Luftetur i byen

Knallvær og vårfornemmelser i Oslo i dag. Vi har gikk en langsom tur fra Ryen til Bislet for å hente ei bok, og rett som det var tok vi noen bilder. Her venter Silva og Andreas på bussen utenfor Stortinget:
(PS! Mye tyder på at det kan ha vært en kompis av Andreas som ringte på her i går. Det er ikke bekrefta, men vi har laget en teori som høres mye mer sannsynlig ut enn at noen har vært ute etter å slå meg ned/rane meg/voldta meg)

Jeg tror det kan være tegn på at jeg har bodd i det som må være en storby i norsk sammenheng når disse to episodene skjer i løpet av et par timer.

1: På vei til trikken etter jobb hører jeg noen rop fra gata ved siden av den jeg er i, og jeg ser alle menneskene i nærheten snur seg rundt og ser opp. Jeg mener alle. Når alle helt åpentlyst snur seg, skjer det noe. Rett etterpå kommer tre menn sinte menn løpenede i full fart etter hverandre. På en eller annen måte løses løpingen opp, og mennene går liksom hver sin vei. En tilfeldig mann står ved siden av meg og sier "åj da..", mens jeg ser spørrende på ha. Alle menneske rundt meg har liksom stoppa opp og ser på hverandre, men det skjer jo egentlig ingenting. Mens jeg hele tida ser på de andres reaksjoner går jeg sakte ned til trikken. Jeg går på trikken, tenker en kort tanke om hva skulle jeg ha gjort om det skjedde noe mer, når man egentlig ikke aner hva som foregår? Jeg tenker litt på 22. juli og hva de som var i nærheten av der bomba gikk av tenkte i sekundene og minuttene etterpå - hvor skulle de gjøre av seg? Men det blir med disse tankene i noen få minutter, før jeg egentlig glemte hele episoden.

2: Jeg kom på denne episoden nå nylig - etter å ha sittet alene i leiligheten og vært nervøs en stund. For det som har skjedd her hjemme, har gjort meg 30 ganger mer urolig enn det jeg så rett foran meg noen timer tidligere. Og det er nå jeg lurer på hvordan egentlig det å bo i en by har påvirka meg. Det som satte meg helt ut og som fikk pulsen til å stige ganske mye, er tre ting: Først ringte det på. Så ringte det på en gang til. Og jammen meg ringte det ikke på en tredje gang og.

Den første gangen var ikke engang døra låst, fordi Andreas nettopp gikk ut. Jeg lista meg bort til døra og ba instedig om at dette måtte være ringeklokka nede slik at jeg kunne få låst døra. Det var det heldigvis, og jeg var ihvertfall trygt innenfor en låst dør. Men jeg følte meg ikke mye trygg da det ringte på et par minutter etterpå. Jeg fulgte med i kikkehullet, men det var ingen å se. Jeg satte meg på nytt ved pcen, også ringte det på enda en gang. Jeg tenkte: "Hva gjør jeg nå?!? Jeg har jo ingenting å forsvare meg med!! Men jeg har alarmen og jeg har en telefon slik at jeg kan ringe politiet" Jeg kunne selvfølgelig også ringt Andreas sånn bare for å snakke med noen, men jeg kunne tydelig høre hvor dumt det hørtes ut: "Andreas! Det er noen som ringer på her! Tre ganger!! Nei, det er ingen utenenfor døra, det står noen nede ved inngangen (til en blokk med 60 leiligheter...)" Hva skulle han ha svart? "Du får bare la være å lukke opp da" Som om jeg ikke hadde bestemt meg for det allerede?

Ihvertfall har jeg gått bort å sjekket kikkehullet hver gang jeg har hørt en mindte lyd den siste halve timen, og jeg innser at det at noen ringer på døra vår er det som gjør meg mest redd av alt man kan utsettes for i denne byen....

Du fine, du fine...

