Klage

I dag har jeg sendt en klage. Man lærte en gang på skolen hvordan sånne ting skal gjøres, men problemet med å skrive klage, er at man ofte er så forbanna i det man skriver dem. Man kan sikkert vente litt med å sende den, for å så gå tilbake å se over, men fordi man er så forbanna skal den søren meg sendes med en gang. Så dagens klage bar litt preg av det. Slik var den:

Til styret i Storgården borettslag

I dag mottok jeg et informasjonsskriv av dere, og denne gang ble jeg såpass provosert at jeg synes det er på tide at dere får litt ny informasjon.
Jeg flytta hit i høst og var det en ting jeg var opptatt av, var det at vårt hundehold skulle være lovlig. Jeg ønsket ikke å bli uglesett hver eneste gang jeg gikk ut døra bare fordi jeg har hund. Det er nå sånn at det fortsatt er lovlig, men for meg virker det som om styret kjører nærmest en hatkampanje mot hundeeiere. Jeg tror i hvert eneste skriv jeg har mottatt fra dere siden jul har inneholdt et eller annet negativt om hundehold. Jeg veit ikke hvem dere tror dere når inntil ved å skrive alt dette, men en ting kan jeg si med sikkerhet: det er ikke de som har hund som ikke plukker opp bæsjen eller har hunden løs. Jeg tror dere oppnår to ting:
1 - dere får andre ikke hundeeiere til å også mislike oss. Det antar jeg er helt greit for dere.
2 - Dere provoserer hundeeiere veldig. Man reagerer sikkert forskjellig, men når jeg blir provosert er å innrette meg det siste jeg vil. Jeg kjenner at det eneste jeg får lyst til er å bevist legge igjen hundebæsjen ute og håpe at det er en av de som mener at hunder er verre enn krigen er den som tråkker oppi. Nå er det faktisk sånn at jeg ikke kommer til å gjøre det. Deres informasjonsskriv er siste grunn til det, men grunnen til det synes jeg dere skal bite dere merke i. Jeg tviler på at dere tror det er sant, men de fleste hundeeiere liker faktisk heller ikke hundebæsj som ligger over alt!
I deres iver å kjøre på med hundeeierhatkampanjen virker det som om dere kan ha kjørt dere noe fast, derfor vil jeg også gi dere noen andre opplysninger.
1 - hundeeiere er helt vanlige mennesker, du finner dem i alle utgaver, akkurat som alle andre.
2 - de fleste hundeeiere forstår at det ikke er mange som liker å få en løs hoppende hund over seg.
3 - de fleste hundeeiere synes heller ikke at det er helt greit med hunder som står inne og bjeffer hele dagen.
4 - jeg sier det igjen: de fleste tar faktisk opp møkka også.

Jeg forstår at det finnes flere grinebitere som bor her, de som liker å sitte i vindu med kikkert for å se alt det fæle de irriterende naboene holder på med, og de som liker å sitte på kne i graset etterpå for å finne igjen hundebæsjen de tror naboen ikke tok opp. Men hver så snill: ikke la de få spalteplass i hvert eneste skriv dere sender ut! Og spar meg for liksom-morsomme tegninger a la den som var i det siste skrivet. Det eneste dere har oppnådd er at jeg aldri har vært mer sikker på at det er jeg som styrer mitt hundehold - og ikke dere - med det det måtte innebære!

Hilsen Hilde Andsjøn

Info til blogglesere: bildet i skrivet var av en figur som tar ov lokket av fatet med mat, og der ligger en hund.

Det gjorde meg forøverig ikke mindre sint at da jeg åpna internet for å finne mailen min, poppa vg.no opp med sin overskrift: Mann sparket ned og drepe hund

Sommer, del 1: Kr Himmelfartshelg i Oslo

Nå er sommeren her, så da er det bare å begynne å rapportere fra alle ferieopplevelsene. Første helg ut er Kr himmelfartshelga (ja...en laanghelg!) som er blitt tilbragt i Oslo. Nå som søndagen har kommet slår det meg at det er ikke mange ganger i året jeg er sammenhengede hjemme i 4 dager - uten noen spesielle planer. Men du verden å godt det er!!

