søndag 27. juni 2010

Seperasjonsangst

Jeg mener min hund er så godt som perfekt, men hun har et par svake punkt. Et av dem er seperasjonsangst fra Andreas og meg. Vi fikk trekk for dette på hundeskolen også, men det har liksom bare vedvart. I helga måtte vi sende bort Silva fordi vi skulle i bryllup, og fredag ettermiddag forsto jeg veldig godt hvorfor Silva har denne angsten. Det skyldes nok at mammaen har akkurat det samme...

Vi hadde fått til en god løsning på helga. Ei venninne skulle få låne bilen vår og kjøre opp til Moelv, og Silva skulle sitte på. I Moelv skulle hun være hos mine foreldre og deres hund. Det er det eneste stedet jeg klarer å gi fra meg Silva uten å bli beskymra, så vi kunne vel ikke ha fått til en bedre løsning enn dette. Men så kommer angsten allikvel. Min lille Silva skal sitte på med noen hun knapt kjenner helt opp til Moelv!! Lille jenta mi kommer jo til å bli så redd for at vi ikke skal være med! Og de som skal kjøre henne har jo nesten ingen erfaringer sammen med henne. Og tenkt om det skjer noe på turen?

Så for å forsikre meg om at dette skulle gå best mulig, kunne jeg ikke la være jo gi litt informasjon om hva som var lov og ikke lov på turen opp.

1. Hun skal aldri sitte alene igjen i bilen om dere stopper.
2. Hun skal ikke bindes fast til hengerfeste på bilen ved stopp.
3. Hun må få vann.

Nå er min lille Silva endelig trygt tilbake i sofaen hjemme hos oss. Heldigvis gikk det bra denne gangen også!

fredag 25. juni 2010

By eller bygd?

Jeg er oppvokst midt mellom jorder og skog, og har aldri syntes at det var helt stedet for meg. Jeg flytta bort så fort jeg kunne, men etter 5 år i Oslo har jeg så vidt kunne kjenne på at et er ikke sikkert at jeg vil være i Oslo for alltid. Allikevel er det litt skremmende å tenke på å flytte tilbake på bygda. Men fra og med i dag ville jeg forblitt byjente om jeg kom tilbake til Moelv. Så da gleder jeg meg til å komme tilbake på helgetur for å se på livet i byen!!

Se TV2 nyhetene her

Hva sier man - gratulerer?!?

fredag 18. juni 2010

Tidlig fredag morgen

Det overrasker meg hvor mye jeg føler at jeg opplever med å reise kollektivt til og fra jobb. I dag tidlig var jeg altfor sent ute. Fordi vi har sommerfest etter jobb skulle jeg dra i høyle hæler og hadde med altfor tung bag med klær. Jeg følte meg ganske fin i det jeg gikk ut døra, men måten jeg løp for å rekke t banen på var alt annet enn fin. Høye hæler, tung bag og løping kl halv ni på morgenen er en utrolig dålig kombinasjon.... Det førte ihvertfall til at beltet på jakka mi falt ut, så etter at jeg akkurat rakk å kaste meg inn på banen, var det tid for å sette på det igjen. Anpusten og med sjelvende bein, var jeg tydligvis ikke så treffsikker bakpå ryggen, for plutselig hører jeg en mann si: "Jeg kan hjelpe deg jeg!" Så på den ellers så stille og "jeg-later-som-jeg-sikke-ser-noen-her" banen, møtte jeg en overraskende hyggelig mann i dag tidlig. Og når jeg møter mennesker som overrasker meg positivt, klarer jeg heldigvis å glemme all ekkel løping altfor tidlig på morgenen.