Skal - skal ikke - legge ut enda et bilde av Silva fra i dag?
Det blir nok skal. Så her er Silva nok en gang:

Det hender jeg sier til meg selv at det er ikke sikkert alle andre synes at den her hunden er like fantastisk vakker som jeg synes den er, men det blir egentlig altfor vanskelig å forestille meg at det kanskje er slik. Så etter å ha sett og sett på hvor fin Silva er på bildene, så kan jeg ikke skjønne annet enn at hun må da glede andre og? Skulle jeg bli halvparten så glad i min egen menneskeunge som jeg er i Silva skal jeg være fornøyd!

En vakker hund(esnute og øyne)

Det er ikke alltid det finnes så mye å skrive om på en blogg som prøves å oppdateres jevnlig, så derfor setter jeg inn to bilder av Silva tatt i dag. Denne gangen ble ikke bildene først og fremst tatt fordi denne hunden er så fin, men fordi det er på tide at jeg finner ut litt mer om hvordan jeg skal utnyttet lyset mer når jeg fotograferer (og gjett hva? etterhvert som jeg har undersøkt litt, begynte jeg plutselig å ønske meg mer fotoutstyr!..jaja...så nå er det bare å håpe at jeg betalte veeldig mye skatt i fjor!)

Fastelaven

I dag er det fastelaven, og bortsett fra at man spiser boller med krem, sier ikke denne dagen meg så mye. Man skulle tro at det hadde noe med faste å gjøre - at man enten skal faste før eller etter disse bollene, men jeg har til gode å høre om noen som virkelig har gjort det. Men det er ikke meg i mot å markere ting man ikke veit noe om, så lenge man er fornøyd sjøl.

Jeg er ikke akkurat veldig flink når det kommer til gjærbakst, og det var utsolgt for kremfløte på Rema i går, så jeg fant ingen gode grunner for at jeg skulle bake boller til bare Andreas og meg. Men litt markering av denne dagen vi ikke veit hva er skal vi ha. Derfor sto det nye blomster, kaffe og kokosboller på bordet vårt i dag.

(Og i det jeg sier at Andreas også må ta en bolle, sier han at han egentlig ikke liker sånne - men det er ikke noe problem her i familien)

Kanin lampe

Denne kaninen som egentlig er ei lampe har dukket opp "overalt" i det siste. I både interiørmagsiner og blogger ser det ut som dette er lampa alle vil ha. Og denne gangen er jeg en av alle som vil ha den.

Selv om det ikke lenger er levende kaniner hoppende rundt i stua her, er fortsatt kanin et dyr som jeg liker veldig godt. Nå om dagen er det bare kanin- etterligninger som får plass i leiligheta, og denne lampa hadde vært helt perfekt!

Nå har det seg sånn at den koster minst 600 kr, og som Andreas sier: "Det er jo dobbelt så mye som er ordentlig kanin!" Jeg synes det argumentet holder for at denne allikvel ikke får lov å flytte inn hos oss.

Tur ved Alnaelva med Silva og kamera

På lørdager prøver vi å ta med Silva litt lengre enn Manglerud, og vi har funnet en fin runde vi kan gå fra oss, ned til Alnaelva og opp igjen mot Bryn. I dag var det flott lys og rim på trærne på Ryen, og kamera fikk bli med på denne runden. Dessverre forsvant både det fine lyset og rimet da vi kom ned til elva, men jeg prøvde å ta noen bilder av elv med lang lukkertid. Jeg burde selvfølgelig tatt med stativet mitt, men jeg visste jo ikke at lyset skulle bli slik.... Men, men... tok noen bilder for moroskyld da ihvertfall. Ikke noe å sende inn til noen forokonkuranse, men på bloggen min holder det i massevis.

10 poeng går til: Søstrene Grene!

Ganske lenge har jeg vært på leiting etter en ting som ikke har sett ut til å finnes; En liten, lett og fin vannflaske - som ikke har barnemotiv eller er en sportsflaske.