Tordagen begynte på balkongen. Det var en lang frokost med hjemmeplukka blomster på bordet. På en måte er det kanskje ikke noe bemerkelsesverdi ved det, men på en annen side er det blitt en ting jeg elsker å gjøre. Å bare sitte der... Å være så glad for at dette min (og Andreas sin) balkong! Og nyte at det faktisk skulle bli sommer!

Etter at vi hadde inntatt frokosten var det på tide å gjøre ting som turistene gjør. Vi tok med oss Silva og tok båten ut til Bygdøy. Vi gikk egentlig bare rundt der og fantaserte om å eie at av de husene jeg med med sikkerhet at vi aldri vil få. Vi endte opp på Huk med en kopp kaffe. Der fikk jeg også erfare at det ligger en nusiststrand veldig åpentlyst. Det var ikke meninga å sitte der å se på nakne mennesker, men ut fra den utsikten vi hadde fått, var det faktisk ganske vanskelig å la være. På kvelden møtte jeg kakeklubbhjentene, og denne gangen var det Marianne som hadde lagt veldig gode sjokolademuffins med en ekstra god sjokoladekrem på toppen:)

Fredag var shoppingdag. Silva fikk bli igjen hjemme, mens jeg og Andreas dro til byen for å bære arma av oss. Vi var helt klare for å grille denne dagen, men værgudene var visst ikke enig. Da var det to muligheter: 1 - lage maten inne istedet 2 - kjøpe en elektrisk grill som kan brukes på balkongen. Vi gjorde det siste. Så da var det enda en god grunn til å være på balkongen.

Lørdag: Silvas 1 årsdag!! Og pappas 50 årsdag også, men han var ikke her. Siden vi allerede har hatt en type feiring av pappa, var det Silvas dag denne dagen. Det var knallvær og vi dro til Frognerparken, med sekken full av gobitpinner (aner ikke hva det egentlig er, men det er kanskje like greit?) og mine hjemmelagde hundemuffins. Vi spiste lunsj på Herregårdskroa som ligger midt i parken, og jeg må bare benytte anledingen til å si at det må være Oslos beste uteserveringssted på en solskinnsdag! For det føste ligger det idyllisk til midt i Frognerparken. For det andre ligger det ikke så midt i at alle veit om stedet. Det kan knapt sees fra hovedløypa, noe som derfor gjør at stedet ikke nødvendigvis er proppfullt - selv en skikkelig solskinnsdag. Vi har vært der to ganger, og fått bord med en gang. For det tredje er det et veldig vennlig sted. På dodøra står det at toalettet er for kroas gjester og alle andre trengende. Jeg veit ikke om et eneste sted til som ønsker andre enn sine kunde velkommen! For det fjerde er maten veldig god. For det femte er neste alle bordene i sola (med mulighet for parasoll selvfølgelig hvis du vil ha det). Og for for sjette - og absolutt beste - de er hundevennlige! Ikke bare synes de det er greit at hunden ligger under bordet, men det finner også fram en hundeskål med vann - uten at vi spør om det! Det er service på høyt, høyt nivå for meg ihvertfall!! Anbefales, anbefales!

Etter at vi kom hjem fra parken (og Silva hadde fått lov å være sjef på den en bordet på hundehjørnet) kom Liv Anita en tur for å grille enda mer på balkongen vår.

Søndag startet, hold deg fast, på balkongen! Denne gang i bikini. Etter en stund tok vi turen til Skullerud for å kjøpe enda mer planter til balkongen. Silva fikk være med, så før jeg gikk inn på Plantasjen gikk vi litt rundt der for å se om det ikke kunne være finnes et bra sted med litt vann hvor vi kan være på varme sommerdager. Det gjorde det faktisk, så nå har vi enda et sted som snart skal besøkes igjen. Jeg kom meg også inn på Plantasjen, så nå blomster min herlige balkong som aldri før. Hadde det ikke vært pga to stk kaniner som hele tida spiser opp plantene som står på gulvnivå, hadde det nok vært mye mer her.

