Oh happy day!!

Shopping skal ikke undervurderes. I dag tok jeg meg litt ekstra tid i noen butikker på vei hjem fra jobb, og jeg var blandt annet innom Indiska. Etter å ha brukt ganske så lang tid nede i første etg, gikk jeg opp i andre. Med en gang jeg kom opp så jeg på noen puter. Jeg var jo innom akkurat samme butikken på lørdag, med håp om at jeg skulle finne et nytt puterekk som passa til Silvas seng (hvitt trekk i senga til en hund anbefales ikke!) Jeg fant et som kunne ha passa - et som hadde riktig størrelse og så veldig bra ut. Ulempen var at det var brunt, og jeg var litt usikker på om det passa inn på soverommet vårt. Jeg tenkte at jeg kunne jo se nærmere på det i dag - det kunne jo være at det ville bli fint allikevel. Men så plutselig så jeg det - et helt likt, men i lilla. Jeg tror faktisk hjertet mitt hoppa over et slag i samme øyeblikk som jeg så det. Dette var jo helt perfekt for både Silva og meg! Aldri i noen som helst fancy dyrebutikk (og jeg har vært i noen!) har jeg sett en seng som var så perfekt for Silva som denne. At den kosta brøkdelen av en vanlig hundeseng var jo heller ingen ulempe. Jeg har vært overlykkelig og jeg har kjent på gleden i hele dag!

Nå er det nye trekket kommet på plass, og Silva kan bare innta plassen sin (og ja, jeg ser at en sengeteppe eller et anna sengetøy hadde gjort seg, men det var nå sånn det var i dag da.) Oh happy day!!

En fin augusthelg

Nok en helg begynner å gå mot slutten, og jeg kan konkludere med at dette har vært en bra helg! Fredag dro Andreas og jeg ut for å spise sammen et par vi ikke har sett på lenge. Kvelden var egentlig så bra som den kunne, og det merka jeg forsåvidt hele lørdagen også. Vi klarte å komme oss en tur ned til byen for å kjøpe en lunsj og ordne noen småting, men mest av alt måtte dagen brukes til å ta det ganske rolig. Formen var betydelig bedre da vi våkna opp i dag. Andreas stakk på trening og jeg gikk løs på soverommet. Da i form av å vaske det skikkelig! Det har vel egentlig aldri blitt vaska så grundig som i dag, og det trengtes for å si det sånn. Sengetøy og madrasser ble kasta ut av rommet og hele senga ble dratt fram så jeg kom til i hver en krok. All sengetøy med hull i (det er ganske mange, da kaninene våre utallig ganger har sneket seg under senga og spist sengetøy) ble kasta, så nå har vi igjen lite, men helt sengetøy. Vi får heller ønske oss nytt den dagen vi kan oppbevare det på et kaninsikkert sted. Og det er jo nettopp fordi at vi prøver å kaninsikre soverommet at det finnes så veldig mange steder det også er vanskelig å få vaska. Men nå lukter det rent av hele rommet, og jeg veit at absolutt alle hybelkaninene der inne er borte!

Da Andreas var hjemme igjen fra trening, og soverommet glinsa, dro vi ut på tur i skogen. Vi skulle bare gå en liten tur, og valgte derfor å gå en 3 km tur fra Hammern og til Ullevålseter. Vi hadde aldri vært der oppe før, og det er vel egentlig på lista over ting man bør ha sett når man har bodd i Oslo i 6 år. Vi begynte å gå og følgte skiltene mot setra. Etter å ha gått veldig langt (i denne sammenhengen) begynte jeg å føle på meg at det snart måtte være 3 km og vi snart burde skimte setra. Men det eneste vi kom til var en kryss med et skilt som sa "Ullevålseter 4 km" Så jada...vi gikk visst litt feil.... Men vi endte opp på riktig plass til slutt, selv om det var dobbel så langt som vi hadde planlagt. På veien tilbake stoppa vi å plukka masse tyttebær, så nå har jeg tyttebærsyltetøy i fryseren også. I tillegg kom vi over steder som bare var fine:

Tekninsk problem

Jeg hører på radio og mp3 på telefonen nesten hver eneste dag, men for noen uker siden slutta radioen å virke. Jeg skulle løpe etter bussen, og pluselig forsvant lyden. Jeg har prøvd alt jeg kunne tenke meg for å få den i orden igjen. Det er forsåvidt ikke så mye, for det er ikke så mange knapper jeg kan trykke på. Men jeg har ihvertfall prøve å skifte kanaler og skrudd av og på mange ganger. Andreas har også fått tatt en titt, men ingen av oss har funnet ut av det. Siden telefonen er kjøpt på nett er det litt styr å begynne å sende inn igjen og bla bla - og spesielt hvis det viser seg at det ikke er ødelagt en gang, men at jeg bare hadde kommet borte i knapp. Så i går tok jeg turen innen telekiosken på oslo city for å spørre om de ikke kunne hjelpe meg. Den hyggelige fyren ville gjerne gjøre det, men kunne ikke uten headsetet, så han ba meg komme tilbake. I dag dro jeg tilbake - med headset. Han plugga inn headsetet, leita fram der man finner radioen, trykka på play, tok headsetet opp mot øret og sa "Den virker nå". Hæ?!?!
"Du må trykke på play" sa han. Selvfølgelig har jeg trykka på play!! Den radioen har ikke virka på ca tre uker, og jeg har prøvd på nytt og på nytt nesten hver tredje dag siden da. Og når butikkenmanne gjør det samme som meg, bare virker den..?? Men, men... den virker jo nå da - og det var jo det som var poenget

