Flyttehistorikk

August 2001: Jeg flytter fra mamma og pappa for første gang, og min nye bolig blir i et kollektiv på Hamar

Januar 2002: Jeg innser at å bo i et møkkete og bråkete kollektiv ikke er min greie, så Mari og jeg flytter til hver vår hybel i Hamar sentrum hvor vi bare deler bad med hverandre.

Juni 2002: Ingen stipende i sommermånedene, så jeg flytter tilbake til mamma og pappa

August 2002: Jeg starter på folkehøyskole i Skjerberg i Sarpsborg, og flytter derfor til et internat der

Mai 2003: Ingen grunn til å bli igjen på folkehøyskolen når alle har dratt, så jeg flytter tilbake til mamma og pappa

August 2003: Line og jeg flytter sammen i en liten leilighet i Brumunddal

Juni 2004: Stipendet tar nok en gang slutt, og igjen blir det tilbake til mamma og pappa

August 2004: Endelig kommer jeg meg til hovedstaden, og jeg bor på en liten hubel på Ullevål

Januar 2006: Hybelen er veeldig liten, og jeg veksler ingen ord med min romvenninne, så jeg setter kursen til en lignede, med litt større hybel på St Hanshaugen

Juni 2007: Jeg må spare penger til jeg skal til Ghana, og flytter til nabobygningen hvor man kan bo billig og dårlig.

August 2007: Hybelen er veldig dårlig, og siden Andreas nettopp har flyttet til Majorstua anser jeg det som smartere å flytte inn til han

Da skulle man vel kanskje tro at jeg begyner å se meg lei av å flytte - som jeg forsåvidt gjør også - men ingen grunn til å ikke gjøre det en gang til!

Så i oktober 2008 flytter Andreas og jeg til Ryen. For i går ble vi nemilig eiere av en leilighet der!

Varme sommerdager

Jeg er vel ikke den eneste som har merka at det har vært steikvarmt i de siste dagene, men jeg tror jeg er en av de som har mulighet til å stikke av med seieren for "varmeste leilighet". I sta viste gradestokken bare 38 grader inne i stua, så her har det vært gode grunner til å ta seg en tur ut. Silva har vist seg å være veldig glad i å bade, så vi har prøvd å holdt oss til steder så hun kan svømme litt innimellom.

Kjenner litt på vannet først

På svømmetur

Slapper av under sin fine, rosa parasoll

Koser seg på fanget til pappa

Trenger du litt oppmerksomhet?

Da har jeg et veldig godt tips:

Skaff deg en japansk spisshundvalp!

Det ante meg vel at vi kom til å få litt oppmerksomhet med Silva, men at det skulle bli så mye, kom vel overraskende på både Andreas og meg. Jeg ser at jeg bør være forsiktig med å slippe Andreas ut alene med henne en stund framover, for jeg hadde ihvertfall ikke tvilt et øyeblikk på å gå bort å snakke med en kjekk fyr med en skikkelig søt hund!

Å ha med henne på tur, tar alltid litt tid. Hun går visstnok ikke så fort heller, men at vi blir stoppa igjennomsnitt hvert 4. minutt av folk som ønsker å hilse på er nok ingen overdrivelse. Og av de som ikke stoppe, er det nesten garantert at de ihvertfall lyser og opp og gjerne kommenterer : "Å se på den der a! Så nydelig" Jeg har nesten begynt å reagere litt på de som bare går med et steinansikt forbi.

Ut fra dagens oppmerksomhet, må jeg si at det har vært fire høydepunkt:

1. En tidligere idol-deltaker ble helt fortapt i henne, og vi hadde en lengre samtale

2. Ei dame som sa: "Det der tror jeg faktisk er den vakreste valpen jeg noen gang har sett!"

3. En annen dame som sa: "Å - det der tror jeg er det søteste jeg har sett i hele mitt liv!

4. En tredje dame som sier: "Det er den søteste hunden jeg har sett noen gang!"

Slik varmer hjertet til de stolte foreldre!!

Silva min Silva

Etter en ventetid som har føltes så altfor lang, kunne jeg på fredag endelig møte valpen vår. Vi hadde tatt turen til Bergen kun for å hente nurket, og jeg har ikke angret en mil på at vi gjorde det. Den lille har fått navnet Silva, og jeg har aldri sett noe søtere!

Vi kom til Moelv fredagskvelden , og ble der til søndagskvelden. Silva kom seg fort litt rette der, men det er jo ikke slik hun skal leve livet sitt. Så det ble litt av en overgang å komme til Oslo. Hun er ikke helt komfortabel med trikker og bråkete biler, og jeg er vel ikke helt komfortabel med at vi skal få henne renslig mens vi bor i femte etasje. Det gikk så fint i Moelv, da var vi jo ute hele tida, men det er ikke like lett her nei... Men det blir vel gjerne noen dammer på gulvet når hun bare er 8 uker.

Jeg har nå ihvertfall "mammapermisjon" i to uker framover, så her er dørene åpne for de som vil komme på barselbesøk:)

Endelig ferie!

Nå har jeg gått i feriemodus så lenge at da klokka endelig viste kvart over 3 i dag, var det nesten ikke til å tro. Nå har jeg ferie på ordentlig! Min første ordentlige, vanlige sommerferie!