Så nå skal de siste timene av søndagen også nytes til det fulle, før jeg må innse at jeg faktisk jobber....

Impulskjøp

Det er lørdagkveld og sitter på internet. Jeg skal bare se noen sider til, før jeg har tenkt å legge meg. Andreas er på vei til å gå til soverommet og jeg sier: "Ja, men da bestiller jeg denne her nå da?" Så gjorde jeg det. Det virka som et veldig godt og smart kjøp.

Jeg legger meg og begynner å tenke. Trengte jeg egentlig denne her? Og svaret kom veldig raskt - nei, jeg gjorde jo ikke det. Ikke bare at jeg ikke trengte den, det har var faktisk en type ting som står veldig i faresonen over å bli brukt ca en gang og deretter satt bort mens jeg lurer på om jeg skal selge den på finn.no.

Så hvorfor kjøpte jeg en sånn da? Jeg tror det er fordi jeg rett og slett bare har en greie med idiotiske transportmåter for dyra mine. For det her var jo ikke første gang jeg har kjøpt en transportgreie som ikke er blitt brukt sånn all verden.
Ida har et plastreisebur. Det fungerer helt fint. Jeg kjøpte samtidig som jeg kjøpte henne og det er blitt brukt utallige ganger.
Silva har nettopp fått seg en bilsele, den fungerer også veldig bra.
Men så var det den fine reisebagen til Ida da. Den som er så liten og praktisk med reim. Den Ida skulle bruke hver gang vi skulle til parken. Vi har ikke vært i parken en eneste gang med den bagen - Ida hater jo å forlate leiligheta! Erik har jo derimot brukt den litt, men den er upraktisk, så Erik trenger et nytt reisebur.
Selve kronjuvelen av uprakisk transportmåte er også tidenes dårligest kjøp noen gang. Nemlig Idas trillevogn. Den som ser litt ut som en barnevogn, men som er beregna på dyr. Det virka så smart å ha en sånn en gang i tida, men det skulle vise seg at jeg blr dritflau hver gang jeg brukte den. Så den ligger nå lagra i Moelv i påvente av noen som vil ha den eller at jeg en gang får barn som vil se nytteverdien av den.

Tilbake til gårsdagens mulig idiotiske kjøp. En sekk til Silva. Ikke som hun skal ha på ryggen, men som vi kan ha på ryggen - med Silva oppi. Ja, og igjen må jeg spørre meg: hvorfor i all verden kjøpte jeg en sånn?
Jeg må gå tilbake til de tankene som gikk rundt i hodet mitt minuttene før jeg trykka på "bestill"-knappen. Bakgrunnen var at Silva ikke orker å gå noe særlig om dagen. Turene er veldig korte og hun trives best inne i sofaen med oss. Det er ikke noe galt med henne, men pga løpetida som var for en måned siden er hun litt i ulage. Og problemet er at vi skal gå Besseggen i sommer. Vi har jo til og med bestilt hytte der, så gå skal vi uansett. Eneste løsning vi kunne finne dersom Silva skulle kapitulere midt oppå eggen, var da altså å ha en sekk å ha henne i.
Det som gjorde at dette virka som et ekstremt godt kjøp i går, var at dette også kunne være Eriks nye reisebur. Kanskje det i tillegg ville være plass til Ida oppi der? Men i dag har jeg min tvil. Føler det er noe litt rart med det. Men sekken er nå bestilt, så da får vi håpe at Silva fortsatt er lat seinere i sommer også:)

Miljøvennlige flerbruksposer

Jeg er ikke noen miljøaktivist, men innimellom tenker jeg at jeg kan prøve å gjøre ting litt miljøvennlig. Det nyeste nå, er å henge meg på moten om ha en stoffpose man bruker når man handler. For noen uker siden kjøpte jeg en sånn en, og den har fulgt meg hver eneste dag og har har benyttet den så si hver gang jeg har handla. I tillegg har det blitt noen plastposer for å få plass til alt, men jeg har vært veldig fornøyd med mitt miljøvennlige jeg. Er bare at etter en liten stund melder problemet seg. Hva i alle dager skal man kaste søpla i? Det finnes jo knapt en pose igjen i huset, bortsett fra de bittesmå man får uansett - enten man ha dem eller ikke.

