Dette blir et innlegg om ommøblering - uten bilder - rett og slett fordi det er seint, jeg har ikke rydda og jeg har ikke tatt bilder enda. Men jeg har hatt en ommøblering.
Jeg liker jo egentlig veldig godt å forandre på ting og tang i leiligheten, men jeg føler også at vi har så mange begrensninger (1 - høytalerene må stå på en speseil måte i forhold til TVen. 2- sofaen må stå på en spesiell måte i forhold til høytalerene. 3 - en rekke bokser som har noe med lyd å gjøre må stå slik at kablene henger sammen. 4 - alt som er plassert i leilighetens nedereste 70 cm må være slik at en stk løs kanin helst ikke skal ødelegge noe. 5 - jeg prøver å begrense antall hull i veggene. 6 - bodene er stappfulle), og med det så har jeg faktisk ikke ommøblert noen verdens ting siden vi flytta inn hit for litt over to år siden. Mange av løsningene er jeg forsåvidt fornøyd med og, men det er en løsning som har irritert meg mange lørdags- og søndagsmorgener; at vi sover med hodet rett under vinduet og alt lys går rett i øya mine. Ikke kan vi ta gardina helt ned heller, for da blir lufta veldig dårlig. Men jeg har ikke klart å finne en annen løsning som inneholder de samme møblene som er der nå (se punkt 6), og som samtidig ser forholdsvis grei ut. Vi har jo en svær wallsticker over senga, og jeg kan jo ikke sette skapene mine halvveis over den (og nei - den kan heller ikke fjernes så lett, da den er limt på med skikkelig lim).
Men i går kveld, da jeg hadde lagt meg så klart, kom jeg endelig på løsningen. Det skulle ta to år før tanken slo meg - jeg kan jo legge skapene ned! Jeg tror Andreas et lite øyeblikk ble redd jeg skulle å ommøblere kl 12 i natt, men jeg har klart å holde meg til jeg kom hjem fra jobb (jeg måtte ta målene for å se om de gikk sånn ved 7 tida i dag tidlig). Så det er ihvertfall det jeg har brukt hele kvelden på. Jeg har snudd senga, skrudd av beina på skapene og lagt de oppå hverandre (og bildene kommer så fort jeg får tatt dem). Andreas sine tanker om at det muligens kunne bli vanskelig å få noe som helst ut av skapene, har jeg ikke hørt på. Men etter å ha fylt skapene opp igjen, så har jeg gjort det sånn at det meste som står inni der er ting vi ikke trenger hver dag. Så jeg får nok ikke noe pris i god design for det her - det ser greit ut på avstand - men ja, Andreas - det er veldig vanskelig å bruke skapene nå. Men jeg håper vi får sove godt ihvertfall!
(Hvorfor i all verden var egentlig det ene skape fylt opp av en haug med nedbrente stearinlys og tomme smykkebokser? Det ble ihvertfall kasta i denne omgang, men det strider meg virkelig imot å bare kaste en slike fine bokser som kanskje kan brukes til noe en dag...)
mandag 28. februar 2011
torsdag 24. februar 2011
Dagen jeg ble gammel
Denne dagen, torsdag 24. februar, skulle vise seg å bli en spesiell dag i livet mitt. Dette er dagen jeg ikke lenger kan snakke om at jeg er blitt voksen - men gammel. Mitt første tegn på at jeg begynner å bli gammel kjentes sånn ved tre- fire tida i dag; jeg fikk vondt i ryggen!!
Å rydde opp de siste lekene, teppene og putene på seinvakta i dag gjorde ryggen ekstra vond. Litt sånn at at jeg følte for å sette den ene hånda bakpå ryggen, slik jeg har sett folk med ryggvondt gjøre. Jeg måtte bøye meg sakte, og etterhvert gikk jeg over til å løfte i riktig løfteteknikk.
Jeg kjenner det i ryggen enda, og det det verste med det her er jo ikke at det gjør så vondt at jeg ikke kan leve med det - men at jeg er ganske sikker på at dette er sånn ryggvondt som kommer av av at jeg har blitt gammel.
Jeg har jo innsett det et par år, men det er ikke noe gøy å tenke på at det går bare nedover. Man skal liksom bli 80-90 år, og fra man er 25 så skal man forfalle..? Det hjelper vel ikke å mene at jeg synes at det er altfor tidlig. Men, men - heldigvis er det ikke jeg som har bursdag i helga!
