Første advenstsøndag

Det er første søndag i advent, og da er det vel nærmest obligatorisk for meg å blogge om hvordan stua her ser ut i dag. Jeg var faktisk så dårlig forberedt i år at jeg hadde satt fram fire telys på et brett, men det ordna seg da Andreas og jeg pluselig tok en tur til Sverige og Nordbysenteret tidligere i dag. Der fant jeg det jeg leita etter: turkise adventslys:

Grunnen til det er at all julepynten min er rød, og egentlig kunne jeg tenkt meg å hatt den i en annen farge. Det er bare ikke aktuelt å bytte ut alt sammen, så jeg får heller suplere med en annen farge som gjør det litt mer spennende. I to år har det vært oransje, men i år er det altså turkis.

Sammen med to andre turkise lys, har jeg plassert den "o-store julepynten a la 2011": fluesopper.

Før har jeg alltid klint til med all julepynten jeg har allerede denne søndagen, men i år er planen å ta litt om litt. Denne jula skal jeg for første gang tilbringe romjula i Oslo, så det er ikke noe hastverk. Jeg har selvfølgelig fått litt mer enn bare lysene, og Silva fikk i dag en liten julegave på forskudd. Hun skal selvfølgelig spise maten sin fra juleskåler:

Jule-wall-stickers

Selv om det er første søndag i advent om noen få dager, står ikke julestemningen i taket enda. Vanligvis er jeg nesten ferdig meg julegaver på denne tida, og julemusikken er allerede blitt spilt lenge. Men når jeg ser på kalenderen er det på tide å komme igang, og jeg tenkte det kunne være fornuftig å starte på "Søstrene Grene". Det ble ikke noe storshopping, men noen fine juleting kom da med hjem.

Så årets første julepynt er blitt plassert på døra inn til badet. Wallstickers av snøkrystaller i fine farger daler på rekke nedover. Først satte jeg de opp som ei klynge midt på - helt utrolig at jeg med utallige timer med kompisjonslære kunne finne på å gjøre det. Det såg så kjedelig ut at døra var hadde vært best uten. Heldigvis kunne det rettes på, og dette blir dermed mitt tips til dere: Tenk deg om før du plasserer mange like ting ved siden av hverandre!

Julegaveønsker

Nå i disse julegavetider, er det også "lage-ønskeliste-selv"tid. Den oppgaven har etterhvert blitt nesten like vanskelig som å finne den perfekte gava, og like lite som man kan gi hva som helst, kan man faktisk ikke ønske seg hva som helst heller. Egentlig synes jeg det er et ganske begrenset område man kan velge ut ønskene sine. Hvis jeg bare skal se på materielle ting, må jeg si at mest av alt her i verden ønsker jeg meg et fint rekkehus på 100-110 kvm på Manglerud. Det er selvfølgelig ikke på noen måte realistisk å tro at jeg skal få det til jul, så kravene må senkes. Jeg kunne også tenkt meg nytt speilreflekskamera og en ny seng, men dette har heller ikke fått plass på lista.

De perfekte ting å ønske seg til jul mener jeg bør ligge under 1500 kr, aller helst mellom 50 og 500. Det bør være noe jeg trenger, men som jeg kanskje ikke trenger så mye at jeg vil kjøpe det selv. Der utgikk å ønske seg linser og gavekort på legetimer. Jeg kan heller ikke ønske meg vaskepulver og Jif Mop selv om det kunne ha vært greit å slippe å bruke penger på det. Ting man får til jul bør være noe som er litt fint eller morsomt. Innenfor kategorien "fint" er det selvfølgelig en lang liste over ting jeg kunne ha tenkt meg, men så er det det der med at jeg også bør trenge det.

Det som har skjedd nå er at det har dukket opp en ting som jeg virkelig trenger, og som jeg helst skulle hatt en fin utgave av, men som jeg føler er i grenseland for hva man faktisk kan si at man ønsker seg, og det er en dobørste.

