Nytt kamera i dårlig lys

(ja, jeg er klar over dobbeltbetydning av overskrifta:)

Mer kameratesting:

Hovedgrunnen til at ønsket om nytt kamrea oppsto, var at jeg ville ha at som var mer lysømfintlig. Jeg er ikke så glad i å bruke blitz, men det har skjedd et par ting innen fotoverden de siste åra, så med både kamera og objektiv som jobber bra i lite lys, er det mulig å få klare bilder innendørs, selv i dårlig lys:

Et hint av sommer

Knallvær i Oslo som så mange andre steder i dag. Vi hadde først vårrengjøring av balkongen før vi gjorde det som gir sommerstemning over all sommerstemning; grilling i parken - og da er det spesielt St Hanshaugen som gjelder! Helt sommerfølelse var det vel strengt tatt ikke, da skulle vi ha sittet i parken til etter sola hadde gått ned med en øl eller vin i hånda. Fordelen er at dette er noe vi endelig kan se fram til!

Rosa påskekaniner

Det er snart påske, og litt påskepynt på fram. I år var det fem små kaniner fra TGR som bare hoppa oppi kurven min, så de får tilbringe dagene før påske på TV bordet. Egentlig sto de bare der og ikke gjorde noen ting, men i går kom de roser i hus, og alle som har hatt løse kaniner veit hva som skjer da; da er det førstemann bort for å fortest mulig klare å spise dem opp!

Silva og D5100 i farta!

Mange ganger har Silva måtte stille opp som modell for at jeg skal øve meg på å ta bilder av dyr i fart, og like mange ganger har jeg blitt skuffa for at jeg ikke har fått det til. I dag har jeg vært ute igjen, men denne gangen har jeg fått meg meg en ny sak som skulle gjøre jobben lettere for meg. For i dag ble nemlig min gode, gamle Nikon D40 byttet ut med en betydelig bedre Nikon D5100! Jeg har tenkt på det så lenge, så lenge, og det har vært stor lykke her i dag da jeg har prøvd å bli kjent med min nye venn. Jeg drømte faktisk at kamera ble stjælt i natt, og jeg gråt og gråt....men heldigvis sto kamera på kjøkkenbordet i dag tidlig. Så nå kommer vi nettopp inn fra tur, og Silva har fått leke seg med ball, mens jeg har lekt meg med kamera. Nå veit sikkert ikke dere akkuart hvor dårlig de gamle bildene har vært, men se hvordan D5100 klarer å "fryse" Silva i full fart!

Det gamle var ikke i nærheten en gang (mulig det var noen funksjoner jeg aldri oppdaga, men jeg tok dem med en gang nå), og jeg er så innimari glad for at jeg endelig kjøpte meg et nytt.

For de som er mer interesert, så kan jeg fortelle at dette overhode ikke er noe spesielt fancy kamera i dag. Det er et helt vanlig amatørkamera og er et av de rimeligste kameraene Nikon har. Men jeg er stor tilhenger av å ikke skaffe meg dyrt, fancy utstyr jeg ikke kan bruke for det det er godt for. Jeg vil heller ha enklere utstyr som jeg veit at jeg kan forstå, og ut fra det jeg kan om foto pr i dag, ser jeg ingen grunn til å ha noe bedre utstyr enn dette. For akkuart nå er dette det helt perfekte kamera for meg!

Fadderbarn

Forrige lørdag var en hjemme-og-slappe-av-kveld, og tilfeldigvis var det Artistgallaen for Plan som sto på TVen. Egentlig fulgte jeg ikke særlig med en gang, men en gang i blant titta jeg bort og jeg ble bare mer og mer minna på alle menneskene som ikke har så mye som vi virkelig tar som en selvfølge. Jeg snakker selvfølgelig ikke om andre land som også sliter med å logge inn for å se selvangivelsen sin og håper på at de får noen tusen ekstra til sommeren (for det var jo en "skandale"), men de som ikke får gå på skole, får medisiner når de blir syke eller får spise seg mett hver dag. Jeg tror jeg selv har hørt om dette så mange ganger at selv om jeg ser noen bilder på TVen av sultne og syke mennesker en gang i blant, så går det ikke særlig inn på meg. Men etter å ha tittet opp på skjermen noen ganger i løpet av kvelden kjente jeg mer og mer på hva dette egentlig betyr. Jeg trenger vel ikke å si så mye mer, vi alle veit jo hvordan verden egentlig er...eller ihvertfall sånn nesten.