Ti minutter hver dag

Jeg klarer ikke å forstå hva som er i veien med kroppen min når det kommer til trening. Den er liksom bare ikke med på det. For de som har lest her en stund, så veit dere vel om et mislykka forsøk som SATS medlem. Etter det ga jeg helt opp. Jeg tenkte at å gå tur med hunden får jammen meg holde - jeg er rett å slett ikke en person som liker å trene.

For ca tre uker siden kom utrolig nok treningsgløden litt over meg igjen. Denne gangen i en litt mildere form, men jeg var optimist fordi jeg trodde på at dette ville gå. Det hele starta med en artikkel i Norsk Ukeblad hvor Kari Jacqeson sa at alle har tid til å trene ti minutter hver dag. Hun sa også at det hjalp mye når det gjaldt å stramme opp både her og der. Jeg tenkte at det her er jo helt genialt. Det her klarer jeg! En ti minutters økt hjemme krever ikke noe reisevei, ingen oppvarming, ingen klesskift og ingen dusj rett etterpå. Jeg vil alltid ha tid til dette - hver dag! Dette er en løsning jeg kan klare å leve med. Det var jo det jeg synets var det mest deprimerende i mine tidligere treningsperioder - at det hjalp ikke å holde ut bare denne timen- Jeg måtte gjøre dette to-tre ganger i uka, resten av livet - resten av livet - resten av livet (leses med ekkostemme). Samme hvor motivert jeg kunne være, var det meget lite sannsylig at det noen gang ville skje... Men disse ti minutterne derimot - de skulle jeg klare resten av livet.

Jeg føler også at jeg står på et slags vendpunkt nå - alt som har med kroppen min å gjøre vil fra nå av bare bli verre. Alt vil bli styggere enn det er i dag. Og jo lengre jeg venter med å gjøre noe, jo større vil skaden bli. Og jo større skaden blir, jo verre blir det å rette den opp. Så hvis ikke jeg klarer å endre meg nå, hvordan i all verden skal jeg klare det om 20 år?!? (jeg tror egentlig at løsning ligger i at om 20 år, har jeg gitt opp og fortsetter å la meg forfalle uten dårlig samvittighet) Men med andre ord- jeg må begynne med disse ti minuttene nå - og gjøre dem hver dag!

Men tilbake til der jeg starta - det her går jo ikke helt glatt da... Det er jo galt med nesten hver øvelse jeg gjør. På en eller annen måte gjør de vondt på et sted jeg mener den ikke bør gjøre vondt og derfor mener jeg at det er god grunn til å ikke ta den. Jeg har stått igjen med ca en mageøvelse som jeg synes har vært ok. Det rare nå er at jeg føler at jeg er blitt så sterk jeg kan med den øvelsen. Den virker jo ikke lenger.... Magen min er jo absolutt ikke av typen flat og fin, den er egentlig helt lik som før jeg starta, men den føles ferdigtrent allikevel. Så av nettopp disse grunnene har jeg unngått timinutterne mine de to siste dagene. Og igjen sitter jeg er og ikke fatter hvordan jeg skal klare å leve et liv hvor trening er en natulig del av hverdagen...
(takk og lov koster ikke dette mislykka forsøket 560 kr i mnd de neste 12 månedene)

Dobbelt-booka

Jeg ser på meg selv som et ordensmenneske. Jeg føler jeg har orden og oversikt over det meste, og ting kommer sjelden overraskende på meg (foruten det som ikke har vært mulig å forutsi). Jeg ligger alltid et hakk foran i tankene, og har sjelden dårlig tid. Derfor kom det som en liten bombe det jeg klarte å gjøre i dag. Jeg fikk ordna meg et par fridager i november, satte meg på nett og bestilte tre flybilletter til London. Da turen var betalt og bekreftelsen kom opp, skulle jeg skrive ned flytider og flynr i den lille boka mi. Men oj da! Mine feriedager viste seg å være de samme dagene som en samling på skolen! Jeg har gått lettere panisk rundt i leiligheten i dag, og jeg får det ikke ut av hodet. Jeg har lest på planen hundre ganger, og det står ingenting om obligatorisk tilstedeværelse. Derimot står det "arbeidskrav" på denne mandagen. Jeg har sagt til både meg selv og Andreas utallige ganger at jeg kommer til å bestå året selv om jeg er borte denne gangen, og at arbeidskravet må være mulig å få til uten å være der disse to dagene. Jeg har også sendt en mail til læreren min (det at jeg har undervisning i morgen og kan snakke med så mange lærere jeg vil da, ser ikke ut til å bry meg så mye) for å håpe på å få den samme brekreftelsen. Så nå veit jeg hva jeg kommer til å tenke på minuttene før jeg sovner i kveld....