Å rydde opp de siste lekene, teppene og putene på seinvakta i dag gjorde ryggen ekstra vond. Litt sånn at at jeg følte for å sette den ene hånda bakpå ryggen, slik jeg har sett folk med ryggvondt gjøre. Jeg måtte bøye meg sakte, og etterhvert gikk jeg over til å løfte i riktig løfteteknikk.
Jeg kjenner det i ryggen enda, og det det verste med det her er jo ikke at det gjør så vondt at jeg ikke kan leve med det - men at jeg er ganske sikker på at dette er sånn ryggvondt som kommer av av at jeg har blitt gammel.
Jeg har jo innsett det et par år, men det er ikke noe gøy å tenke på at det går bare nedover. Man skal liksom bli 80-90 år, og fra man er 25 så skal man forfalle..? Det hjelper vel ikke å mene at jeg synes at det er altfor tidlig. Men, men - heldigvis er det ikke jeg som har bursdag i helga!
mandag 21. februar 2011
Fuglekasse
Da jeg trodde at helgas prosjekter var ferdig i går, satte jeg med ned og gikk igjennom noen av bloggene jeg følger. Hos Fattighuset hadde de laget en fuglekasse i helga og jeg skjønte hva mine resteplanker måtte brukes til. Fuglekasse må jo være det enkleste i verden å lage! (er det her jeg skal slenge på: ihvertfall for en som er utdannet faglærer i kunst og håndverk? Eller blir det bare pinlig når dere har leser resten av innlegget?)
Vel - det starta med at jeg leste noe om at forskjellige fugler ville ha forskjellig mål på kassene sine. Mine planker passa selvfølgelig ikke til noen av måla, men skjønner liksom kjøttmeisen at hun skal ha kassene som er 16 cm, mens blåmeisen skal ha de som er noen cm mindre?!?
Men jeg torde ikke ta noen sjanser på å ikke få fugler i kassa, så da var det bare å sette i gang å skjøte sammen plankene. Jeg gjorde som jeg alltid pleier når jeg holder på med sånne ting - jeg velger den mest hurtige og enkleste løsningen, som alltid viser seg å være den dårligeste løsningen, også blir den ikke så hurtig allikevel. Og den blir veldig sjelden en pen løsning...
En annen utfordinger var jo dette hullet fuglen skal fly igjennom. For hvordan lage et hull på 3,2 cm i diameter (dette var og veldig viktig for at fuglene skulle skjønne hvilken rase kassa var laget for), er det sikkert fint å ha en eller annen type bor som lager sånn hull - men sånn har ikke jeg. Jeg har derimot andre bor - så da satte jeg i gang å borre mange hull:
Jeg må vel si at dette hullet ikke var mye å skryte av, og jeg ble ikke noe mer stolt da jeg titta inn på baksida:
Kassa begynner å ta form - målene er riktig, men det er alt som stemmer med denne kassa og. Den er skjeiv, rar, er ustabil og har en haug med sprekker. Åå, jeg er så glad jeg valgte bort å være sløydlærer og satsa på 1 og 2 åringer istedet!!
Men ut fra bordet jeg laget i helga lærte jeg en ting - sparkel funker som bare det! Sparkel er er som gaffateip når man holder på med trearbeid - funker det ikke er det fordi du ikke ha brukt nok! Så jeg har klint på med sparkel, og kassa begynner å ikke bli så gæærn allikevel. Sparkel funker også utmerket til tverrendene som man ikke orker å pusse. Ha på sparkel og den ser glatt ut!
Hullet har også fått gjennomgått av ei stikksag og sparkel, så det ligner på noe sirkelforma.
Så får å gjøre et forsøk på å ta fokus vekk fra alle feilene denne fuglakassa måtte ha, har den også fått et rosa blondebånd, og på siden henger et rosa trehjerte med perler på. Så alt-i-alt så synes jeg at det tydeligvis veldig arkitekturinteresserte fuglene bør finne veien til nettopp vår kasse. Denne er da laget for kjøttmeis, for det er det jeg tror vi har mest av. Jeg håper bare at de ikke har noe imot å legge eggene sine i 5 etg...
