Klar for nedtelling

I tradisjon tro er det viktig med en advenstkalender som kan telle ned til julaften. Kjernefamilie som vi er, får alltid alle sammen delta på dette. I fjor hadde vi pakkekalender, og vi fikk en gave hver fjerde dag (en til Andreas, en til Silva, en til Ida og Erik på deling og en til meg). Året før hadde vi sånn vanlig kalender, hvor Andreas og jeg hadde hver vår med sjokolade som smakte dårlig. I år har vi gått tilbake til den eklere varianten, så det er ferdigkalender igjen. Så nå står de klare i kjøkkenvinduet og venter på 1. desember:

To fine Anton Bergh kalendere til Andreas og meg, som forhåpentligvis smaker bedre enn den forrige ekle, og uten tvil; Silvas kalender. Gjett om jeg ble glad da jeg vikk se hva slag hund som fikk pryde hele kalenderen i år!! (Nå skal det sies at dette er nok to samojeder og ikke japansk spisshund, men det går helt greit!)

Og Erik er selvfølgelig ikke glemt. Det finnes jo en lignende type a la den Silva har som passer til han og, men fordi hver luker inneholder så vanvittig mye godteri for en kanin, har han fått en som er spesialtilpassa han. 24 stk appilsindrops som ligger en en liten glassbolle ved siden av svibelen. Jeg veit ikke så mye om svibler, men jeg tenker nok at Erik satser på at selve blomsten er nr 24, men det må jeg nok finne litt mer ut av først. Og skulle det være noen tvil om at dette er Eriks kalender, så har den fått en rød sløyfe med kaniner på som pynt. Om som dere kan se på bildet, så gleder Erik seg til 1. desember som resten av familien!

Første søndag i advent

Jeg veit å gjøre alt mulig annet enn å lese, og det bærer bloggen preg av denne helga. Det virker pluselig veldig viktig å få publisert alt mulig nå, så da gjør jeg det. Julastua vår er blitt så veldig koselig, at jeg er nødt til å fortsette med noen stemningsrapporter. Julemusikken har rolig kommet ut av høytalerene store deler av dagen i dag og, røkelsen brenner og vi har drukket to kopper med gløgg. Og siden dette er første søndag i advent, må jeg selvfølgelig vise fram adventstaken min som ble kjøpt inn i fjor:

Det ble oransje lys i år og - både fordi det var igjen akkurat fire stk fra i fjor, og fordi det ser veldig bra ut sammen med gullstaken med mosaikkspeil.

I løpet av dagen har jeg klart å fått bort den gedigne haugen med rot som har ligget på kjøkkenbenken, og nå er det jammen blitt jul innpå der og. Bildet er en tegninga av to nisser som mitt søskenbarn tegna for noen år siden. Han aner nok ingen verdens ting om at dette bildet blir tatt fram igjen år etter år og derfor er en del av vår faste julepynt. Jeg ser at jeg egentlig burde ha bytta ut ramma og passepartoutet, men det får bli en anna gang. Ved siden av bildet, står gløggopplegget vårt. Gløggmiks i krukke, og gløggen er helt over på en fin vinflaske som er blitt bekledd sløyfe og julekuler. Til slutt er det orkideen. Jeg skjønner ikke hva det er med orkideene - blomsten er stein dau og det er virkelig ikke håp for at de kommer tilbake - jeg har hørt på alle råd som finnes, men de kommer virkelig ikke tilbake. Bladene derimot - de lever som bare det, i år etter år. Og jeg kan jo ikke kaste levende blader, så da får de heller stå rundt i leiligheten. Heldigvis har jeg bare to, og jeg får heller prøve å gjøre mest lulig ut av bladene. Som denne her, som for anledningen er blitt en slags juledekorasjon. Den har fått to julekuler og en fin julefugl som ikke synes så godt på bildet + en del kanelstenger jeg fikk av en venninne i høst. Også har det visst blitt dytta oppi et par jule-røre-pinner jeg fikk i adventskalenderen på jobb i fjor. Egentlig bare en reste potte med alt jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av, men det funka!

Skøytetur i vinterstorm

Vi våkna opp til noe som kunne se ut som en snøstorm i -9 i dag. Heldige er vi som har en hund som gir blaffen i det! Så det var vel bare å si et par ganger at "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær" og late som om det var sant. Så vi pakka på oss, lurte noen skøyter nedi sekken og gikk avgårde til Østensjøvannet. Og jammen skulle det vise seg at det var sant; med bra klær var det faktisk veldig artig å ha hele Østensjøvannet for seg selv på skøyteturen vår! Selve skøyteturen ble riktignok ikke så lang allikvel, men det skyldtes at beina våre ikke var helt skøytevant enda.