Oppfølging av forundringspotta

I forundringspotta mi spirer og gror det. Klatreplanta har klatra seg høyt oppover, og det begynner å komme utstikkere som vil klatre andre veier. Lenger nedi potta er det nå mange stemorsblomster, og rett ved siden av er en ..ehh.. sånn lilla som jeg har mange av på balkongen. I tillegg er det jo et par-tre andre ting der og, men jeg har enda ikke klart å se hva det er, foruten den typen jeg bare kaller høyt gras. Erik har jo allerede sørga for at den ene planta oppi der har blitt beskjært, så også den må jeg vente enda lenger før jeg kan se hva det er. Jeg legger ut bilde av denne potta nå, for kaninene skal være alene hjemme i helga, og hvis du ser på innlegget under forstår dere hvorfor det er en mulighet for at det ikke er noen forundringspotte når jeg kommer hjem. Slik er det når man har frittgående kaniner i en liten leilighet...

Erik og Ida på jakt

Erik og Ida har endelig nedlagt byttet sitt - det stygge treet jeg har hatt i stua noen år nå. Da et bilde av dette treet havna på bloggen min for en stund tilbake så jeg at nå måtte det snart være enten eller. Enten fikk den komme seg å se skikkelig ut, ellers måtte den bare ut! Jeg hater jo å ta livet av levende ting, men jeg måtte bare stålsette meg og nekte å gi den vann. Aller mest av alt håpet jeg at kaninene ved et "uhell" ville komme over den (jeg veit at de liker den typer planter). Planta havna etterhvert ut på balkongen for å legge til rette for uhellet, men av en eller annen grunn har ikke kaninene vist sin interesse for den. Og den bruuuukeeer sååå laaang tiiid påå åå døø aav vaaaaannmaaangel..... Jeg synes virkelig ikke det er noe særlig bra å være vitne til en så langsom og smertefull død, og særlig når det er jeg som forårsaker den. Men heldigvis - i sta var uhellet ute! Erik og Ida har vært på buskejakt, og endelig klarte de nedlegge det trsite treet!

(Både Erik og Ida ser alltid ut som djevelsen kaniner i blitzlys, men øynene lyser heldigvis ikke slik på ordentlig....)

Husmor-Hilde slår til

Nå er blåbærene nettopp vært igjennom ett oppkok og fått litt tilførsel av sukker, og jeg må slå fast at det var veldig lurt å dra på blåbærtur! Egentlig skulle dette bli syltetøy, men det ble så innimari flytende, så jeg ombestmte meg underveis. Jeg har jo aldri gjort det her før, så det kan skyldes at jeg valgte å ikke følge oppskifta som sa at det skulle koke i 10 minutter. Jeg ga dem bare kun et oppkok, så sa magefølelsen min at det fikk holde. Men siden det da var så flytende, er det jo egentlig ikke noe syltetøy jeg har laget. Det her ble blåbær til å ha på vaniljeis! Jeg måtte jo sjekke om det var noe som kunne funke, så jeg laget en liten minitutgave av en dessert (kunne ikke lage stor, for det er egentlig ikke lov med sånt midt i uka om dagen). Og det her funka som bare det! Det ble en utrolig god dessert, og det er bare en del en sjarmen om man er så heldig å finne et blåbærblad eller to:)

Oppskiften er: ca i kg bær (det her ble aldri målt ordentlig, bare sammenligna med en liter melk i den andre hånda) + ca 200 gram sukker. Putt i en kasserolle, mos noen av bærene og la alt få en oppkok mens du rører. Hell over massevis av varm eller lunka blåbær/blåbærsaft over vaniljeis. Mmmmmmm!!!!

Dagens gode gjerning

I dag hjalp jeg en gammel dame over veien. Sånn på ordentlig. En gammel, blind dame skulle over veien, og jeg gikk arm i arm med henne over hele tre fotgjengerfelt! Da følte jeg at jeg gjorde dagens gode gjerning:)

På bærtur

Ja..det er akkurat det Andreas, Silva og jeg har vært i dag. Vi har vært i skogen ved Skullerud og plukka ca en kilo blåbær!
Silva og jeg prøvde oss en liten tur alene i forrige uke, men jeg ble litt redd for å møte på elg, så det ble en kort tur og jeg sørga for å få med meg Andreas istedet (kjekt å ha en kjæreste som passer på meg for elgen!), så i dag var vi altså tilbake. Søtest av alle bærplukkerne måtte vel være Silva. Hun veit veldig godt hva som er blåbær og at det går an å spise dem. Så plukker sine egne bær og spise dem!
Jeg innså at blåbærplukking er noe man blir litt hekta på i øyeblikket. Hele tiden så jeg en ny lyng rett ved hvor det alltid var enten flere eller større bær enn der jeg var. Da skulle jeg jo hele tiden bare plukke dem først... Og plutselig hadde det balla på seg en hel kilo! Så får vi se hva vi de blir brukt til:)

Familiebilde

Speilet på badet kan brukes til å ta familiebilder:)