Som de flere ganger sa i løpet av kvelden, 250 kr mnd er virkelig ikke mye i måneden om vi sammenligner oss bittelitt med levestanderen i disse landene. Det er sikkert mye man kan gjøre får å gjøre livet til et annet menneske litt bedre, og om det så er å kjøpe seg bedre samvittighet, så gjør jeg heller det enn ingenting. Så jeg ble altså fadder denne kvelden.

Så den litt hyggeligere delen av dette. Mulig dette ikke er noen kjempenyhet for mitt fadderbarn, men jeg syntes det ihvertfall var ganske "morsomt"; jeg kunne velge verdensdel jeg ønsket å ha mitt fadderbarn, og kanskje ikke så overraskende valgte jeg Afrika. Plan har 24 land de har prosjekter i Afrika, så da jeg fikk papirene i går og så at vi "tilhører" Plan Ghana var jo det ekstra fint for meg! Og da jeg begynte å lese mer om både jenta og området hennes, ser jeg at hun bor i en liten by (eller område) jeg har vært to ganger! Området og "severdigheter" som var beskrevet er jo noe jeg kjenner veldig godt til - tross at dette er et forholdsvis lite sted. Som sagt er jeg ikke sikker på at mitt fadderbarn syns at det er "morsomt", men hva var sjansen for det her? (Når det er sagt- heldigvis er det ikke sånn at selv om et menneske blir regna som fattig, så betyr ikke det at de er ulykkelig hele tida!)

Så da er det ikke sikkert jeg har vært i Ghana for siste gang på ei stund allikvel.....:)


Og helt til slutt: synes du at verden er urettferdig, men du gjør egentlig ingenting med det? Da anbefaler jeg virkelig at du finner en organisasjon du synes gjør en god jobb, og støtt dem fast med et beløp hver mnd. Da hjelper du ihvertfall til med noe:)

Ulven vår

Silva jobber med ulve-looken om dagen:

Snekring av stor blomsterkasse

Nå som jeg har store planer om å få mine egne blomster "fra bunnen av", er jeg veldig redd for at de skal lide en tørkedød i sommerferien. Planen for å unngå dette, er å flytte dem inn i en stor blomsterkasse slik at de har mye jord å gå på. Det er ikke bare bare å finne en stor blomsterkasse som passer inn på balkongen, så vi har tatt saken i egne hender.

Å bygge en slik firkanta kasse er kanskje det enkleste i hele verden når det kommer til bygging, men jeg er klar over både Andreas og mine svakheter når det kommer til bygging med planker. Allikvel var jeg veldig optimistisk. Flere av plankene ble perfekt tilpassa allerede på Maxbo i går, og sa vi kutta resten i dag tidlig, var vi så nøyaktig at du aner ikke!

Vi var helt enige om hvordan dette skulle gjøres, og det var virkelig ikke en planke som var feil da vi startet å skru sammen kassa. Faktisk starta dette så perfekt, at jeg tenkte at å montere dette sammen, var det samme som å montere en hylle fra IKEA.

Etter bare noen få skruer, så jeg at IKEA hadde vært konkurs for lenge siden dersom deres hyller hadde ligna på det vi holdt på med. At noe som var så perfekt, skulle se slik ut etter bare noen få skruer....

I andre enden var det ikke noe bedre. Hva i alle dager gjør at det blir sånn?

Herfra slutta jeg å ta bilder, og motivasjonen vår dalte. Det ble skjeivere og skjeivere, og etterhvert var ikke engang sparkel-planen god nok. Vi kunne kanskje ha retta opp inntrykket ved å sette på lister, men den er så skjeiv at ingen lister vil sitte på... Det eneste positive er at den ser ikke så gæærn ut fra den ene langsida - og det er tross alt bare den som skal synes når kassa kommer på plass. Den deprimerende slutten på kassebygging, gjorde at bilder av det ferdige resultatet heller få komme når når vi har fått "fiksa" litt mer. Da gjerne med både jord og blomster.

Jeg skriver det ned mens jeg er veldig klar over hvordan realiteten er:

Andreas og jeg må aldri, aldri kjøpe et oppussingsobjekt av et hus/leilighet!

Kommer vi allikevel på tanken, hver så snill å be oss ta en titt på dette innlegget igjen.

I en ellers så trist blomsterkasse-byggedag, kom jeg heldigvis over annet positivt blomsternytt:

I tre potter på balkongen holder det på å komme opp tulipaner! Så mens balkongen fortsatt i i vintermodus (rotete, møkkete og ubrukbar) våkner små tulipanløker fra Amsterdam til liv!