Vel - det starta med at jeg leste noe om at forskjellige fugler ville ha forskjellig mål på kassene sine. Mine planker passa selvfølgelig ikke til noen av måla, men skjønner liksom kjøttmeisen at hun skal ha kassene som er 16 cm, mens blåmeisen skal ha de som er noen cm mindre?!?
Men jeg torde ikke ta noen sjanser på å ikke få fugler i kassa, så da var det bare å sette i gang å skjøte sammen plankene. Jeg gjorde som jeg alltid pleier når jeg holder på med sånne ting - jeg velger den mest hurtige og enkleste løsningen, som alltid viser seg å være den dårligeste løsningen, også blir den ikke så hurtig allikevel. Og den blir veldig sjelden en pen løsning...
En annen utfordinger var jo dette hullet fuglen skal fly igjennom. For hvordan lage et hull på 3,2 cm i diameter (dette var og veldig viktig for at fuglene skulle skjønne hvilken rase kassa var laget for), er det sikkert fint å ha en eller annen type bor som lager sånn hull - men sånn har ikke jeg. Jeg har derimot andre bor - så da satte jeg i gang å borre mange hull:
Jeg må vel si at dette hullet ikke var mye å skryte av, og jeg ble ikke noe mer stolt da jeg titta inn på baksida:
Kassa begynner å ta form - målene er riktig, men det er alt som stemmer med denne kassa og. Den er skjeiv, rar, er ustabil og har en haug med sprekker. Åå, jeg er så glad jeg valgte bort å være sløydlærer og satsa på 1 og 2 åringer istedet!!
Men ut fra bordet jeg laget i helga lærte jeg en ting - sparkel funker som bare det! Sparkel er er som gaffateip når man holder på med trearbeid - funker det ikke er det fordi du ikke ha brukt nok! Så jeg har klint på med sparkel, og kassa begynner å ikke bli så gæærn allikevel. Sparkel funker også utmerket til tverrendene som man ikke orker å pusse. Ha på sparkel og den ser glatt ut!
Hullet har også fått gjennomgått av ei stikksag og sparkel, så det ligner på noe sirkelforma.Men til slutt - og det som virkelig er morsomt - maling og stæsj! Denne kassa ble også turkis (eller mintgrønn er kanskje en bedre beskrivelse?)- litt fordi fargen var så fin, og litt fordi malingsspannet fortsatt står oppe i stua.
Andreas mente også at fuglene måtte ha en pinne å sitte på utenfor hullet, så vi lagde et avvik fra oppskrifta akkurat der. Men jeg kan ikke skjønne at det skal være et minus å ha en pinne å sitte på rett utenfor inngang sin?
Så får å gjøre et forsøk på å ta fokus vekk fra alle feilene denne fuglakassa måtte ha, har den også fått et rosa blondebånd, og på siden henger et rosa trehjerte med perler på. Så alt-i-alt så synes jeg at det tydeligvis veldig arkitekturinteresserte fuglene bør finne veien til nettopp vår kasse. Denne er da laget for kjøttmeis, for det er det jeg tror vi har mest av. Jeg håper bare at de ikke har noe imot å legge eggene sine i 5 etg...søndag 20. februar 2011
Helgas prosjekter
Etter at første uka etter ferien virkelig bare har løpt fra meg, har det vært utrolig bra å bare være hjemme i helga. Denne helga har bare blitt brukt til å gjøre en haug med ting som jeg har gleda meg til å gjøre. Det ene store prosjektet var å få orden på bildene fra Ghana. Jeg har nå bestilt en fotobok med bildene i, og jeg er veldig spent på hvordan det blir. Jeg bestilte en kalender fra samme sted en gang før og det resultatet ble skikkelig dårlig, men av en eller anna grunn velger jeg å bruke dem igjen. Jeg satser på at jeg var uheldig da, og at det blir knallbra nå.
Det andre store prosjektet som har vært denne helga har vært å bygge et slags bord. Jeg har hatt en koffert stående i stua (eller kjøkkenet blir det kanskje?) en stund, men den har egentlig havna der fordi den ikke har noe annet sted å være. Den er fin, men der den har stått har den ligna mer på rot enn en fin koffert. Så jeg tenkte at om jeg bygger et bord rundt den, kan det kanskje se bedre ut. Så da ble det en tur på Maxbo i går.