Det skal vel sies at denne uka ikke har vært spesiel hard på jobb. Vi har slått sammen to barnehager og enda var vi like mange voksne som barn, så alle fikk jobbe et par timer mindre hver dag. I dag var det hele to barn fra barnehagen jeg jobber i.
Også hjemme har det vært uvanlig stille denne uka. Andreas og Ida stakk på ferie forrige fredag, så jeg har vært helt alene hjemme (fisken var vel her, men han gjør svært lite ut av seg). Så selv om jeg stort sett har gjort det samme denne uka som når Ida og Andreas er her, er det allikevel litt kjedelige å være alene. Jeg har derimot nytt synet av at sofaen har vært helt fri for kaninhår hele uka. Jeg støvsuga den på fredag, og den er fortsatt like fri for hår - har aldri sett lignende! Og det kommer jeg vel ikke til å gjøre igjen heller, for når jeg er hjemme igjen om en ukes tid, er jo med enda en hårball.

Nå skal jeg bare bruke kvelden på å pakke og forbrede meg på å reise i mårra. For i mårratidlig tar jeg flyet til Trondheim for å møte Andreas som allerede har vært der en uke. Vi skal være der til ca tirsdag, for da reiser vi til mora hans i Sunndalsøra. Får håpe bygda (byen?!?) viser
seg fra en litt bedre side enn den gjorde da jeg var der i vinter, for da tror jeg det kan være veldig fint å være der. Torsdagsmårran setter vi kursen mot Bergen. Og etter å ha sett det vi kan av Bergen på en ettermiddag, kan vi på fredag endelig hente den høyt etterlengtede valpen vår! Bare en uke igjen:)

Så - god ferie til meg!

Trening - nok en gang og siste gang

Siden april har jeg gang på gang funnet en god unnskyldning til å ikke benytte meg av mitt medlemskap på SATS. Det har vært pga ny jobb, at jeg har vært litt sjuk, at jeg har litt vondt beinet eller det mest vanlige: jeg lover å gjøre det i mårra! Selv om optimisten i meg hele tiden har trodd på at jeg helt sikkert kommer til å gå dit en gang i løpet av uka, må jeg innrømmet at det ikke har skjedd siden i april.

Denne uka har jeg vært helt blottet for unnskyldninger; jeg er alene hjemme hele uka og har fått to timer mindre på jobb hver dag - dvs veldig mye mer fritid enn vanlig. Så i helga bestemte jeg meg nok en gang: Jeg skal klare det!! Jeg skal!!

I dag slutta jeg på jobb kvart på 1, så dette ble altså dagen. Egentlig handlet det ikke så mye om å få treninga, jeg veit at det blir lenge til neste gang uansett pga ferie. Det handlet mer om at det får være måte på hvor dårlig sjøldisiplin det går an å ha! Men jeg kom da hjem, sank ned i sofaen og de velkjente tankene dukket opp: “kanskje jeg kan gjøre det seinere allikevel?” Uansett måtte jeg vaske gangen i dag, så jeg satte i gang med. Etter at jeg var ferdig var egentlig kroppen min så godt i gang med å være bevegelig, at jeg så muligheten til å løpe ned dit før jeg rakk å tenke meg om noe mer. Så endelig - endelig - klarte jeg å få satt beina innafor døra på SATS.

Og så var helvete i gang igjen. Etter 1 ½ minutt med gange på tredemølla satte jeg opp farta. Det føltes som jeg hadde løpt en evighet da jeg kunne se at minutttelleren viste 4 minutter. Svetten rant og hodet kokte - jeg kjente at jeg begynte å bli sprengrød (det skal sies at det ikke bare skyldtes min dårlig utholdenhet, men at hele senteret var godt varma opp av sola). Jeg ble mer og mer irritert: “jeg hater det her, jeg hater det her, jeg hater det her!!” tenkte jeg. Og enda hadde jeg ikke løpt 8 minutter. Jeg tenkte at løper jeg 20 minutter nå, så skal jeg få gå hjem etterpå. Da jeg hadde løpt 10 minutter satte jeg den ned slik at jeg kunne gå igjen. Jeg begynte å innse at jeg aldri kom til å sette mine bein inne på SATS igjen - å være der inne er den verste formen for hverdagstortur jeg har vært med på. Jeg hater det så intenst at jeg ser ingen grunn til å pine meg noe mer. Og i øyeblikket jeg så at jeg hadde vært der i 15 minutter sa jeg takk og farvel. Aldri mer! (må bare dessverre sponse senteret med 560 kr i 6 mnd til…)

To uker igjen!

Bare en uke igjen til ferien min starter, men det jeg virkelig ser fram til er det som skjer om to uker. Da kan vi endelig hente vår lille valp! Jeg gleder meg så vanvittig at det til tider kan være vanskelig å fokusere på andre ting. For å få tida til å gå fortere, har vi gått på hundeshopping slik at mye skal være klart til hun kommer. Og senga hennes har allrede fått sin plass:

Dette blir nok bare en babyseng, siden den ikke er så stor. Men jeg måtte bare bruke vaskebalja som seng, så da får hun heller få en ny seinere. Og bamsen er selvsagt på plass. Den er forøverig tatt ut nå, for Andreas har allerede starta sin ferie, og pakka den ned slik at hun kan få den med en gang vi møter henne.

Også har hun selvfølgelig fått matskålene sine. Helt enkle hvite, men med et rosa matte under.

Og vi syntes denne sorte skåla også var så fin, så da fikk hun den og. Litt voldsomt med to sånne, så da blir det en sort og en hvit.

Mulig det er unødvenig å ha tre sette skåler allerede før hun har kommet hjem, men det har hun altså. Marimekko-skålene passer veldig fint til henne på sommeren.

Åååå - jeg gleder meg så til veslejenta vår kommer!!