Jeg har virkelig sett etter overalt hvor det har kunne vært en mulighet for å finne en, men det alltid noe som ikke er bra nok. Det finnes fine, store (0,5 l er stor) flasker i glass (og dermed tung) og det finnes flasker i riktig størrelse og materiale, men det er alltid barnemotiv på dem.

Det nærmste jeg har kommet det jeg leter etter er VOSS vannet sin minste flaske, men den er ikke laget for å holde i evigheter.

Rart egentlig, jeg kan da ikke være den eneste som vil ha en sånn flaske; en som bitteliten, fin flaske som alltid kan ligge i veska?

Men i går fant jeg en som passa inn i mine krav, og dermed går 10 poeng til Søstrene Grene! En søt, liten, turkis flaske i aluminium og som kun rommer 2 dl. At den kosta 26 kr var jo heller ikke noe minus.

Hund eller ulv?

Hørt utenfor en barnehage på lufteturen med Silva i dag:

Barn 1: "Ååå...kom å se på den søte ulven der a!"

Barn 2: "Det er ikke ikke ulv, det er en hund!"

Barn 1: "Neei! Jeg så det på ansiktet at det var en ulv!"

Kaffe-magi

Tidligere har jeg skrevet flere innlegg om ting og tang jeg mener jeg er fysisk avhengi av. Jeg vil jo egentlig ikke være avhengi av noe, men dette innlegget handler om det motsatte. En avhengihet jeg har jobba lenge for å få, og nå der det ut til at den er på plass.
Dette handler om kaffe.

Det er en hel evighet siden jeg jeg drakk min første kaffe mocha og faktisk syntes den var god, ikke lenge etter det begynte drømmen om å like ordentlig kaffe. Det er flere gode grunner til å like kaffe:

1 - Det ser så koselig ut å drikke kaffe på morgenen på jobb. Te kan ikke sammenlignes. Jeg har alltid likt te, og jeg har alltid sett at det det ikke er like koselig.

2 - Man kan svare "ja takk" på spørsmålet om man vil ha kaffe når man er på besøk hos noen.
Man kan selvfølgelig både svare "nei takk, jeg trenger ingenting" eller man kan være den sære (som jeg har vært lenge) som sier: "Nei takk, men jeg kan godt ta vann" Det finnes bare et riktig og ordentlig høftlig svar på dette spørsmålet, og det er "Ja takk!"

3 - Når man skal "bli med å ta en kaffe" på cafe, så er det det man faktisk gjør. Det er ikke det samme å drikke farris eller cola. Her fungerer alle kaffe-drikker like godt.

4 - Sist, og definitivt ikke minst: folk sier man blir mer våken av det. Og hvis det er sant, er det verdt alt!

Så da har jeg drukket kopp, etter kopp, etter kopp, etter kopp - med ulike mengder fløte, melk eller vann slik at jeg får i meg denne her drikken som jeg egentlig aldri har syntes er spesielt god. Jeg presser meg sjøl hele tida litt lengre for å kunne drikke kaffen svart, og min daglige kaffe består nå av traktekaffe + varmt vann + lettmelk. Nei, jeg synes den ikke er god, men en ting skal den ha: det er veldig koselig å drikke den. Å kunne drikke kaffe på jobb gjør det faktisk litt bedre å være på jobb - uten at jeg synes den er god. Da er det noe magisk med den....

Og toppen av magi ser jeg nå - samtidig som jeg begynner å tro på at det er sant at den gjør meg mer våken (noe jeg aldri har trodd på), begynner jeg å merke at jeg faktisk er blitt avhengi. Jeg blir jo skikkelig trøtt og dermed ikke så godt fungrende når jeg ikke har drukket en kopp på en stund, og jeg kvikner til igjen når det kommer påfyll.

Men jeg er fornøyd med det her - det er mye bedre å være avhengi av kaffe enn å ikke være det. Og det er verdt hver eneste kaffekopp jeg egentlig ikke smaker noe særlig...!!