Så nå får jeg ha en runde med å ikke være så miljøvennlig....

Innflyttingsfest

For to uker siden begynte det å skje forandringer hos Ida. Sakte, men sikkert har hun innsett at Erik faktisk er en hyggelig kanin som ikke er her for å ta hennes territorium. Det starta veldig forsiktig med at de klarte å oppholde seg innen en meters avstand uten og sloss, og derfra har det egentlig gått ganske fort. De siste dagene har de brukt mye tid på å bare ligge ved siden av hverandre og kosa. Siden det har gått så bra mellom dem de siste ukene, var det duket for prøve-innflytting natt til lørdag. Da hadde dem sin første natt sammen, og det gikk så godt som helt bra. Et par ganger måtte de løpe etter hverandre inni buret (som er veldig upraktisk da buret bare en meter langt), men ellers var de en rolig natt. Natt til i dag gikk også kjempefint.

Dagen i dag har derfor vært satt av til innflyttingsfest hos de to. Idas gamle bur er fjerna, og det nye har fått plassen. Doen er på plass og begivenheten ble feira med masse god mat. For min del er det viktigeste med denne festen at det det endelig kan se litt ordentlig ut her igjen. Ida har slutta og markere med bæsj og urin overalt, doen gjør at slike ting holder seg på et samla sted i buret, og endelig kan alt høyet ligge nederst i buret slik at det ikke ender opp med å ligge overalt utenfor istedet.

Så endelig har freden senka seg her. Og vi er igjen en glad familie - med en ekstra fornøyd Ida!

Pasta bolognese for hundeeiere

Jeg har kjøpt en ny kokebok, og på fredag ble den testa ut - til glede for en stor del av familien.

Her er oppskriften:

PASTA BOLGNESE FOR HUNDEEIERE (3-6 pors)

1/2 kg kjøttdeig
2 ss smør
1/2 squash, i små terninger
2 gulrøtter, i skiver
200 g hakka tomater
300 g kokt pasta

Fres kjøttdeig, squash og gulrøtter i smøret. Fres kjøttdeigen gylden. Rør i tomatene. Ta ut en liten del av kjøttsausen og pastaen, legg i en hundeskål og avkjøl.

Tilsett 1 hakka løk og to fedd hvitløk som er frest i litt olivenolje i resten. Smak til med salt og pepper og rør i 2 ss hakka persille og 2 ss hakka basilikum.

Slik kan du ha et hyggelig måltid sammen med hunden din!

(Oppskriften er hentet fra: "Voff - Hundemat på alle fat" av Paul Løwe)

Årets russhits 2005?

Da vi hadde besøk for noen kvelder siden satt jeg og mimra litt med ei venninne. Plutselig kom jeg på noe som jeg nesten hadde glemt av, men som egentlig er såpass artig at jeg føler litt for å dele det her.

For litt over 4 år siden gikk jeg med et håp om å få bli akkurat den type kjendis jeg drømmer om. Den som alle veit hvem er, men som egnetlig ikke får noe oppmerksomhet.

For det første prøvde jeg meg jo som statist i Hotal Cæasr flere ganger. Jeg sendte inn søknad om å være med i "Jakten på kjærligheten" (men trakk meg idet jeg skulle signere kontrakt), og sist, men egentlig ikke minst: jeg spilte inn en låt. Vokalist faktisk. Jeg kan love dere at INGEN i barnehagen min vil tro det etter å ha hørt meg synge "Lille Petter Edderkopp". Eller "Dyrene i Afrika".Eller hva som helst egentlig.

