Fugl og Eva Solo

Nå som balkongen er rydda og klar for vinteren, er det ikke irriterende med fuglefrø som sitter fast i teppet og fuglebæsj på stolen lenger. Nå er det bare koselig å se at det sitter 10-12 fugler på balkongen og spiser frokosten sin. Spesielt fint er det å se på dem når det sol en torsdagsmorgen kl 8:00.

Et hundehus

Jeg er opptatt av at leiligheten vår skal være et fint sted å være for Andreas og meg, men det er minst like viktig at alt er tilpasset Silva. I dag har hun trengt å leke med mange forskjellige leker, og det synes. Det skal nevnes at vi ikke hart funnet fram en eneste en av disse, hun finner det hun trenger selv. Sånn sett er ihvertfall hunden selvstedig.

Silva med sin røde pipeball i liggende på puffen. Bak ligger en pipeball med snor, en tyggegreie som har vært "nedgravd" bak puta i sofaen en ukes tid nå, og en dorull som har fått gjennomgått etter at Silva har klart å fange den på badet.


I sofaen har Silva kastet alle teppene utover - noen hun gjør hver dag. Vi må ha tepper i sofaen på natta og når vi er på jobb, men Silva liker best å kaste de unna slik at hun kan ligge rett på sofatrekket. Bamsen fant hun i lekekurven sin med en gang Andreas kom hjem og hun håpet på å få med han på leken.

Silva er klar til å angripe jule-pipeleka.

Attack!!

Og der var den fanga!!

Leter vi videre i stua, kan man også finne favorittleka liggende under gyngestolen, nemlig tennisballen.

Nå ligger hunden å slapper av i sofaen, etter en kveld med mye lek med lekene sine.

Stol til pc bordet

Jeg tok jo med meg på det ene og det andre hjem da det var containerdag i borettslaget tidligere i sommer. Det var ikke mye som kunne komme rett inn i leiligheta, så når vi nylig trengte en ny stol til pc bordet, var det bare å gå opp i loftsboden å velge seg ut en stol derfra.

Denne her stolen fikk bli med ned, og selv om det grønne stoffet egentlig er veldig fint, passa det ikke inn i resten av leiligheta. Nytt stoff måtte til, og denne uka ble den trukket om.

Så nå er stolen litt lysere. Trekket er i en hvitfarge som passer til sofaen, og denne stolen tar seg mye bedre ut hjemme hos oss.

Sinna redaktør

En gang i blant dukker det opp et blad i postkassa vår jeg ikke skal nevne navnet på her. Hver gang jeg åpner dette bladet får jeg en følelse av at jeg har gjort noe gæærnt. I ca hvert eneste blad benytter redaktøren sin mulighet til å gi uttrykk for hvor oppgitt hun er over sine lesere. Hvert blad blir innledet med en forklaring på hvorfor bladet er så tynt og dårlig denne gangen, og det er alltid leseren sin skyld. Det lyser ihvertfall tvers igjennom at denne redaktørjobben gjør hun på ufrivillig basis - og høyst sannsynlig uten lønn. Så skulle du - redaktør av XXX - komme over dette innlegget: hvis du bruker resten av kreftene dine på å skaffe en ny redaktør framfor å kjefte på leserene over at bladet er så dårlig, er jeg ganske sikker på at det lar seg ordne til slutt.




Veit ikke om "kos dere masse" er ment med ironi eller ikke, men kanskje jeg skulle sende inn et bilde av hunden vår slik at denne damen kan sove godt om natta en stund framover.

Lysvandring langs Alnaelva

I dag har det vært lysvandring langs Alnaelva, og vi har nettopp kommet inn igjen etter en ekstra koselig luftetur med Silva. Bor du i Oslo og gikk glipp av dette, er lysvandringen langs Akerselva neste torsdag. Tross en flott tur denne gangen også, tror jeg Silva forsøkte å fortelle oss at det holder med en lysvandring i året. Hun viste seg ikke som et prakteksemplar av hund i bånd i dag, men det får veie opp med jenta som sa "Shit - den der var fin!" da hun passerte vår vakre hund.

Pluselig kan man møte på spøkelser

Svartdalsparken

Avslutning i Kværnerbyen, med musikk, flammekastere, pølser og brus

Fuglemat for høsten

Denne helga har det ikke skjedd stort her i heimen, men vi har ihvertfall sikret fuglene mat en stund framover. Det er da noe det og...

Loppis-tallerkener

Jeg er ikke av de mest ivrige til å gå på loppemarked, men når det er på skolene rett i nærheten er det fort gjort atlufteturen med Silva tilfeldigvis går forbi der. Og tilfeldigvis har jeg med noen kroner også.

I dag var det loppemarked på Manglerud skole, og fire dype tallerkner har fått et nytt hjem:

Jeg hadde faktisk en en suppeterine i samme serien stående hjemme, så det var faktisk ikke helt tilfedlig at det var nettopp disse som fikk bli med hjem. Serviset er fra Egersund, men jeg aner ikke hvor gammelt det er.

Hjemreisen

Etter jobb og fysio-time i dag gikk jeg nationalteateret stasjon for å ta banen hjem. I det jeg ankom stajonen tittet jeg på klokka: 14:58. Går det an å ha mer uflaks?? Banen min gikk for sikkert 1 minutt siden og det er minst 15 minutter til neste bane!