Avliving av bittesmå planter

Det er ei uke siden jeg sådde det første som fikk plass i "drivhuset" mitt, og enn så lenge er det et skikkelig bra drivhus! Noen av frøene har allerede blitt ganske store, og allerede nå har jeg måtte forholde meg til det jeg skjønte ville bli et problem. Jeg sådde jo sikkert 30 frø i hver potte, og bakpå pakka sto det at det skulle være 25 cm mellom hvert frø.

Jeg måtte ha en liten blomstersamtale med en av mine kolleger i dag, og plutselig skjønte jeg hva hagefolka mener med "prikling". Man skal jo pirke ut en og en sånn liten plante og sette den oppi en ny potte. Men jeg har da ikke plass til flere potter, så jeg måtte bare pirke dem ut til døden.

Og akkurat det der kjentes ganske kjipt ut. Jeg føler jo at jeg har fått mange, mange, mange små plantebarn, også skal jeg bare avlive dem? Det føltes pluselig så innimari unødvendig av meg å sette dem ut i live når jeg ikke skal ha dem allikevel. Jeg prøvde å tenke at fjerner jeg dem ikke, vil alle dø. Jeg tok uansett ikke bort alle i dag - jeg fjerna kanskje halvparten, slik at jeg har større sjanse for å få en sterk plante. Så her gjelder virkelig "den sterkeste overlever" - de andre må bare dø.

Men at disse bittesmå plantene er et liv, det er helt sikkert!

Flink maler

Jeg har nylig vært i praksis i en barnehage som hadde Edvard Munch som tema. Barna skulle fortelle om hva de visste om han, og en gutt svarer:

"Munch er en veldig flink maler! Han skumper ikke engang!"

Jeg skjønte ihvertfall hva som var problematikken med tegning og maling for flere av barna i denne barnehagen....

Ryen by night

Jeg ville prøve å lage bildet på bloggen ekstra stort, og deler derfor dette bildet tatt fra balkongen vår da det var fullmåne i forrige uke. Vi bor ikke i blokka på bildet, men vår ser helt lik ut. Så litt blokk-liv i Oslo by night stemning her:
Forøverig ser jeg jo at dette egentlig ikke ble så bra - bildet ble jo helt uklart... Hvis du trykker på det blir det klart.

Såing i drivhus

Fra det begynte å ligne på våren i fjor, la jeg ut flere innlegg om hvordan det gikk med såing og blomstring på balkongen vår, og jeg er nok nødt til å gjøre det i år og. Jeg er nybegynner så til de grader når det gjelder å lage en plante ut av et frø, men jeg har stor tro på at det skal bedre i år enn i fjor. Så disse innleggene vil enten være lærerike for de som er på stadie meg meg, eller noe å le av for de som ligger noen stadier over.

Faktisk planta jeg ut det første jeg håper på å få opp allerede i høst. Jeg kjøpte tulipanløker i Amstersam som ble lagt på krukker før det ble frost. De har selvfølgelig ikke kommet opp enda, og mens jeg venter på dem, har jeg starta så vidt på noe som skal bli et lite drivhus.

Starten på drivhuset startet for noen dager siden da jeg bestemte meg for å selge alle kaninburene og vi la alt på balkongen for å fotogafere dem. Da så jeg at bunnen av det ene buret var jo perfekt til å sette blomsterpotter i. Og dersom jeg i tillegg dekker selve buret med plast, så er det jo faktisk et drivhus! Så det ene buret ble trekt fra salget, og skal derfor omgjøres til drivhus.

Enn så lenge ser det slik ut. Jeg plantet litt forskjellige greier på fredag, så blir det spennede å se hva som kommer opp. Enn så lenge er nok ideen med drivhuset jeg er mest fornøyd med.

Det er en grunn til at jeg nettopp kalte det jeg har sådd for "forskjellige greier". For jeg aner virkelig ikke hva jeg har holdt på med. Jeg kjøpte to pakker med noen klumpete rotgreier, og jeg har kommet fram til at i den ene pakka må det ha ligget "knoller".

Disse her skulle plantes slik at rotknollen stakk litt opp over jorda. Den andre rota skulle ha "øynene" litt over jorda. Veit ikke om det bare er meg, men jeg kunne ikke finne et eneste øye, og ikke ante jeg hva som var rotknoll-enden heller. Så jeg tok egentlig bare en råsjans, og lot deler av det her stikke litt opp.