Når jeg først hadde med kameraet mitt på en forholdvis hverdagslig tur i nærmiljøet, kunne jeg like gjerne dokumentere et par andre ting vi så på turen og.

Bittesmå epler som ingen har plukka

En japansk spisshund som har tatt hansken til pappen sin og leker med den

Så ble det jul i stua allikevel

Takk og lov er mine paniske angsttanker noe som kommer periodevis, så til tross for at jeg mistenkte at det ikke ville bli jul her i huset, så har jeg klart å ordne noe allikevel. Jeg synes den beste stemninga med jula er i slutten av november og fram til julaften, og det ville være for dumt om jeg ikke skulle ta innover meg den stemninga pga eksamen. Jeg ser ingen grunn til å vente med julepyntinga til selve jula; dette er første adventshelg, så all pynt er lov nå. Så hjemme hos oss er juletreet allerede oppe. Og faktisk - dette er mitt aller første ordentlige juletre! Jeg har jo alltid sagt at sånn ordenlig tre ikke er noe for meg, men jeg tror jeg har klart å finne en utgave av juletre som passer meg. For det første må jo vårt tre være oppe lenge før jul, fordi vi alltid reiser bort hele jula. For det andre må treet være lite. For det tredje; kun nøye utvalgt julepynt får henge på.

Så her er vårt første juletre noen gang:

Den perfekte pynten synes knapt på bildet, men jeg kan jo si hva som henger på. Tre glasskuler som ble kjøpt på Shabby da de la ned. De ble kjøpt bare fordi de var knallfine. En annen veldig fin glasskule fra juleshopping i London. Hekla kurver og hjemmelade trådnisser jeg har fått av bestemor som igjen har fått dem av min gamle nabo fra da jeg var liten. Og til slutt, men absolutt ikke minst; to stk av den typen her:

Kjempefine, gamle fugler fra bestemor (som kanskje igjen arva dem av naboen? Litt usikker på det)

Juletreet fant Andreas, Silva og jeg i skogen i dag. Det er vel strengt tatt ikke lov i det hele tatt å plukke sine egne trær, men det er ikke lov å gå på epleslang heller. Dessuten kan jeg ikke se for meg juletyreselgeren som selger slike trær som jeg ville ha. Bonus på juletreturen var faktisk også et vinstativ! Vi har jo snakka om at vi trengte et slikt stativ, og pluselig finner vi bare et i grøfta sammen med no anna søppel.

Men vi har mer pynt enn bare juletreet. Det er litt pynt over hele stua, men den fineste er en pynt som egentlig har stått framme i flere måneder, men som tar seg ekstra godt ut nå. Tre små rådyr som har tilhørt besteforeldrene til Andras:

Så her er det altså julestemning på full styrke. Julemusikken har spilt i hele dag og vi har hatt pinnekjøtt til middag. Jeg tenkte at det måtte vel være verdt å prioritere litt jul foran eksamen, når jeg veit at jeg kommer til å bli helt oppsatt på den i de 2 1/2 neste ukene.

Så ha en fin adventstid alle sammen!

Novemberdepresjon og eksamensangst

"Ukene er tøffe nå. Vekkerklokken ringer stadig flere ganger om morgenen. Når klokka passerer fire har mørket allerede teppelagt byen. Ute er det så surt at venner sitter hjemme heller enn å møtes. Influensaen herjer, trærene er strippet av seg all prud og fotballsesongen er over. Novemberdepresjon er i ferd med å etableres som begrep. Finnene, våre dystre naboer, har døpt november "dødsmåneden". For hva gleder vi oss over i noevmeber? Lite."
utdrag fra Aften 23. november av Andreas Slettholm

Jeg følte meg litt truffet kan du si, der jeg nettopp hadde åpnet avisa, etter min krisesamtale med Andreas om hvor håpløst alt var. Om at det i bunn og grunn bare er meg selv som psyker meg ut, og gjør at det meste virker håpløst. Det var forsåvidt greit å bli påminna at det helt høyst sannsynlig bare har noe med årstida å gjøre, og at jeg sitter i samme båt som veldig mange andre. Men jeg kjenner at jeg har jo en ting i tillegg til at det er november som gjør at livet for øyeblikket er satt på vent - e k s a m e n.

