Nytt år, nye muligheter

Nå er det litt over et døgn igjen av 2009, og det begynner å bli på tide å gjøre seg opp en mening om det er noe jeg skal forandre på neste år. Jeg pleier ikke å ha så veldig mange nyttårsløfter, men jeg har som regel alltid en plan om å være et bra menneske. Jeg har tenkt det i 2010 også, men itillegg har jeg en plan om å ikke alltid la alle være fornøyd med mine beslutninger. Etter at jeg ble førskolelærer i høst hadde jeg en ide om at alle jeg jobba med skulle være fornøyd, men jeg begynner å innse at alle kan ikke være det til enhver tid. Så jeg har tenkt å klare å gå hjem fra jobb og vite at noen var misfornøyd med noe jeg sa eller gjorde i dag, men at jeg fortsatt skal mene at det jeg gjorde var riktig.

Jeg må sikkert jobbe en del for å få til det, men en annen ting jeg også må jobbe med er å være flink student. For studiet jeg skal ut på nå skiller seg veldig ut fra min forrige studie - det er ingen forelesninger! Jeg må med andre ord tvinge meg til å lese veldig mye mer enn jeg har gjort tidligere, men jeg har ikke noe mål om å komme meg igjennom alt pensum. Jeg tror det er det dummeste jeg prøver på. Jeg skal finne ut på forhånd hva som er lurt å kunne, for å så lære meg det ordentlig. Sikkert dårlig taktikk for noen, men det er min eneste måte å fullføre det her på. Så neste år er bare nødt for å bli et år full av lesing, lesing, lesing...

Siden Andreas er veldig bestemt på å klare å spare penger til neste år, kan jo jeg også slenge meg på med et økonomisk mål jeg og. Siden både klesskap og leiligheten vår er helt stappa full, skal jeg slutte å kjøpe tull, inkl til Silva. Jeg begynner å ønske meg større leilighet pga at jeg vil ha så mye mer ting inn i den vi har nå, og jeg skjønner at det er tull. Jeg bør heller konsentrere meg om å ha færre ting, men at jeg er ordentlig glad i de tingene jeg har. Jeg kan gjerne kjøpe meg noe, men det skal være planlagt på forhånd og allers helst gjennomtenkt i noen dager. Det bør forhåpentligvis ende opp i at jeg har mer på sparekonto om et år.

Det er sikkert ingen overraskelse, men jeg har overhode ingen som helst plan om å trene. Jeg trenger ikke å ta meg en eneste joggetur i hele neste år. Siden jeg har Silva har jeg selvfølgelig tenkt å være en del ute for å bevege meg litt sammen med henne, men hvis noe av det jeg gjør da kan kalles trening er det helt tilfeldig.

Til gjengjeld kan jeg heller prøve å spise litt sunt. Ikke noe sånt supersunt, men sånn fornuftig sunt. Det er vel her jeg burde hatt en plan om å spise mindre godteri og, men det er min aller svakeste punkt, så det får jeg ta litt etterhvert. Det er klin umulig for meg å bestemme meg for noe som helst fram i tid når det gjelder godteri, så skal det spises mindre må jeg sette meg kortsiktige mål som på en time.

Men uansett løfter eller ikke - mest av alt håper jeg at det blir et bra år uten noen veldig store nedturer. Og det håper jeg ditt blir også!

Skøytetur

Andreas og jeg har kjøpt oss skøyter og til tross litt dårlig is på Mjøsa, fant vi oss en liten flekk så vi fikk prøvd dem ut i dag. Turen ser nok betydelig mer idyllisk ut på bildene enn det var i virkeligheten, for -20 og skøytetur er en kald opplevelse.

Men jeg har ihvertfall fått meg et par veldig fine skøyter nå. Det endte opp med kunstløpskøyter fordi de ganske enkelt var veldig søte. De er gode og fora, og er pynta med noen veldig fine blomster. Så om det ble en veldig kald opplevelse i dag, så er det muligheter for mange andre fine skøyteturer:)

Student-Hilde

Da var det endelig klart: jeg blir student igjen!

Så jeg kan egentlig bare si fra med en gang - da blir det slutt på alt som heter fritid. Jeg føler jo tida hele tida løper fra meg nå, og når jeg i tillegg skal legge på et 50 % studium så regner jeg med at det meste av tid forsvinner. Eller - jeg håper nesten at det gjør det. For faren her er vel nettopp at den ikke gjør det. Studiet er nettbasert, og jeg må lese så si alt på egenhånd. Dessverre er akkurat det en av mine svakeste sider....

For det er jo med veldig delte følelser at jeg skal starte igjen. Jeg ble kjempeglad da jeg så at jeg endelig kom inn, men samtidig husker jeg altfor godt mangelen på FUDS (fritid uten dårlig samvittighet) sist gang jeg studerte. Den evigvarenede følelsen som sier at jeg alltid burde ha gjort mer - lest mer og skrevet mer. Tilbake kommer vel den ekle søndagen etter at det viste seg at jeg absolutt ikke fikk studert noe særlig i helga allikevel...

Men fordelen er utviltsomt at endelig er jeg på vei mot å kunne få en fast stilling der jeg faktisk ønsker å jobbe -i barnehage. Og aller aller helst i Bisletbekken.
Etter å forhåpentligvis å ha stått på alt jeg klarer i to år, kan jeg endelig gå på jobb uten å vite at jeg vil miste stillingen min etter et år.

En annen fordel er jo selvfølgelig også at jeg kan lære mer. Jeg vil faktisk lære mer - for hver dag jeg har jobba i barnehagen har jeg innsett at det er bare mer og mer jeg ikke kan. Og når jeg først skal bruke 37 timer i uka på å jobbe vil jeg gjerne føle at jeg kan det jeg holder på med. Så jeg krysser finga for at faglitteraturen er mer spennede enn den første boka jeg har kjøpt (motivert "student" som jeg er har jeg allerede kjøpt en pensumbok, men den klarte på et eller annet vis å ta fra meg all motivasjon).

For ordens skyld bør jeg vel kanskje nevne at studiet jeg har kommet inn på er "Småbarnspedagogikk" - et 30 poengstudie som går over et år. Deretter må jeg ta 30 poeng til over et år med "Barnehagepedagogikk" for å endelig kunne kalle meg førskolelærer uten dispensasjon.

Noen spørsmål? Ja, der var det et ja: "Du kunne ikke tenke deg å jobbe på skole da?"

Nei - jeg kunne ikke det. Selv om jeg er utdanna lærer er det mer en tilfeldighet enn at det har vært noen stor drøm. Jeg hadde ikke tenkt å bli lærer før jeg noen uker før samordna opptak hadde mottat min søknad.
På ungdomsskolen og begynnelsen av videregående var det å jobbe med film som var min store drøm. Deretter ville jeg jobbe med grafisk design og senere foto. Jeg forsto etterhvert at jeg aldri ville ofre livet mitt for å oppnå såpass gode resutater for at jeg kunne jobbe med noe av dette, så derfor valgte jeg å jobbe med fagområdene på en annen måte - å lære dem bort. Og da jeg reiste til Ghana for å jobbe barn fra 0-4 år oppdaga jeg en helt ny gruppe barn jeg egentlig ikke kjente til. Det hadde knapt vært små barn i livet siden jeg selv var liten, og mitt enste forhold til dem som større var at de skreik og grein. Så skulle det altså vise seg at disse barna kunne mer enn bare å skrike og grine:p

Så det var kort fortalt - jeg vil jobbe i barnehage, og nå ser det endelig ut som det er noe jeg kan gjøre i mange år!