Hoppeloppe land

Denne uka har jeg jobbet min andre uke i sommerklubben for funksjonshemmede. Siden det var litt smådårlig vær som vanlig, skulle vi ha vår siste dag på "Hoppeloppe land". Vi lederene var litt i tvil om dette ville slå an. Han ene hadde snakka med en gutt på 10 år som syntes dette senteret var ganske kjedelig. Vi bestemte oss allikvel for å ta turen til det senteret med trampoliner, hoppeborger, ballrom og sklier og litt andre ting. Om de kjeda seg litt ville det jo ikke gjøre noe...

Hun jeg hadde ansvaret for ville være i ballrommet. Så leita jeg etter det før jeg fikk henne inni, mens jeg satt pent utenfor og snakka med henne. Siden jeg uansett skulle sitte der en stund, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne sitte oppi ballene. Og når jeg først satt oppi der, huska jeg godt hvor gøy det faktisk er med ballrom. Det var vel ikke til å unngå å ikke leke litt med ballene. Jeg måtte jo vise henne hvordan man kunne rulle seg i dem for at det skulle være skikkelig gøy!

Etter en stund fikk jeg ei anna til å sitte der med henne slik at jeg kunne ta en runde å se på hva som faktisk var på senteret. Jeg kom bort til den store hoppeborgen - som for øyeblikket var helt fri for barn. "Skal jeg bare hoppe litt?" Og jeg tenkte "ja, det tror jeg rett og slett at jeg skal" Også gjorde jeg det. Jeg hoppa masse i hoppeborgen - helt alene - i håp om at det verken var overvåkingskamera eller foreldre som kunne se meg.

Turen gikk videre, og jeg fikk øye på en hoppe-sklie (sklie med luft). Her var sjansen for at mange ville se meg om jeg hoppa alene. Men jeg måtte jo prøve! Pluselig var rollene i klubben snudd - nå var det jeg som gikk rundt og leita etter et av barna våre som var villig til å være med i sklia. Slik ville det se ut som om jeg bare var en flink assistent som til og med lekte med barna. Men jeg fant ingen barn som ville være med meg....

Jeg gikk tilbake til jenta jeg har ansvar for og prøvde å overtale henne til å være med å hoppeborgen. Og jada - det ville hun. Og veldig heldig for meg! Vi hoppa og hoppa! Og det så hele tida ut som om jeg bare var på jobb. Hun ville til og med prøve sklia. Den var skikkelig bra - man sklei nedover samtidig som man hoppa!

Jeg har hoppa så mye denne dagen at jeg rett og slett ble både sliten og svett. Det er faktisk min definisjon på trening. Så jeg har trena i dag - og for nesten første gang har jeg syntes trening er gøy!

Konklusjon: jeg er ganske sikker på at barna mine skal få en stoor hoppeborg i hagen! Og jeg lover å være en skikkelig bra mamma for dem:)