Jeg tenker at jeg kanskje rekker å løpe opp for å ta bussen som skal gå 50 meter lenger borte omtrent nå. I det jeg kommer opp ser jeg bussen langt der nede. Ikke sjans i havet at jeg kan rekke den... Er det mulig å løpe alt jeg kan for å håpe at jeg tar inn igjen bussen på neste holdeplass? Jeg slår det fra meg etter at jeg har forsøkt på det tidligere og avstanden er tydeligvis litt lenger enn jeg egentlig ser før meg. Jaja - ti minutter til neste buss og..hva skal jeg finne på imens?

Jeg rusler ned til Norway Designs bare for å se på fine ting mens jeg venter. Der nede kommer jeg over en bok jeg bare er nødt til å se nærmere på. I det jeg legger den fra meg ser jeg at klokka begynner å ligne faretruende mye på det som var neste t bane tid. Jeg går fort tilbake til t banestasjoen og når jeg ser på sanntiden er det ikke til å tro: Jeg mista nok en bane og det er søren meg 15 nye minutter til min bane går!

Da var det ut igjen av stasjonen, jeg begynner å vandre målløst oppover Karl Johan mens jeg tenker på hva jeg kan finne på. Jeg ser det er er mange stand for forskjellige partier man kan stemme på, og siden jeg fortsatt ikke har det klart for meg hva jeg skal stemme, er det tid og sted for å finne ut det nå. Jeg går bort til noen aktuelle partier og hører litt om hva de mener om ting og tang. Etter jeg har snakka med noen er det på tide å prøve å komme meg hjem - igjen...

Litt motvillig går jeg mot Stortinget T bane stasjon denne gangen. Jeg ser klokka begynner å nærme seg fire - hvilket betyr enda flere på banen enn da klokka var tre. Og på Stortinget går folk bare på banen og ikke av. Og av en eller annen grunn mener Ruter at det er en god ide å kjøre med halv togsett opp til Bergkrystallen. Det aner meg hva skags t banetur jeg har i vente. Jeg orker ikke forholde meg til tanken - jeg har gjort mange utgaver at hjemturen for å stå minst mulig på denne stappfulle ruta. For å utsette det uunngåelige stikker jeg innom en skobutikk og tar med meg et par sko hjem. Jeg ankommer T bane stasjonen, og denne ganger er det i det minste bare 6 minutter til banen kommer.

Og ganske riktig - det kommer et smekkfullt tog hvor sistemann som går på så vidt kommer seg innafor døra. Jeg prøver å finne en passe ok plass å stå slik at jeg kan få en følelse av å fortsatt kunne puste. Og det er da jeg virkelig skjønner svaret på det den ene politkeren spurte meg om: hva er du opptatt av?

Jeg er tydeligvis rimelig misfornøyd med kollektivtransporten i Oslo, jeg bruker tidvis veldig mye tid på å forsøke å unngå det jeg misliker - og jeg har endelig avgjort hvem som skal få min stemme på mandag.

Bursdagsgave - på forskudd

Vi har kommet inn den siste måneden jeg kan få lov å kalle meg 27 år, og selv om det i utgangspunktet ikke er så mange fordeler med det, finnes det selvfølgelig minst en god grunn til å fylle 28. Jeg har nemlig fått en bursdagsgave - litt på forskudd - av min kjære samboer og hund. Og dette er ikke hvilken som helst bursdaggave; dette er den smarteste veska jeg kunne ha tenkt meg!

Det som er spesielt med denne flotte, sorte veska er at det er en fotobag. Den inneholder mer enn nok plass til mitt fotoutstyr (som er et kamera, et ekstra objektiv og en lader) + de andre tingene jeg alltid har med meg i veska. Jeg har selvfølgelig prøvepakket den, og det gikk fint med både stor lommebok, telefon, solbriller, paraply og vannflaske (og kamerautstyret så klart). Og da var den ikke i nærheten av å være verken så full eller rotete som mine vanlige vesker pleier å være.

Dette er en veske som passer veldig godt for meg som stort sett leker fotograf på reiser eller andre steder hvor jeg vil prøve å skjule at jeg bærer med meg et stort kamera. Og best av alt - jeg slipper (forhåpentligvis) å ødelegge noe av utstyret når det ligger på plassen sin.

Er du interesert i en slik eller en annen fin fotobag, gå inn på www.fotobag.no

Silvas lunsj

OBS! Dette innlegget inneholder sterke bilder for nære familiemedlemmer!

Andreas og jeg er ikke helt samkjørte når det gjelder å spise det samme til middag. Vi har veldig delte meninger om hva som er god mat, noe som ofte har resultert i at jeg føler at jeg har brukt lang tid på å lage noe godt (som jeg også synes er godt), mens Andreas mener han er "mett" etter tre skjeer. Silva får derfor en god del rester og hun setter betydelig mye mer pris på maten enn min samboer. Jeg har tenkt at det kanskje er Silva og jeg jeg som bør spise middag sammen istedet, så bli vi alle fornøyde.

For å se om det kanskje kan fungere at Silva og jeg spiser sammen, fikk Silva innta lunsjen sin på et nytt sted i dag. Tydelig at hun ikke hadde sittet på denne stolen og spist før, for hun syntes det var litt merkelig. Men hun spiste opp og var veldig fornøyd med dagens lunsj!