Ida og Erik - episode 2

Lørdag kom Erik inn i livet vårt. Det som skulle være en hyggelig overraskelse til Ida, ble vel egentlig blitt det helt motsatte.

Jeg burde kanskje sette opp et kamera og laget "Big Brother"utgaven for dyr, men det får holde med en beskrivelse av hva som forgår. For for min del er det mer intersant å følge med på kaninburene bak sofaen enn TVen foran.

En liten beskrivelse av Erik: den minst sjenerte omplasseringskaninen du kan tenke deg. Han finnes ikke redd for noe, og lar seg ikke skremme om han møter litt motgang.
Og Ida: Jeg trodde hun var verdens morsomste og snilleste kanin, men jeg ser at jeg har hatt lite å sammenligne med. Derimot er hun ekstremt opptatt av å beskytte territoriet sitt og blir veldig furten av svært lite.

Helt siden Erik satte sine bein i leiligheta vår, var han veldig nysgjerrig på Ida. Han oppsøkte henne med en gang, og utrolig nok var å prøve å ri på henne noe av det første han gjorde. Det ble med den ene gangen for å si det sånn! Først ble Ida litt overraska over at det faktisk fantes en kanin til, og da hun hadde innsett at det gjorde det tenkte hun: "Hva i h... er det mamma og pappa har dratt inn i huset nå da?" Hun synes slettes ikke noe om at vi støtt og stadig drar nye dyr inn i huset. Det var også da Ida fikk for seg hva som ville bli hennes viktigeste oppgave framover: Å vise den j... nye kaninen hvem som er sjefen her!

Etter at Ida hadde brukt en god del tid inni buret hans, ble Andreas og jeg enige om at vi måtte gripe inn. Inntil videre måtte dette buret være Erik sitt. Først godtok Ida det, og fant heller en annen måte å markere seg på. Nemlig å tisse og bæsje overalt rundt burene. Hun har ikke bomma på doen sin på flere måneder, så dette var helt klart ikke noe uhell. I går kveld kunne vi også se henne ligge å slappe av midt på gulvet foran burene. Akkurat som hun pleier å ligge der... Og hvis han nærmer seg henne er det ut med tenner og klør og jage han vekk. Hun er blitt helt besatt av å vise at hun er så tøff, at hun har helt glemt at hun egentlig er litt skeptisk til Andreas, Silva og meg. Han gir blafen i oss alle og prøver til og med å sjefe over Silva.

Erik derimot prøver stadig vekk å oppsøke henne, og har også skjønt at dette er en kamp han må ta. Han har også blitt tøffere, og det virker som han liker at Ida er litt "hard to get". Han gir seg ihvertfall ikke! Samme hvor mye Ida vil sloss med han, kommer han stadig tilbake, men han går varsomt frem.

Ida godtok ikke for godt at det nye, store buret skulle være Erik sitt. I dag tidlig måtte jeg jage henne 5 ganger i løpet av den halvtimen jeg var inne før jeg dro på jobb. Hun tok etterhvert hintet og hoppa ut bare jeg satta hånda over buret. Da jeg kom hjem fra jobb skulle hun igjen tilbake til buret til Erik. Men denne gangen var Erik inni fra før... Og nei - en slosskamp mellom to kaniner inni et lite bur ser ikke bra ut. Den eneste her som synes dette så gøy ut, var Silva. Hun syntes det var råartig å se på og ble irritert på meg fordi jeg ikke lot henne også være med å sloss. Så der herja kaninene på sitt verste, men Silva sto utenfor å bjeffa som en gal. Jeg var egentlig mest frustert...
Kaninkampen så ikke bra ut, og det gjorde ikke stua mi etterpå heller. Da var halv stua dekt av flis og jeg huska veldig godt hvorfor jeg egentlig har slutta å ha det inni buret. Og for enkelhetskyld er Ida på sitt verste i røyteperioden sin, og det var jo like mye hår overalt. Så da var det fram med søppelbøtte og støvsuger og rydde opp. Men at jeg skulle rydde buret var ingen hindring for Ida. Hun skulle være inni Erik sitt bur uansett. Hun nekta å flytte seg om jeg prøvde å jage henne bort. Derimot la hun seg ned og rulla rundt på ryggen for å demonstrere hvor avslappa hun var.

Nå har både hun og kaniner slått seg til ro for et øyeblikk. Erik ligger faktisk rett utenfor buret til Ida, så jeg tror det går sakte framover.

Det er sikkert en og annen som har falt ut av dette innlegget for lenge sida. Jeg innbiller meg litt at andre er like intersert i detaljer om dyra mine som meg, selv om jeg innerst inne veit at folk flest ikke er det. Men jeg er ihvertfall glad i dem da!