mandag 14. juni 2010

Utdrikningslag

Nok en bra helg er unnagjort, og denne helga ble brukt til å drikke ut Mari som gifter seg om to uker. Så da fikk jeg endelig møte jentene mine fra folkehøyskolen igjen også! Det er alltid koselig:)
Helga ble tilbrakt i sommerhuset til Mari ved Fredrikstad, og vi kom ned allerede på fredagen. Da var det fest, før lørdagen kom og vi dro til lydstudio og spilte inn noen sanger. Da vi kom til rebusløpet på ettermiddagen var jeg helt slått ut av at jeg selvfølgelig hadde klart å bli syk i tillegg til å knapt ha sovet. Så jeg måtte tilbringe tida til å sove mens de andre hadde rebusløp...:( Men jeg klarte da å få delta igjen på kvelden. Det var ihvertfall en veldig bra helg igjen - til tross for en uventa forkjølelse som satte meg litt ut. Jeg ble tydeligvis sliten av helga, før fem over halv ti i dag tidlig ringte styreren min og lurte på hvor jeg var. Så der kom mitt livs første store forsovelse! Så satser på å klare å komme meg på jobb til rett tid i morgen!



Vi mangler Åse, men ellers er vi hele gjengen!

torsdag 10. juni 2010

Bussen hjem i dag

Jeg veit ikke hvor varmt det har vært på dagen i dag, men klokka er 8 på kvelden nå, og gradestokken viser +20. Så det var godt og varmt da jeg skulle ta bussen hjem rundt 5 tida i dag og. Og da lurer jeg på: hva i alle dager er tanken bak å sette på varmeapparatet på en stappfull buss på en godværsdag i juni?!
Du skjønner det er litt varmere enn det strengt tatt bør være på en buss når du begynner å svette på haka (og det faktisk ikke er sol engang)!

søndag 6. juni 2010

Telttur

Denne helag starta midt på dagen på fredag. Da ble eksamen min innlevert, og det er et et halvt år til neste gang:) Jeg aner ingenting om hvordan det har gått, men håper jeg har klart meg et godt stykke innenfor å ha bestått.

Lørdag morgen sto vi opp forholdsvis tidlig og dro en tur ned til byen. Etter bittelitt shopping og is på Aker Brygge, dro vi hjem og pakka sekken. Vi kjørte bil opp til Hakadal og derfra gikk vi uti skogen og til Elvvannsdammen.
Vi møtte først på noen kuer. De facinerer meg like mye hver gang. De er så store! Og fine!


Andreas og Silva er på vei mot skogen.

Etter en stund fant vi vannet vårt, og en teltplass. Var kanskje ikke så idyllisk som vi hadda håpa på. At vi ikke kom over en eneste bra bekk hvor vi kunne hente vann, gjorde at vi enten måtte drikke kokt vann, eller vann med klorsmak. I tillegg måtte vi velge teltplass ut i fra hvor det ikke var maurtue og en haug med maur. Men koselig var det der ihvertfall!

Hele familien på tur!
Andreas prøver fiskestanga i et vann hvor vi ikke så et eneste plopp. Så det ble ingen fisk. Vi kunne derimnot ha fått en haug med rompetroll om vi ønska. Også så vi en mår på bare 2 meters avstand - så det var nok dyreliv for meg egentlig:) Eller - det var faktisk mer. I dag kom det en ensom and svømmende til oss. Jeg ga den masse brød, men da den så to andre ender stakk den. De to andre svømte fort etter, og da den ensomme gikk på land, fulgte han-anda etter for å plage den. Til slutt slapp den ensomme unna og de to svømte tilbake. Den ensomme anda oppsøkte oss mange ganger, og jeg fortsatte å gi den mat. Og mange ganger kom de to tilbake for å jage den. De tok aldri maten, de ville bare plage den stakkars ensomme. Det var så fælt å ikke kunne gjøre noe annet enn å gi den mat. Det fikk meg til å tenke på mye av det som er blitt sagt om mobbing den siste tida. Jeg er redd noen bare er sånn - noen er bare født mobbere. Jeg nekter å tro at den slemme anda har hatt en vanskelig oppvekst. Og hans venninne som bare støtta han i det slemme han gjorde, har sikkert hatt det ganske greit i livet hun også. De er nok ikke egentlig svake ender som må mobbe for å føle seg sterke...
Jeg håper jeg tar feil, men ut fra det jeg så i dag (og dessverre har sett på andre dyr tidligere), kan mye tyde på at mobbing er kommet for å bli...