Jeg har hatt en helt grei i stål fra IKEA, men den har nå knekt, og det er litt hastesak å få tak i noe annet. Sånn i hastverket kan det fort bli en stygg 10 kronersgreie fra IKEA, men jeg vil jo ikke ha en sånn på badet! Dette er hva jeg vil ha på badet:

Denne fine greia her er fra Vipp og koster akkurat 1500, hvilket er mitt øvrige tak for hva jeg kan ønske meg. Samtidig er det kanskje litt merkelig om alle besteforeldre, tanter, onkler og søsken skulle ha gått sammen å spleisa på den perfekte dobørsta til meg?

Alternativt kunne jeg hatt den her:

Denne er fra Eva Solo og koster ca 700 kr. Kanskje den perfekte gava fra Andreas til meg?

Jeg fortsetter og undres, og nå veit ihvertfall ganske mange at jeg ønsker meg en dobørste.

Tupperware

En ny milepæl er passert i livet mitt: jeg har fått (eller kjøpt) mine første Tupperwareting! Det er nok ett sikkert tegn på at ungdomstida er over for lenge siden.

Mine Tupperwaregreier er en slikkepott som er bitte liten, og et rivjern for ost man kan sveive på. Utrolig hva man egentlig trenger, men som man bare ikke visste om!

I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å kjøpe noe på Tupperwaremøtet, da jeg egentlig ikke vil ha plastgjenstander i huset vårt (hvorfor? Det er ikke noe fint) Men da jeg så at det fantes muligheter for å gjøre osteriving til noe litt mer morsomt, kunne jeg ikke la den sjansen gå fra meg. Av alle ting jeg gjør på kjøkkenet, er å rive ost noe av det kjedeligste jeg veit.Som regel må Andreas steppe inn å ta den jobben, men nå mener jeg altså at jeg kan gjøre det sjøl.

Rivjernet ble testa for første gang i går, og i dag skulle det ut i ilden igjen. Taco sto på menyen, og for første gang i historien var å rive ost det første jeg gjorde! Det må vel bety at den er brukbar?

Nå blir jeg fort begeistra av nye ting, så det blir spennende å se om rivjernet vil bli brukt i lang tid framover. Ulempen er jo at det inneholder mange flere deler enn et vanlig rivjern, og disse delene skal både tas fra hverandre, de skal vaskes, tørkes og settes sammen igjen. Men enn så lenge er den bare morsom og etter å ha eid den i to dager får den terningkast 4.

Slikkepotten er ikke prøvd enda, så ingen vurdering av den foreløpig.

Vinterjakka på plass

Da var endelig riktig jakke i hus! Eller...det vil si...det er blitt riktig jakke. For når man spesialbestiller veit man jo ikke akkurat hva som venter en... Men det som venta meg var ei jakke som på mange måter var akkurat sånn jeg hadde tenkt, bortsett fra at jeg egentlig hadde sett for meg ei som var mye tjukkere. For det var jo det som var utgangspunktet for at jeg skulle ha ny jakke; jeg skulle ha en som var skikkelig varm.

Men..man kan ikke få alt her i verden. Denne jakka satt som et skudd, og den var helt "meg". Den var veldig god, og jeg resonerte meg fort fram til at i en tjukkere jakke ville jeg også se tjukkere ut. Eller ihvertfall sånn tjukk at hodet ser ganske lite ut. Og da var egentlig ikke valget så vanskelig - dette er den perfekte jakka! Det er jo en vinterjakke, og jeg kan aldri verden tenke meg at det skal være -20 så mange ganger dager i vinter uansett.

Så nå er jeg fornøyd, lappen er revet av og jeg gå gå vinteren i møte med en Bergans Tromsø Lady Parka!

