onsdag 21. oktober 2009

Fugler og design

De siste årene har jeg vist en litt unormal stor glede over å mate fugler til å være på min alder. Jeg er den som alltid passer på at vi har med fuglemat når barnehagen går på tur, og jeg ville ha ansett en date hvor man mater ender som en date på høyt nivå.

Da vi bodde i Bogstadveien kjøpte jeg ved et par anledninger noen store meiseboller og til min store glede kunne se at de ble spist. De som var litt rart, var at hele bollen forsvant i løpet av et par dager og nettingen gikk helt i oppløsning etter noe som kan ha sett ut som et meisebolleangrep. I tidlig helgemorgen våkna jeg av noen som nærmest trampa på utstikkeren ved vinduet, og siden det ikke finnes ørn i Oslo, kunne det ikke være noe annet en de stygge, ekle, store måkene. Og selv om jeg liker å fore fugler aldri så mye, er det bare ikke aktuelt å fore måker! Kall meg gjerne måke-rasist, men det er helt greit - jeg ser faktisk ikke noe positivt med måker.

Da vi flytta til Ryen og jeg fikk min etterlengta balkong, kunne jeg endelig begynne å mater fugler på ordentlig. Her var det ingen måker, og ikke lenge etter at vi hadde hengt opp de første meisebollene kom fuglene. Og nå var det de små, søte fuglene som kom. Vi fikk flere og flere fugler, og i sommer måtte jeg henge ut massevis av boller. Jeg var veldig fornøyd som hadde fått så mange faste fugler som kom på balkongen min hver eneste dag i hele sommer.

Det var på tide å oppgradere litt. Meisebollenettingen er lite solid, så jeg syntes jeg brukte altfor mye tid til å feste dem. Så til bursdagen min ønska jeg meg en fin fuglermater fra Eva Solo. Det var faktisk nesten det eneste jeg ønska jeg, og heldig som jeg var fikk jeg det. Gleden var stor den dagen jeg la i solsikkefrø, restene fra de gamle meisebollene og hang opp et designhus i glass til mine nye fulglevenner. Men gleden stoppa omtrent akkurat der. For mine fugler kunne vel ikke brydd seg stort mindre om hvor fint dette huset var, tvert i mot, de må ha syntes det var helt grusomt, for ikke en eneste gang etter den dagen har det vært en fugl her. Alle har fordufta for å finne en standard-meisebolle. Det finnes vel et unntak - Andreas fortalte meg i dag at han har sett en fugl en gang. Den fuglen satt på gulvet og pirka opp restene som hadde falt nedi teppe fra de gamle bollene....

onsdag 7. oktober 2009

Dum kniv?

Sitat av ung mor i "Unge mødre" i går:

"Jeg er kanskje ikke noe geni, men jeg er ikke den dummeste kniven i skuffen heller"

Nei...sikkert ikke...

mandag 5. oktober 2009

Om jeg sov? Nei, selvfølgelig ikke!

Leste et lite innlegg i VG i dag jeg kjente meg veldig godt igjen i. Det handlet om å lyve - alle gjør jo det mer eller mindre. Men det han var ekstra opptatt av var en spesiell løgn han alltid tok uten at han helt skjønte hvorfor. Jeg lyver om akkurat det samme som han, jeg lyver ofte på spørsmålet "Sov du?"

For det kan du være helt sikker på - samme hvor trøtt jeg enn måtte høres - jeg sov ikke! Jeg hadde kanskje nettopp slappa av litt på sofaen eller at sov for en liten stund siden, men jeg sov ikke nå!

Det spiller ingen rolle om noen ringer meg kl 12 på kvelden eller halv 10 på lørdagsmorgen. "Jeg har lagt meg, men jeg har ikke sovna nei..." eller "Neida...jeg var egentlig våken, jeg har bare ikke stått opp enda" er gjerne det jeg vil overbevise den som ringer.

Jeg aner heller ikke hvorfor det er så hardt for meg å innrømme at jeg faktisk sov. Det kunne jo ha vært fordi jeg ikke vil at den som spør skal føle at den forstyrrer, men det føles mer ut som om det er litt pinlig at jeg sov. Så da er det nok best å late som om jeg selvfølgelig var våken!

fredag 2. oktober 2009

Norge rundt

Jeg hadde nok rett at noe veldig spesielt med å fylle 26. Nå har Andreas og jeg nettopp inntatt hjemmelaga pizza mens vi har sett på "Norge rundt"....

Hva blir det neste? At vi kjøper oss campingvogn?