15. desember kl 17:00 er tidspunktet jeg regner med jeg kan begynne å leve normalt igjen. For makan til eksamensangst viste jeg ike at jeg kunne få. Jeg har da hatt eksmen før, men for øyeblikket virker det ikke akkurat slik. At hele livet mitt om dagen på en eller annen måte handler om barn mellom 0 og 3 år, og det faktisk er det jeg skal ha eksamen i, virker heller ikke å påvirke angsten noe særlig. En studievenninne sa til meg på telefon i forrige uke, at skulle man ha en A så måtte vi gjøre sånn og sånn. A du liksom... eller B eller C. Det er bare en ting som teller: å stå!! Alt over det kommer til å bli som å komme til de beste himmelen! De forferdelige kjedelige med denne formen som angst jeg tydeligvis har blitt rammet av, er at den ødelegger all min fritid, mens jeg samtidig forsøker å fortrenge at det er et problem, dvs jeg legger ikke store innsatsen i å lese noe særlig. Det er ikke fordi jeg ikke vil eller mener jeg har kontroll - det går liksom bare ikke. Men jeg prøver jo litt innimellom allikevel, og da jeg sendte et blikk over bordet nå nylig så jeg at kaoset der så omtrent ut som kaoset inni meg.

Så her sitter jeg altså å prøver å skaffe meg en oversikt over pensum, sammen med visumsøknader, julegavepapir, posten fra jeg-veit-ikke-når-men-den-burde-sikkert-ha-vært-kasta, serviettene fra middagen og KK. Og dette bordet skal liksom være ryddig.... det blir vel når julepynten kommer opp 15. desember det da...

Blåtur til Lillehammer

For en måned eller to siden, fikk alle ansatte i OAS bedskjed om å holde av denne helga. Det eneste vi visste om hva vi skulle, var en reisetid på 2 1/2 time og vi valgte om vi skulle ha dobbeltrom eller enkeltrom. Så på fredag rett etter jobb, møtte de fleste fra OAS opp for en velkomstdrink og avsløring av turen. Og ikke sånn veldig uventa, gikk turen til Lillehammer!

Nå er jeg jo født og oppvokst en 20 minutters kjøretur unna, men det la ingen demper på min stemning - det var utrolig hvor bra Lillehammer kan være bare man er i den riktige settingen! Vi fikk hotelrom midt i senrum, og fredagskvelden ble brukt på Nikkers. Lørdagsmorgen var det egentlig opp og stå litt vel tidlig, så jeg lot omvisningen på Maihaugen gå uten meg. Kl 12 var jeg oppe på den fine restaurentanten på Maihaugen for å spise lunsj. Rett etter lunsj gikk turen videre til bobbana. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på å prøve det før, for bob var utrolig artig! Så anbefales, anbefales!!Tilbake på hotellet hadde vi litt faglig opplegg, før vi skulle møte opp i finstasen kl 7. Derfra gikk vi i fakkeltog fra hotellet og ned til stedet vi skulle spise. Og med en morsom vette til toastmaster, fantastisk mat og en kjempeartig fest med alle sammen, var dette virkelig den beste årsturen!

Fakkeltog

Shoppingtur til London

London er byen jeg alltid kommer tilbake til, og nå har jeg nettopp vært der igjen. Denne gangen var det shoppingtur med søstra og søskenbarnet mitt. Shoppingen ble virkelig tatt på alvor denne turen, og jeg har sjelden vært på mer intensiv handling enn nå. Praktisk for oss hadde vi hostel like ved Oxford Cirus, og jeg har hatt rekord i hvor mange ganger jeg har passert det krysset på tre dager.
På disse tre dagene plukka vi ut noen få butikker som virkelig er blitt gjennomgått istedenfor å kaste bort tida på å gå inn i butikker som ikke er bra. Itillegg brukte vi myye tid på markedet i Camden, og jeg oppdaget mange nye områder der inne jeg ikke har vært før.

Jeg hadde en plan om at dette ikke skulle bli en stressende tur - vi skulle handle, spise og gå mye på cafe. De to sistenevte ble det nok ikke mye tid til allikevel, og med fare for å skremme bort neste reisefølge tenkte jeg å beskrive søndagen vår nærmere.
Vi bråvåkna kl halv 8 av at brannalamren gikk. Siden vi hadde rom i 6. etg, ligger man ikke å dveler ved om man skal stå opp eller ikke. Vi var lysvåkne i samme sekund som vi våkna, og etter å ha fått bekrefta at det ikke brant, kunne vi ta en rolig morgen. Frokosten ble inntatt på 10 minutter på hostelrommet, og ved ti tida var vi ute av døra. Vi tok oss tid til en kaffe på cafe, før vi tok turen videre til Camden. Etter å ha gått en stund rundt der, tok vi en rask lunsj ved en av matbodene på markedet, så etter å ha sittet ned en timinutters tid, var vi klare for mer. Etterhvert var vi nødt til å reise tilbake, selv om vi absolutt ikke hadde sett alt, for Ann Helen og Monica skulle på Madame Tussaud. Vi hasta tilbake til hostelet, tok en kaffe i hånda og drakk den opp så fort vi kunne på hostelrommet. Mens de var på museet, vandra jeg i butikker igjen. Kl 6 kunne jeg møttes vi for bittelitt mer shopping, før det ikke var no særlig flere butikker åpne. Ved 8 tida kunne vi endelig sette oss ned og ta oss tid til middagen. Så vi har ikke kasta bort verdifulle timer på pauser ihvertfall!