Klar for julekort

I dag har vi hatt en photoshoot til årets julekort. Man skal vel ikke publisere bildene som skal brukes til det, men det er ikke enkelt å ha en haug med flotte bilder av Silva og ikke vise dem til noen. Et bilde havna akkurat på facebook, og jeg klarer ikke dy meg; et til må ut - og denne gangen på bloggen. Akkuart dette bildet kommer ikke på kortet, men det viser litt av hva vi har gjort i dag!

Røytetid

Bildet er tatt for noen uker siden, men du skjønner at hunden nettopp har vært igjennom en røytetida når det er flere hundehår utenpå vinglasset!

11.11.11

Det var ikke det at jeg egentlig hadde noe fornuftig å si, men sånn i siste liten fant jeg ut at jeg burde publisere et innlegg på en dato som denne. Jeg var såpass heldig at jeg fikk mulighet til å se flere sekunder på en klokke som både kunne vise at den var 11:11, og en dato som sa det var 11.11.2011. Noe sånt skjer ikke igjen med det første!

Min nye PC

Jeg var egentlig ikke sånn kjempefornøyd da jeg kom hjem med den nye pcen her om dagen. PCen var sikkert fin den, men jeg bryr meg jo egentlig svært lite om hva slags pc jeg har. Det var til og med Andreas som pakka den ut da vi kom hjem, mens jeg stakk ut og lufta Silva isteden.

Nå har jeg fått prøvd den ut i noen timer, og jeg begynner faktisk å bli glad i den her. Med en gang syntes jeg den ligna veldig på alle andre pcer,

men nå ser jeg at denne pcen faktisk er så fin at den fortjener et bilde eller tre på bloggen.

Nå var det jo ikke først og fremst pga utseende denne kom i hus, og pcen indre er jo det jeg det jeg er mest fornøyd med for øyeblikket. Det første som slo meg er at denne er stille. Ingen vifte som tar av mer eller mindre absloutt hele tiden. Jeg kan sette fra meg pcen noen minutter uten å legge ned skjermen for at den skal holde fred.

Det har vel kanskje en sammenheng med vifta, men denne nye pcen er heller ikke kokvarm i bruke. Håndleddet mitt trenger ikke lenger lenger lufting med jevne mellomrom. Det som faktisk beskymrer meg på ordentlig er alt den gamle pcen nødvendigvis må ha strålamye på låra mine. Tiltross for at jeg bruker et lite databord på fanget, kjenner jeg stor forskjell, og det skremmer meg....

Og sist, men ikke minst - denne PCen er rask! Jeg kan trykke på en knapp også bare gjør den det den blir bedt om med en gang. Den er faktisk så rask at den åpner sider før jeg har trykka (hvilket kanskje ikke er så positivt, men det er vel en vanesak).

Og nå kommer det spennende - er den venn med bloggen min? Vil denne være med på å legge ut innleggene mine? Hvis du leser dette, må det jo være som selgeren mente; "denne er perfekt for deg!"

Lettlurt eller god deal?

PCen min har jo som nevt ikke vært sånn som den bør være i lang tid, og i det siste har jeg jo innsett at jeg rett og slett må skaffe en ny. Den nye PCen dukker tydeligvis ikke opp av seg selv, så i kveld skulle være kvelden jeg fikk nykommeren i hus.



Min teori når det gjelder PCer er at alt som har med Giga Byte, Mega Byte, Ram, Prosessor og alle mulig andre ord ikke er noe å bry seg om. Det er ikke å ha høyest tall foran ordene som gjelder. Det er kun en ting som gjelder når det kommer til om PCen er bra eller ikke, og det er hvor ny den er. Etter et par år henger den seg, vifta går hele tida og den blir mer og mer ubrukelig - uansett hva du har brukt den til. Derfor skulle jeg ha en billig PC da jeg uansett må kjøpe en ny om et par år.