Når jeg går inn på trelastlageret (hvis det er det det kalles?) der, får jeg akkurat den samme følelesen som da jeg skulle kjøpe vin på polet for første gang. Da skulle jeg enkelt og greit ha en vin - nå skulle jeg ha planker. Men det aner meg at "Jeg skulle hatt litt planker jeg" ikke er helt greia å si til lagermannen. Så vår plan var:
1 - finn en planke som ser bra ut
2 - regn ut hvor mange meter av den vi skal ha
3 - finn en lagermann og fortell hvor mange meter vi vil ha
4 - spør lagermannen hvordan vi får med oss plankene ut og hvordan vi betaler.
Den planen funka fint, men allerede etter et besøk her aner det meg at oppussing kanskje ikke er min greie allikvel. Åssen får man med seg planker til et helt rom?!? Og åssen skal man vite hva slags planker man skal ha?
Vi klarte ihvertfall å få med oss det vi skulle hjem, og vel hjemme startet jeg på byggeprosessen. For andre gang denne dagen ble jeg minnet på at oppussningsobjektdrømmen vår kanskje ikke er drømmen, for jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor det er så vannvittig vanskelig å få de plankene til å bli sånn som jeg har tenkt!! Jeg måler jo helt nøyaktig!! Men det mener ikke planken at jeg har gjort, også blir det skjevt allikevel... Denne gangen løste det seg ved at jeg klinte på med en haug med sparkel til slutt.
Etter at byggeprosessen var ferdig, kom det jeg likte aller best. Nemlig å male den - turkis! Å som jeg har hatt lyst på noe turkis lenge, men jeg har ikke tordt å få det inn i leiligheta. Men når det først var gjort, er det ingen tvil om det var riktig å gjøre. Så dette bordet er nok ikke det siste turkise som skal få være hos oss! Og her er mitt møbeldesign:
Det som er enda bedre enn det turkise "bordet" er det som står oppå. De to trekassene var det som tok opp det meste av baggasjeplass hjem fra Ghana. Jeg fikk disse to + den på bildet under den siste dagen i Accra, og jeg tror jeg et øyeblikk var Ghanas mest lykkelige person. Dama som ga meg pepsi-kassa og den grønne Club (ghanesisk øl)-kassa, syntes nok jeg var veldig rar da jeg ikke klarte å skjule min store glede over å få disse kassene. Og at jeg itillegg valgte å betale henne 20 kr for begge to, gjorde at dette ble nok et kupp for oss begge! Nå er ihvertfall den gule kassa blitt til en kasse for blader og aviser, mens den grønne (som virkelig var den fineste!) er blitt til en bar-kasse. Eller - det er jo øl den alltid har inneholdt, så sånn sett så blir den vel brukt til det den er ment for.
Det andre store prosjektet som har vært denne helga har vært å bygge et slags bord. Jeg har hatt en koffert stående i stua (eller kjøkkenet blir det kanskje?) en stund, men den har egentlig havna der fordi den ikke har noe annet sted å være. Den er fin, men der den har stått har den ligna mer på rot enn en fin koffert. Så jeg tenkte at om jeg bygger et bord rundt den, kan det kanskje se bedre ut. Så da ble det en tur på Maxbo i går.
Når jeg går inn på trelastlageret (hvis det er det det kalles?) der, får jeg akkurat den samme følelesen som da jeg skulle kjøpe vin på polet for første gang. Da skulle jeg enkelt og greit ha en vin - nå skulle jeg ha planker. Men det aner meg at "Jeg skulle hatt litt planker jeg" ikke er helt greia å si til lagermannen. Så vår plan var:
1 - finn en planke som ser bra ut
2 - regn ut hvor mange meter av den vi skal ha
3 - finn en lagermann og fortell hvor mange meter vi vil ha
4 - spør lagermannen hvordan vi får med oss plankene ut og hvordan vi betaler.
Den planen funka fint, men allerede etter et besøk her aner det meg at oppussing kanskje ikke er min greie allikvel. Åssen får man med seg planker til et helt rom?!? Og åssen skal man vite hva slags planker man skal ha?
Vi klarte ihvertfall å få med oss det vi skulle hjem, og vel hjemme startet jeg på byggeprosessen. For andre gang denne dagen ble jeg minnet på at oppussningsobjektdrømmen vår kanskje ikke er drømmen, for jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor det er så vannvittig vanskelig å få de plankene til å bli sånn som jeg har tenkt!! Jeg måler jo helt nøyaktig!! Men det mener ikke planken at jeg har gjort, også blir det skjevt allikevel... Denne gangen løste det seg ved at jeg klinte på med en haug med sparkel til slutt.