Ida blir ikke solgt

Jeg må nesten trekke annonsen jeg la ut angående Ida. Årsaken er at ting har forandra seg litt. Isteden for å tenke at Ida er et problem som spiser kabler og ledninger har vi flyttet fokus litt. Istedet har vi tenkt at Ida faktisk er ganske ensom. Etter at vi fikk Silva forandret mye seg for Ida. Hun kunne ikke lenger ligge å sofaen sammen med oss og hvile i all evighet. Hun syntes det var skummelt å løpe over gulvet. Ja, jeg har hatt ganske vondt av Idamor de siste månedene. Så hva gjør man med en kanin som er ensom?

Svar: Man skaffer en til

Vi har jo tenkt på det en stund - at vi kanskje skulle hatt en til. Men av ulike årsaker har vi havna på et "nei". I dag skulle vi en tur på en stor dyrebutikk uansett, så vi tenke å høre litt hva personalet der syntes om en til i forhold til plass. Og da hun viste oss et bur som faktisk ikke tok så mye mer plass, men som var mye større enn det vi hadde pga høyden, var jo det løsningen på det ene problemet. Da hun itillegg sa at dette buret ikke var så vanlig og at de ikke ville få det igjen, slo vi til. Vi kjøpte et nytt bur i dag.

Da vi kom hjem så vi litt på dyrebeskyttelsen sine nettsider og ringte for å høre om vi ikke kunne ta en titt på kaninene. Hun anbefalte oss en kanin som kanskje kunne passe oss, og noen timer sene var vi for å hilse på den nye. Vi skulle ikke ta med han i dag, da vi skal på påskeferie snart, men han skulle tydeligvis på påskeferie uansett. Derfor ble vi enige om at vi skulle låne han en uke, la han være på ferie hos dyrebeskyttelsen og deretter kjøpe han. Så da gjorde vi det.

Så her er altså familiens nye medlem:

Vi tror han skal hete Erik. Og han er faktsik en utrolig kul kanin! Han fantes ikke redd Silva (han bodde faktisk med en japansk spisshund), og det er han som løper rundt i stua for å forske ut. Ida derimot har bare jaget han ut av det nye, fine buret og tatt den plassen selv. Hun var egentlig svært lite intresert i å få en ny kanin i huset, men vi hadde vel ikke forventet noen annen første-reaksjon av henne. Når hun i 3 1/2 år har gått rundt og trodd at hun var den eneste kaninen i verden, er det ikke rart hun reagerer litt når det skulle vise at det fantes to! Så vi krysser fingra for at Ida slutter å være så bitch og at de litt slutt blir gode venner!

Nyhet til soverommet

Da har det endelig kommet opp litt pynt på veggen på soveromet også.
Jg bestilte en wallsticker fra Danmark og jeg har sjelden gleda meg mer til å åpne postkassa enn da den skulle komme. Da den ble henta venta jeg tålmodig på at Andreas skulle komme hjem fra jobb slik at jeg skulle unngå å prøve å klare alt selv, gjøre noe feil og ende opp med å bli forbanna sint.
Noe av planen gikk bra. Andreas hjalp meg, og alt så lovende ut helt til vi skulle dra av det siste laget og bare blomsten skulle henge igjen på veggen. Da skulle det vise seg at den absolutt ikke hadde tenkt å henge fast. Så det som skulle være et såkalt "veggklistemerke", måtte jeg sette igang å lime på veggen. Om jeg ikke ble forbanna sint, ble jeg ihvertfall veldig irritert. Men den skulle opp - om jeg så skulle stå der å lime på veggen en måned framover. Og som dere ser: her er den og den sitter fast. Den sitter nok så godt fast at veggen vil bli ødelagt om jeg tar den ned, men heldigis er den ingen huseier som vil bli sint på meg for det:)

Pent brukt kanin til salgs

En stk brun dvergvedder selges billig.

Årsak: hun har nok en gang gått løs på sin fars over gjennomsnittlig dyre sølvkabler til stereoanlegget.

Selges ikke til andre stereofile da det er stor sjanse for at hun vil fortsette å bite av de aller dyreste kablene som finnes i huset.

Kontakt Hilde Andsjøn for mer informasjon.

Hva jeg liker å gjøre på jobb

For noen uker siden var jeg på et jobbintervju i barnehagen jeg jobber. Da lurte de på hva jeg likte best å gjøre på jobb. Jeg svarte formingsaktivitetene. Det var jo det mest logiske at det skulle være det. Og det er nesten sant. For når jeg får tenkt meg ordentlig om, er det en annen ting jeg liker bedre.
Vi gjør det hver eneste dag; vi skrur av lyset under samlingstund og alle legger seg ned på gulvet. For min del tar jeg ofte en pute også hvis jeg kan finne en i nærheten. Jeg lukker øynene. Alle barna er helt stille noen i sekunder, før vi stille synger: "Bjørnen sover, bjørnen sover, i sitt lune hi..."
Fantastisk!