Planen var altså å dra på en elktrobutikk og kjøpe en PC til litt over 2000 kr, MAKS 3000. Kravet mitt var at den skulle klare å håndtere mailen og nettbanken samtidig. Jeg skulle ikke høre på en selger som kom til å si at jeg burde ha en som var dyrere. Jeg skulle heller ikke høre på hans eller hennes arrgument for hvorfor jeg trenger forsikring, og selvfølgelig ikke ikke betale den på avbetaling. Ikke det at det var noe fare, jeg har da aldri kjøpt en ting på avbetaling foruten leiligheta vår.

Dette skjedde:

Selgeren fant med en gang en PC til 4500 han mente var perfekt for mitt bruk. PCene i klassen under var "betydlig dårligere", "enda dårligere" og "veldig dårlig". Itillegg var det jo med en versjon av Photoshop elements inn i denne prisen, så sånn sett kunne jeg jo "trekke fra 500 kr". Selgeren lurte på om vi hadde "Norton Antivirus", fordi det gjorde at Pcen jobbet treigere. Han kunne orden en veldig god pris på et mye bedre antivirus program, slik at for under halve prisen av hva dette egentlig kosta, kunne vi betale bare 6000 kr for PCen og virusprogrammene i tre år (hvilket ble samme pris som vi pleier å betale på antivirus i dag). Dette hørtes da unektelig ut som et godt tilbud, og da "fri service i tre år" også viste seg å være inkludert, kunne jeg ikke la denne sjansen gå fra meg. Det ene lille problemet var jo at jeg hadde MAKS 3000 kr å bruke på dette prosjektet. Om jeg så bort fra virusprogrammet var det jo bare 1500 mer enn planlagt, og for å slippe å komme helt i økonomisk uføre nå rett før jul, ordner dette seg fint med tre måneders rentefri betalingsutsettelse.

Så om du vil kan du gratulere med med både ny PC og mitt første kjøp på avbetaling! Jeg skal sette "Luxfellan" på opptak i morgen, slik at jeg fortest mulig blir påmint hvorfor dette ikke nødvendigvis trenger å være så lurt som det føles ut som i dag.

Jakke-bom

I snart ett år har jeg spareplan slik at jeg kunne kjøpe den perfekte vinterjakka denne høsten. En del av planen har vært å være førstemann ut i butikkene, slik at jeg kan få akkurat den jeg vil i den størrelsen og fargen jeg vil. Jeg har fulgt med i butikkene siden september, men jeg har valgt å vente til i går. Da var det gjenåpning av G Sport som ligger rett over veien og jeg visste det var muligheter for både godt utvalg og gode priser.

Jeg rakk knapt å få Silva inn igjen i leiligheten før jeg løp over til G Sport i går. Jeg hadde jo en forholdsvis klar mening over hva jeg leita etter, og dessverre kunne jeg ganske rask se at de ikke hadde noe sånt. Ei koselig dame som jobba der sa at dersom jeg visste akkurat hvilken type og størrelse jeg ville ha kunne de prøve å hjelpe meg med å få tak i en. For å være sikker på størrelsen tok jeg en tilfeldig valgt Bergans jakke bare for å se om den passa. Og ganske overaske var den jo egentlig ganske fin! Jeg ble stående og se nøyere hvordor den så ut, og dama i butikken kunne si seg enig med meg:"Den der sitter jo kjempefint! Og siden du kan stramme inn bak blir den veldig feminin og fin!" Hmm...kanskje jeg skulle prøve meg på en jakke med bobler allikvel? Jeg har jo hele tiden ment at det ikke helt min greie, men den her var jo innimari god da. Jeg spør om den finnes i en annen farge en svart, og hun finner en blå utgave til meg. "Den her blåfargen er såå fin! Jeg liker den kjempegodt" kan hun fortelle meg. Til tross for at jeg ikke eier et eneste blått plagg, måtte jeg jo si meg enig; den var fin. Jeg måtte tenke litt på det her i form av å vandre rundt i butikken med jakka i henda, inn i ett nytt prøverom som var langt unna dama jeg først snakka med, enda mer vandring og da jeg hadde gått rundt så lenge at det var rett før jeg ble mistenkt for tyveri, bestemte jeg meg: jeg tar'n!