Etter at byggeprosessen var ferdig, kom det jeg likte aller best. Nemlig å male den - turkis! Å som jeg har hatt lyst på noe turkis lenge, men jeg har ikke tordt å få det inn i leiligheta. Men når det først var gjort, er det ingen tvil om det var riktig å gjøre. Så dette bordet er nok ikke det siste turkise som skal få være hos oss! Og her er mitt møbeldesign:
Det som er enda bedre enn det turkise "bordet" er det som står oppå. De to trekassene var det som tok opp det meste av baggasjeplass hjem fra Ghana. Jeg fikk disse to + den på bildet under den siste dagen i Accra, og jeg tror jeg et øyeblikk var Ghanas mest lykkelige person. Dama som ga meg pepsi-kassa og den grønne Club (ghanesisk øl)-kassa, syntes nok jeg var veldig rar da jeg ikke klarte å skjule min store glede over å få disse kassene. Og at jeg itillegg valgte å betale henne 20 kr for begge to, gjorde at dette ble nok et kupp for oss begge! Nå er ihvertfall den gule kassa blitt til en kasse for blader og aviser, mens den grønne (som virkelig var den fineste!) er blitt til en bar-kasse. Eller - det er jo øl den alltid har inneholdt, så sånn sett så blir den vel brukt til det den er ment for.
lørdag 19. februar 2011
Veskehund
Nå er det ikke like populært med veskehunder lenger, men skulle trenden snu igjen trenger vi ikke kjøpe en mindre hund for å henge med på moten. Silva kan fint brukes som veskehund!
fredag 18. februar 2011
Petter helt privat
Jeg er ferdig på jobb etter fredag, har spist middag og starter opp pcen. Jeg går inn på vg.no i håp om å få lese mer om dagens store sak. For framsida på papir-VG har jeg sett et par ganger i dag, og nå er det på tide å sette seg ned i ro og mak og endelig få lest saken skikkelig. For det er jo dette jeg har gått rundt å lurt på i hele dag. Jeg har virkelig ønska å komme i dybden i denne saken. Men jeg åpner altså vg.no - og finner ingenting....
Jeg finner ingenting om deres egen førstesak i papirutgaven; "Slik er Petter helt privat". Det eneste jeg finner om Petter i nettutgaven er "Northug får spesialopplegg", men jeg bryr meg svært lite om hvilket opplegg han får. I papirutgaven sto det noe om kjæresten, mora og hat, og det er dette jeg ønsker å vite mer om. Jeg ønsker å se den virkelig Petter Northug - den Petter som er mer enn bare en som er flink til å gå på ski. En person som både har kjæreste, mor, følelser og tanker. Hva foregår egentlig hos Petter? Da tenker jeg på både i hans indre og i hans hjem. Blir han sur når han ikke vinner? Går det utover kjæresten hans etterpå? Går det utover mora hans? Går det utover søskenbarnet hans? Er det lenge siden han har snakka med bestemora si? Har han noen bestemor i det hele tatt? Hvem lager middagen på lørdager? Hvem vasker klærne hans? Hva liker han å gjøre sammen med vennene sine? Hvem er vennene hans? Har han mange venner utenom andre som går på ski? Ja - hvem er Petter?
Men dette skulle jeg altså ikke få vite - siden jeg bare leser nettutgaven. Så nå sitter jeg her, godt planta i sofaen, og lurer fortsatt på hvem Petter Northug er helt privat. Så om noen tilfeldigvis har lest artikkel- vær så snill å la meg får vite det, slik at vi kan ta en kopp kaffe og snakke om Petter.
(bildet er hentet fra www.vg.no - "Northug får spesialopplegg")
torsdag 17. februar 2011
Hagestell
Mammutsalget starta i dag, og dette var en av bøkene jeg hadde med meg hjem. Jeg ønsker meg tydeligvis så innimari en hage om dagen at jeg iblandt glemmer at jeg ikke har en......