Bildet litt lenger opp viser også mange småpotter med frø. Det står på pakka at det skal være 25 cm mellom hvor blomst, men oppi posen lå det ca en millon bitte, bitte, bittesmå frø. Jeg nekter å tro å jeg egentlig skulle legge ned et og et sånn frø med 25 cm mellomrom i hver side. Så da tok jeg en råsjans igjen, og fylte hver potte med massevis av sånn frø, så får jeg heller ta problemet dersom det kommer opp noe.

Jeg har etterhvert skjønt at det å ha en fin, blomstrete hage/balkong er et svært fagfelt som krever mye kunnskap og erfaringer. Uten noen av delene bør jeg helt sikkert lese meg nøye fram til hvordan det gjøres. Men jeg tror jeg heller tar varianten bestemor har tatt. For to dager siden sa hun at det var først nå hun hadde skjønt at det kunne være lurt å lese ordentlig om hvordan man skal gjøre ting man egentlig ikke kan. Jeg kommer også til å bli 75 før jeg kommer til å si det og faktisk gjennomføre det.

Spennende blir det her iallefall!

Sukkeravhengihet

For over et år siden skreiv jeg dette innlegget om at jeg helt på ordentlig er avhengi av sjokolade. Jeg nevte vel at å kutte ut godteriet var en del av nyttårsløftene mine igjen, men sannheten er at jeg ikke siden innlegget for over et år siden har klart å holde meg unna godterier mellom mandag og torsdag (fredag, lørdag og søndag er lov). Jeg kjemper alltid en kamp for å holde det på et minimum, men av og til er det helt håpløst vanskelig. For ofte er det virkelig abstineser det er snakk om - at det eneste jeg klarer å tenke på er at jeg må spise noe søtt. Jeg blir ordentlig urolig og stressa, og når det er slik finnes det ikke håp om å la være å spise sukker. Jeg har jo visst det lenge -at det er en fysisk avhengihet det snakkes om her, men jeg ble faktisk ganske glad i dag da jeg endelig kunne lese en ny artikkel som viser at dette er sant:

http://www.abcnyheter.no/livet/2012/03/05/er-du-avhengig-av-soett-vil-du-alltid-vaere-det

Månedens hund

Printscreenen er ikke den beste, men dette er nettopp hentet ut av facebook:
Silva er måndens hund på Manglerud!

Jeg holder på å sprekke av stolthet nå, og det som ble sagt at det skulle være en tilfeldig trekning er ikke vesentlig akkurat nå. Vi regner med vi blir populære på tur i nabolaget en stund framover :)

(Og jeg skal ikke glemme å gi pappa æren for dette flotte bildet!)

Søndag

Søndagstemning hos oss: Andreas og jeg har ikke alltid like lyst til å leke med ballen til Silva, mens her prøver Silva å få oppmerksomheten til pappaen sin.

Jeg har også brukt søndagen på å besøke Reiseliv og Fotomessene i Lillestrøm. Tenk at jeg var så heldig at de to messene skulle være samme helg! Bra var de ihvertfall - jeg ble inspirert til både det ene og det andre. Så får vi se hva som er gjennomførbart...

Hunde-taco

Vi har spist den nye nasjonalretten i Norge til middag i dag: taco. Ikke noe spesielt ved det egentlig, men på vegne av Silva og andre hunder skal jeg heller skrive om Silva sin middag; hunde-taco.

- Ta ut en del kjøttdeig før du tar i krydderet og legg kjøttdeigen i en hundeskål (ta ca halvparten så mye som hunden normalt spiser kuler)
- Legg i ca en ts rømme før du setter rømma på bordet hvor menneskene skal spise.
- Fyll opp med hundekuler (ca halvparten av det hunden normalt spiser)
- Legg i noen maiskorn
- Strø revet ost over
- Bland alt sammen slik at alt det gode ligger rundt kulene

Når din egen taco er ferdig, kan hunden få sin.

Det var ihvertfall tomt i skåla til Silva i dag.

Vårlykke

Det her er en sånn dag det er helt greit å stå opp:

Jeg begynner litt senere på jobb enn vanlig, og jeg våkner av meg selv, og ikke vekkeklokka. Jeg har egentlig ganske god tid, så jeg får tid til å kjøpe en kaffe mens jeg venter på bussen, i sola med solbriller. Solbrillene var mest fordi jeg endelig kunne, men jeg ble etterhvert overbevist om at de hjalp.

Det er 1. mars, og nesten ikke snø igjen i Oslo. Mange av fortauene har tørka opp, og lyden av grus som ligger på asfalt er et sikkert vårtegn. At det i tillegg er torsdag er jo også helt greit. Sånne ting gjør ihvertfall meg glad!