Ikke helt overbevisende betalte jeg, gikk hjem og tenkte: "Når jeg først bruker så mange penger på en jakke er det jo fint at jeg ikke har noen som ligner". Vel hjemme ble jakka tatt av og på, av og på igjen, inn på internett og leste om både denne jakka og den jeg egentlig kunne ha tenkt meg. Jeg kjente jo at det var noe som ikke stemte her og gradvis gikk det opp for meg: Jeg har faktisk brukt 3000 kroner på å kjøpe en metallicblå boblejakke som overhode ikke er min stil og det vil aldri bli det heller. Jeg har rett og slett kjøpt en svindyr jakke jeg ikke liker!

Jeg tenker at dette her skal jeg aldri gjøre igjen. Jeg er lagd for å kjøpe ting på salg eller ting som i utgangspunktet ikke er så dyrt, og jeg forstår tydeligvis ikke hvordan jeg skal tenke når jeg kjøper et dyrt, fullprisa produkt. Jeg blir sjelden glad i dyre ting jeg kjøper, jeg syns som regel at det ikke er verdt det. Og nå kunne jeg skrive opp ei jakke jeg definitivt ikke kom til å like på denne lista.

Jeg måtte jo prøve å gjøre noe med det her og jeg prøvde å overbevise meg om at det må da vel gå an å bytte den, men når jeg blir stressa virker det ikke logisk at det går an. Jeg blir sikkert på at dette umulig kan la seg løse, og du kan kanskje tenke deg hvorfor jeg brukte lang tid på å sovne i går kveld. På jobb i dag måtte jeg fortelle om historien flere ganger som en slags terapi, og jeg håpet det de sa var rett: "Så klart du får bytta den!"

Jeg kasta meg selvfølge rett tilbake til butikken så fort jeg kunne i dag, og jeg må takke G Sport Ryen for at de har redda både helga og vinteren min. Ikke bare var det helt greit å levere den tilbake, men de bestilte den jakka jeg mest av alle vil ha. Så nå har jeg visstnok brukt like mange tusen på ei jakke jeg verken har sett eller prøvd, men denne gangen føles det ihvertfall riktig!

En hyggelig start på dagen

Da jeg skulle går til bussen til jobb i går tidlig kom jeg som vanlig utpå veien sånn ca i det øyeblikket bussen skulle vært på stoppet. Det rare denne dagen var at begge bussene som går forbi samtidig nå allerede hadde nådd fram til stoppet og den første var til og med forbi. Jeg la på sprang alt jeg orket, men til ingen nytte. Da jeg hadde bussen bare noen få meter foran meg kunne jeg konstantere at dørene var og ble lukkket og at jeg ikke rakk bussen denne gangen.

Litt rart egentlig - bussen er da aldri på stoppet akkurat på minuttet og da jeg så nøyere etter hadde den faktisk gått to minutter for tidlig. I mens jeg begynte å stille klokka mi et par minutter framover (jeg slo fast at jeg nødvendigvis måtte ha bomma noen minutter under klokkastillinga i helga, for jeg stoler på at bussen er i rute) hørte jeg en mann i en bil bak meg rope på meg: "Jeg så du ikke rakk bussen. Har du dårlig tid? Du kan få sitte på med meg!"

Hvilken fantastisk start på dagen! Jeg hadde jo ikke spesielt dårlig tid (og sammen med barnelærdommen "Du sitter aldri på med noen du ikke kjenner!") så takket jeg høflig neitakk. Men herlighet - sånn skulle jeg ønske at jeg var! Jeg velger selvfølgelig å tro at han bare hadde gode hensikter, og det ble en veldig fin morgen da det viste deg at bussene jeg så heller var veldig forsinket, for rett bak på bussen jeg venta på.