(Jeg skal huske å levere en ny lottokuppong på lørdag og satse på at den går inn denne gangen. Bare jeg får to-tre millioner til, så skal jeg da klare å få meg en knøttliten hage her i nabolaget!)
onsdag 16. februar 2011
Blomstring i februar
I går - dagen etter valentines day - kom jeg hjem til en hyggelig overraskelse fra min kjære. På benken lå en bukett langstilka roser og en pakke med te og hjertesukkertøy. Så i stua blomster det roser om dagen:
På balkongen er det derimot Erik som tar på seg jobben med å blomstre. Balkongen ser temmelig død ut om dagen, og alt av blomster som en gang levde er døde eller oppspist for lenge siden. Men det er jo veldig hyggelig at Erik har funnet plassen sin i blomsterpotta.
På balkongen er det derimot Erik som tar på seg jobben med å blomstre. Balkongen ser temmelig død ut om dagen, og alt av blomster som en gang levde er døde eller oppspist for lenge siden. Men det er jo veldig hyggelig at Erik har funnet plassen sin i blomsterpotta.
tirsdag 15. februar 2011
Ghana i bilder, del 2
Etter å hatt en natt i Koforidua, satte vi oss i tro-troen igjen som tok oss til Kumasi. Der hadde jeg et gjensyn på stamcafeen til mange frivillige i Kumasiområdet -Vic Baboos.
Andreas med en øl på Vic Baboos
Dagen etter kom vi til Mampong babies home.
Den minste babyen var ei lita jente som var for tidligfødt og var tre dager gammel.
Man ble fort populær!
Gjensyn med Aisha. Sist jeg så henne var hun to år, nå er hun fem.
Fra Kumasi
Hotellet i Kumasi. Vi venter på vannet som sakte har begynt å renne, og gleden er stor!
Tro-troen vi tok videre til Cape Coast
En natt i bungalowene helt nede ved havet. Å vaske klær vil vel aldri bli så idyllisk som dette igjen, selv om det var håndvask
Solnedgang i Cape Coast
Tre netter ble tilbragt på et veldig fint hotell i Elmina. Ikke trengte vi å dele det med så mange heller.
Coconut Beach - utenfor hotellet vårt. Trengte forsåvidt ikke dele stranda med så mange heller.
Innimellom ble stranda heller brukt av de som jobba hardere enn oss.
Fortsatt Coconut Beach
En av dagene gikk vi en tur til Elmina - en liten fiskelandsby utenfor Cape Coast
Elmina og Cape Coast har en dyster fortid med sine slaveslott. Denne gangen besøkte vi slottet i Elmina.
Andreas med en øl på Vic Baboos
Dagen etter kom vi til Mampong babies home. 
Den minste babyen var ei lita jente som var for tidligfødt og var tre dager gammel.
Man ble fort populær!
Gjensyn med Aisha. Sist jeg så henne var hun to år, nå er hun fem.
Fra Kumasi
Hotellet i Kumasi. Vi venter på vannet som sakte har begynt å renne, og gleden er stor!
Tro-troen vi tok videre til Cape Coast
En natt i bungalowene helt nede ved havet. Å vaske klær vil vel aldri bli så idyllisk som dette igjen, selv om det var håndvask
Solnedgang i Cape Coast
Tre netter ble tilbragt på et veldig fint hotell i Elmina. Ikke trengte vi å dele det med så mange heller.
Coconut Beach - utenfor hotellet vårt. Trengte forsåvidt ikke dele stranda med så mange heller.
Innimellom ble stranda heller brukt av de som jobba hardere enn oss.
Fortsatt Coconut Beach
En av dagene gikk vi en tur til Elmina - en liten fiskelandsby utenfor Cape Coast
Elmina og Cape Coast har en dyster fortid med sine slaveslott. Denne gangen besøkte vi slottet i Elmina.Etter late dager i Elmina, tok vi turen tilbake til Accra og 50 grader kaldere i Norge.
mandag 14. februar 2011
Ghana i bilder, del 1
Den første uka i Ghana ble brukt til mye reising rundt, og her er noen bilder fra den første søndagen til onsdag.
Vi har kommet oss inn i tro-troen i Accra og er på vei til Atimpoku
Kanopadling (en i kano som er betydelig tyngre enn en vanlig norsk..) på Volta river ved Atimpoku
Atimpoku med broa over elva
Atimpoku by night
Er det plass til tre mennesker og to svære sekker på en liten motorsykkel? Jada!! Det går så fint atte! (eller helt til baggasjebrettet knakk...)
