldri vært noe jeg har lengta etter.

Så etter en lang tenketid i dag (og mange tidligere) fant jeg ut at det jeg faktisk kunne tenke meg er å ikke forfalle. Jeg har lagt merke til at kroppen ikke kommer til å se bedre ut av seg sjøl, og etter hva jeg har hørt blir det nok ikke bedre med åra heller. Det er kanskje et lite konkret mål og vanskelig å måle, men kanskje jeg endelig kan kutte ut noen av vektappparatene som jeg sikkert ikke får alt for mye ut av når jeg alltid passer på at det aldri er tyngre enn at jeg unngår å få rart ansiktsuttrykk av å løfte dem.

søndag 6. april 2008

Heklehelvete

Med en bachelorgrad som faglærer i kunst og håndverk er det noen grunnleggende ferdigheter jeg bør kunne. En av dem er hekling.
Første gang jeg skulle lære meg å hekle var en dag da jeg var 19 - jeg hadde ikke planlagt det på forhånd og etter en liten stund innså jeg at dette ikke var min greie. Jeg la det rask bort og tenkte ikke mer over det.
Da jeg var i gang med utdannelsen min på høgskolen hadde jeg igjen muligheten til å lære dette. Etter en enkel innføring skulle jeg prøve meg igjen. Det gikk vel heller ikke noe særlig, og jeg valgte å begi meg ut på en oppgave som ikke hadde noe med hekling å gjøre. Men like etterpå følte jeg at det var galt - jeg måtte jo bare kunne det! Så jeg gikkt til innkjøp av en hekle bok + at jeg tok frem boka "gøy for barn - med tråd og garn". Så vanskelig skulle det vel ikke være. Jeg satt i parken på et par fine sommerdager for å lære meg dette. Jeg begynte forsåvidt å få det så vidt til, men alt jeg lagde endte opp som små hatter til Ida. Ikke fordi jeg ville, men det var det eneste jeg fikk til. Jeg ble egentlig lei igjen, og la det hele bort.

I vinter har jeg også tenkt at er det søren meg på tide - alle jeg kjenner som kan dette sier jo det er så enkelt - men jeg skal fortelle dere at det like enkelt som det er enkelt å stå på snowboard!
Vel - eg bestilte nok en heklebok, fantf ram igjen "gøy for barn - med tråd og garn" og satte i gang - igjen... Og nok en gang kom jeg ikke lenger enn til første sida. For det går jo bare ikke!!
Det er nesten så jeg forstår dette med "staver", og det går greit så lenge jeg gjør det på min måte, og ikke den riktige måten. For på den riktige måten er det faktisk klin umulig å stikke nåla inn i det som kalles "masker" - det blir jo ikke masker, det er bare en lang steinhard klump! Og jeg mener bestemt at jeg gjør det riktig, jeg har lest den dumme oppskrifta utallinge ganger nå.

Her er mitt resultat fra en kveld her om dagen - denne lappen brukte jeg ca 20 effektive hekleminutter på å få til (dvs all lesing, og mye testing er gjort på forhånd)

Så en heklelærer med god tålmodighet mottas med takk! Jeg betaler en valgfri kopp te eller kaffe + noen kjeks pr kveld.