Så alt i alt: en superhelg i London er igjen over, og min nye anbefaling etter dette er å velge hostel istedenfor hotell om man ønsker å bruke tid og penger på andre andre ting. Vi lå ihvertfall på en veldig fint hostel hvor vi hadde egen dusj og do på rommet (som vi ikke deler med andre). Itillegg var det veldig sentralt og kosta betydelig mindre enn hotell. Søk gjerne på www.hihostels.com, og vil du ha samme sted som oss var vi på London Central YHA - anbefales!!

Nytt objektiv på et kamera som virker

I bursdagsgave fra Andreas i år fikk jeg en ordentlig utgave av photoshop elements, og for noen uker siden kjøpte jeg meg et nytt objektiv til kamera med 1,8 som laveste blender. På fredag fikk jeg igjen kameraet mitt som har vært til reperasjon en god stund, så nå bør det være mulighter for å ta noen bilder som kan bli bra. Ikke overraskende er det Silva som er min faste modell som jeg bruker i det meste jeg tar bilder av, og her ser dere min lille snuppe på kjøkkenet en lørdagskveld:

Nytt bloggdesign

Føler å kalle det "design" var litt å ta i. Det er vel forsåvidt det, men det går vel muligens under "dårlig design" da. Men jeg måtte ihvertfall prøve å gjøre en liten forandring her, så får vi se om det blir en bra forandring etterhvert. Hvis det skal ta like lang tid som det gjorde siden sist gang jeg forandra på utseende, tar det vel en tre års tid....

Endelig litt sunnere

Jeg har skrevet en god del innlegg om alle mine forsøk på å trene som har blitt totalt misslykka. I mange år har det egentlig vært en av to planer jeg ønsker å få til: 1 - begynne å trene 2 - spise sunnere. Om hverandre har det gått like dårlig. I planen om spise sunnere har jeg egentlig aldri kommet lenger enn at jeg ikke bør spise godteri i hele dag, men innen kvelden er omme har jeg måtte innse at jeg heller måtte starte dagen etter. Inntil nylig.

Jeg har faktisk for en gangs skyld hatt et vellykka prosjekt når det kommer til å spise sunnere! Det starta faktsik så langt tilbake som 1. august. Det var egentlig to planer som startet samtidig. Den som sa noe om hva jeg skulle spise har gått greit, men treningsplanen om 10 minutters trening hver dag gikk jo skeis med en gang. Men altså; det å spise sunnere har faktisk funka!

Min oppskift på at det skal funke er to ting:
1: Sett deg et overkommelig mål. Ikke vær streng!
2: La alle du bo med være med på å følge planen!

Så derfor har både Andreas og jeg lykkes med det her. Vi hadde vel vær våre svake sider; jeg hadde sjokoladen, mens Andreas hadde potetgull og brus. Sammen spiste vi også altfor mye kebabshit på hverdagene fordi vi ikke gadd å lage middag. Derfor vi det forbudt med alt godteri og brus mellom mandag og torsdag. Kebab bar kun lov en gang ca hver 14 dag. Middagen skulle være et normalt, variert kosthold. Itillegg var det viktig å spise en god del frukt og grønt. Og det som var minst like viktig for at det her skulle funke: fredag, lørdag og søndag er det lov å spise så mye godteri og brus man vil, og dersom det skjer noe spesielt i ukedagene (eks bursdagsfeiring på jobb el) er det også lov å spise det som er. Så med den planen her skulle det være fullt mulig å overleve uka - og enda bedre - kunne la det være slik leenge!

Og med det her kan jeg ihvertfall slå fast en gang for alle: sukker er noe man blir avhengi av! Den første uka uten godteri var jo faktisk helt utrolig. Jeg tenkte på godteri konstant, og det gikk med noen kilo frukt for å si det sånn. Etter hvert har sukkersuget gitt seg, men forsatt kan jeg merke det på mandagene hvis jeg har spist ekstra mye i helgene. Det virker også som mye sukker setter en inni en dårlig sirkel av småspising hele tida. For veldig mye av sånn tullespising har jeg slutta med uten at jeg engang har prøvd.

Jeg må få med på slutten at om noen skulle mene "at jammen du er jo så tynn, så for deg spiller det vel ingen rolle", så var det ikke det som var poenget. Om man ønsker at det skal handle om kiloene kan det godt gjøre det, men like viktig er den gode følelses at man ikke stapper kroppen sin full av dritt!