Besøk i Tafi Abuife -en liten landsby hvor det veves mye kente
En liten primitiv "restaurant" i Tafi Abuife
En geit i Tafi Abuife
Senere på dagen kom vi til Tafi Atome (flaks at det var akkurat her baggasjebrettet på mototsykkelen knakk - og ikke laaangt inne i ødemarka på veien til dit). Her er kirka med noen skolebarn utenfor.
Fra "baren" i Tafi Atome
Andreas vandrer i hovedgata samme sted.
Tafi Atome er også et apereservat, så innimellom møter man på en og annen Mona Monkey
Vi har en liten pause i Hohoe før vi reiser videre
Et lite stykke utenfor Hohoe, finner man Wli Waterfall inne i skogen
Vi har kommet oss inn i tro-troen i Accra og er på vei til Atimpoku 
Kanopadling (en i kano som er betydelig tyngre enn en vanlig norsk..) på Volta river ved Atimpoku
Atimpoku med broa over elva
Atimpoku by night
Er det plass til tre mennesker og to svære sekker på en liten motorsykkel? Jada!! Det går så fint atte! (eller helt til baggasjebrettet knakk...)
Besøk i Tafi Abuife -en liten landsby hvor det veves mye kente
En liten primitiv "restaurant" i Tafi Abuife
En geit i Tafi Abuife
Senere på dagen kom vi til Tafi Atome (flaks at det var akkurat her baggasjebrettet på mototsykkelen knakk - og ikke laaangt inne i ødemarka på veien til dit). Her er kirka med noen skolebarn utenfor.
Fra "baren" i Tafi Atome
Andreas vandrer i hovedgata samme sted.
Tafi Atome er også et apereservat, så innimellom møter man på en og annen Mona Monkey
Vi har en liten pause i Hohoe før vi reiser videre
Et lite stykke utenfor Hohoe, finner man Wli Waterfall inne i skogen
Etter å ha vært en natt et lite stykke unna fossen, tok vi en lang tro-tro tur i Koforidua hvor vi hadde en natt før vi dro tilbake til Mampong. Men bildene derfra og resten av ferien kommer i morgen.
lørdag 12. februar 2011
Bestaatt!!
Siden vi skulle reise til Ghana lordag for to uker siden, har jeg ikke faatt laget noe innlegg om det som skjedde fredagskvelden for vi dro. I nesten tre uker paa overtid fikk jeg endelig bekrefta det jeg brukte hele 2010 paa: jeg har bestaatt smaabarnspedagogikk!! Jeg er derfor en lykkelig eier av 30 studiepoeng til:) Eksamensresultatet var ogsaa saa bra som jeg hadde haapet paa (nei - ingen A, men ikke saa langt unna:p), saa det var ihvertfall med glede jeg tok ferien min.
Naa er derimot ferien over hvert oyeblikk. Vi skal snart sjekke ut av hotellet i Accra, men siden flyet gaar i kveld, har vi en ganske lang ventedag igjen. Men den tenkte jeg at skulle brukes til aa shoppe det som ikke er shoppet til naa - og saant liker vi!
Sees i Norge!
Naa er derimot ferien over hvert oyeblikk. Vi skal snart sjekke ut av hotellet i Accra, men siden flyet gaar i kveld, har vi en ganske lang ventedag igjen. Men den tenkte jeg at skulle brukes til aa shoppe det som ikke er shoppet til naa - og saant liker vi!
Sees i Norge!
søndag 6. februar 2011
Ferierapport fra Kumasi
Litt overraskende nok viste det seg at jeg kom inn paa bloggen min selv om jeg er i Ghana. Vi kom nettopp over et helt fantastisk internetsted, og det er det mest moderene greiene jeg har sett paa en uke. For akkurat naa foltes det veldig godt aa ha en saann luksus igjen. De siste to dagene har handla mye om aa faa dekka primaere behov - til tross for at vi er i en storby som Kumasi akkurat naa. Men naar alle restaurantene er stengt, strommen kommer og gaar (noe som gaar helt greit dersom man ikke skal prove aa sove uten vifte eller aircondition) og hotelrommet vaart har ikke hatt vann paa en god stund. Saa her gaar vi hele tiden paa leting etter noe greit aa spise, noe annet aa drikke enn vann og en do som fungerer.