Men det gjorde jeg faktisk. Det skulle bli årets russhits, men jeg hørte aldri no mer til den annet enn på min og min venninnes pc. Jeg var vel egntlig min eneste fan. Men sånn var den ihvertfall:

http://www.smashfabric.com/.jon/kvakken_17mars.mp3

For ordens skyld: det er jeg som synger kvakk, kvakk litt inni låta. Med litt hjelp av dengang litt mer kjente Howard som etterhvert kvakker litt med meg.

Avhengi...

Mirakel har laget et skjema hvor hun skal få en stjerne hver gang hun ikke spiser godteri. Jeg tenker at det var jo en veldig god idè, men samtidig tenker jeg: "uff, enda enda en som skal klare det!" Sikkert veldig fint for de som klarer å styre unna godteriet, men jeg begynner å tror at det aldri vil være min greie. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det er klin umulig.

Leste halvveis noe greier en gang for ikke lenge siden hvor overskriften var "Kan man bli avhengi av sjokolade?" Jeg leste egentlig ikke resten, fordi jeg veit svaret. Selvfølgelig kan man det! Jeg er så veldig, veldig avhengi! Jeg har sikkert hvert det siden jeg var ganske lita, men det er først det siste året jeg har innsett at jeg er fysisk avhengi. Nå jeg tenker tilbake husker jeg jo veldig godt da jeg ringte pappa hver gang han var ute av huset og spurte om han ikke kunne kjøpe med sjokolade. Og jeg fikk jo det - som regel "Raider" eller "Soho".

Nå er det derimot "Walters Mandler" som gjelder. Og har jeg ikke det, spiser jeg jo egentlig alt som er sjokolade. Men det må være sjokolade, noe annet blir ikke riktig. Jeg kan nok fint leve et liv uten hverken vingummi, lakris eller potetgull, men når vi snakker om sjokolade er det noe helt annet.

Hver enste kveld tenker jeg: "Angrer så veldig at jeg spiste all den sjokoladen i dag. Men i mårra, da skal jeg klare å la være! Jeg trenger bare å klare det i mårra, så skal jeg ta det derfra. Og til helga skal det selvfølgelig være helt greit igjen"

Men hver dag når jeg kommer hjem fra jobb tenker jeg: "Jeg skal ikke spise sjokolade, jeg skal ikke, jeg skal ikke! Fort - finn noe anna: spis frukt, spis deg stappmett, hva som helst!"

Så går det en liten stund, uansett om jeg spiser noe annet eller ikke.

"Jeg trenger ikke spise så mye, men jeg må bare ha litt! Bare litt!"

Jeg går fram til skapet og tar litt mer enn jeg tenkte. Jeg tar med dosen min og setter med og dytter innpå.

"Jeg må ha mer! Mer!"

Jeg går og henter mer, og spiser forsatt like fort. Jeg nyter litt at det er godt, men mest nyter at jeg kjenner roen komme innover meg. Etter en stund kjenner jeg at jeg har fått nok. Det holder nå for denne gang. Og da trenger jeg ikke spise det noe mer denne dagen. TV tittinga går helt fint uten sjokoladen etter det store inntaket. Men så kommer kvelden igjen. Jeg tar en titt i speilet og sjekker vekta igjen. Kunne ikke bare den tida hvor jeg ikke la på meg komme tilbake? Også er den dårlige samvittigheten der igjen...
"I mårra - i mårra skal jeg klare det! Jeg er fornøyd om jeg bare klarer det i mårra!"

Kjøttetende kanin

Fordi det viser seg at Ida har fått altfor mye pellets i forhold til høy, har jeg nå begynt å begrense inntaket hennes. I tillegg får hun litt mindre av salat, gulrot og knekkebrød da jeg mistenker henne for å veie noen hundre gram mer enn hva hun egentlig bør.

Det fører tydeligvis til at Ida er litt mer sulten om dagen, og nå kunne jeg nettopp observere henne spise av Silva sine matkuler. Og jeg som trodde kaniner var vegeterianere....