Men naar det er sagt - ellers er Ghana det like fantastiske landet som jeg huska det som! Vi har reist en god del rundt denne uka, men det meste av det har jeg forsaavidt sett for. Det var bare veldig goy aa se det igjen! Og da spesielt Mampong Bebies Home. Heldigvis hadde nesten alle barna jeg jobbet med kommet tilbake til familiene sine, men et par av dem var der fremdeles. Og selv om det ikke var noen av hjertebarna mine som virkelig har sittet fast i hukommelsen min, huska jeg begge to. Den ene gutten var den siste babyen som kom, saa jeg saa han forste gang da han var en dag gammel. Men han var heldigvis blitt litt av en morsom fyr naa! Heldigvis er barna der stort sett veldig glade, saa man gaar liksom ikke rundt og er trist naar man ser dem. Det ene jeg tenkte over var begrepet 'tilknytningsadferd' som plutselig fikk en helt ny dimensjon da jeg saa ordentlig etter hvordan barna reagerte da de saa oss. Full jubel fra forste sekund, og alle ville sitte paa oss. Og noe er vel galt naar et barn rundt to aar har sett deg i ca fem minutter og begynner aa graate naar du lofter det bort fra fanget ditt.... Saant blir jeg ganske trist av...
Det som derimot var ganske hyggelig var at de fleste ansatte kjente meg igjen! Styreren visst med en gang hvem jeg var, og hun visste noyaktig hvilke barn som var der i de to mnd for tre aar siden da jobba der. Imponerende! Jeg besokte ogsaa min gamle vertsmor og hennes barnebarn. Saa med andre ord var det veldig vellykka aa komme tilbake til Mampong!
Naa sitter vi altsaa i Kumasi igjen, og jeg haaper vi klarer aa oppdrive et sted vi kan spise middag etterpaa. Hvis ikke kommer vel knekkebrodpakka vaar godt med igjen (vi hadde med to pakker, og det er jeg veldig glad for!!) I morgen tidlig drar vi ned til kysten for standliv og litt mer luksus helt paa slutten. Vi har allerede bestilt tre netter paa et veldig bra hotell med basseng og greier, saa vi avslutter nok ferien vaar med aa ikke vaere frustrert over alt som ikke virker.
Men naar det er sagt - ellers er Ghana det like fantastiske landet som jeg huska det som! Vi har reist en god del rundt denne uka, men det meste av det har jeg forsaavidt sett for. Det var bare veldig goy aa se det igjen! Og da spesielt Mampong Bebies Home. Heldigvis hadde nesten alle barna jeg jobbet med kommet tilbake til familiene sine, men et par av dem var der fremdeles. Og selv om det ikke var noen av hjertebarna mine som virkelig har sittet fast i hukommelsen min, huska jeg begge to. Den ene gutten var den siste babyen som kom, saa jeg saa han forste gang da han var en dag gammel. Men han var heldigvis blitt litt av en morsom fyr naa! Heldigvis er barna der stort sett veldig glade, saa man gaar liksom ikke rundt og er trist naar man ser dem. Det ene jeg tenkte over var begrepet 'tilknytningsadferd' som plutselig fikk en helt ny dimensjon da jeg saa ordentlig etter hvordan barna reagerte da de saa oss. Full jubel fra forste sekund, og alle ville sitte paa oss. Og noe er vel galt naar et barn rundt to aar har sett deg i ca fem minutter og begynner aa graate naar du lofter det bort fra fanget ditt.... Saant blir jeg ganske trist av...
Det som derimot var ganske hyggelig var at de fleste ansatte kjente meg igjen! Styreren visst med en gang hvem jeg var, og hun visste noyaktig hvilke barn som var der i de to mnd for tre aar siden da jobba der. Imponerende! Jeg besokte ogsaa min gamle vertsmor og hennes barnebarn. Saa med andre ord var det veldig vellykka aa komme tilbake til Mampong!
Naa sitter vi altsaa i Kumasi igjen, og jeg haaper vi klarer aa oppdrive et sted vi kan spise middag etterpaa. Hvis ikke kommer vel knekkebrodpakka vaar godt med igjen (vi hadde med to pakker, og det er jeg veldig glad for!!) I morgen tidlig drar vi ned til kysten for standliv og litt mer luksus helt paa slutten. Vi har allerede bestilt tre netter paa et veldig bra hotell med basseng og greier, saa vi avslutter nok ferien vaar med aa ikke vaere frustrert over alt som ikke virker.
Abonner på:
Innlegg (Atom)