Den store hvite

I går ble vi eiere av en splitter ny bil! De fleste har vel fått med seg at bilen var forventet å dukke opp, men i går kom den altså. Da Andreas rulla inn på parkeringsplassen hadde den gått hele 10 km tilsammen! For meg føles det veldig rart å ha en så fin og ny bil, og jeg skjønner liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med den. Jeg tørr jo ikke kjøre den alene enda, så i dag har jeg tenkt mest på at jeg vil se på den. Dessverre er de proppfullt på parkeringsplassen, at jeg ikke fikk se bilen verken da jeg kom hjem eller da jeg gikk tur med Silva i dag. Jeg har hatt store planer om å ta bilder av den også, men det har visst heller ikke blitt noe av. Bilen ser jo forsåvidt helt lik ut som den jeg fant på Toyota sin nettside. Hadde det vært meg for en måned siden, hadde det jo holdt å vite at den hvit, men nå vil jeg vite alt om hvordan den ser ut.

Jeg vil naturlig nok også vite alt om hvordan jeg skal kjøre den. Jeg prøvekjørte en tur i går (en tur til Ikea var sånn passe langt:), og enn så lenge må jeg ha Andreas ved siden av meg. Jeg er ikke overbevist om hvordan de forskjellige veldig viktige knappene virker - type: start, stopp, fri, bilen har en helt annen størrelse enn jeg er vant til, og sist, men ikke minst: denne bilen skal ikke få riper! Jeg har aldri kjørt en bil som ikke kan få riper, og har heller aldri tenkt på at for eks fortauskanter er noe jeg bør holde meg unna. Det første som skjedde i går, var at jeg "dumpa" over fortauskanten for å komme ut av parkeringsplassen her, og slik er det bare å slutte med. Jeg blir jo rimelig nervøs bare av tanken, så jeg ser at her er det en del kjøretrening som må til - men det blir jo bare morsomt nå!

Oppslagstavle

Hilde: "Du kan sjekke togbilletten når vi kommer fram"
Andreas: "Hvor er de?"
Hilde: "De henger på oppslagstavla"
Andreas: "Har vi oppslagstavle?"
Hilde: "Ehh...ja!"

Vi har oppslagstavle og den har stått på samme sted på kjøkkenet siden i fjor sommer.

Effektiv helg

Denne helga har vært så effektivt brukt at det er verdt å skrive om det. Egentlig er det nok ingenting av det noe spesielt interessant å lese om, men jeg er bare rett og slett fornøyd med egen innsats.

Mest av alt er jeg fornøyd med sluttspurten av en gruppeoppgave på skolen. Det tok laang tid å komme skikkelig i gang, og desto mer å gjøre på slutten. Slutten har vært denne helga, og jeg kan endelig si at den er levert! Det føles ut som jeg er 10 kg lettere nå enn på fredag.

Til tross for at helga var satt av til skole, har jeg klart å være ganske sosial også. Jeg har både hatt besøk og vært på besøk - noe som er mye hyggeligere enn å skrive oppgave.

Vi har fått gjort unna en handlerunde og kjøpt inn både det ene og andre av sånne kjedelige ting.

Jeg har vaska tre maskiner med klær.

Det har vært en Plantasjentur for å få enda mer orden på balkongen. Det morsomme har ikke starta enda, men nå er den store blomsterkassa full av jord, en liten thuja og massevis av stemor. Det begynner å se ut til at det kan bli sommer på balkongen i år og!

Siden jeg var i plantehumør, har jeg også sådd sukkererter. I fjor gikk jo det rimelig dårlig, så vi prøver igjen! Denne gangen skal vi ikke gå på "gjødsel-smellen"

Og helt på tampen er jammen med selvangivelsen levert og - med endringer altså.

Så en litt over gjennsomsnittet effektiv helg fra min side ihvertfall!

Silva og ballen

Med en gang jeg fikk det nye kamera var jeg ute og testa det ut på Silva i fart. Her er enda et bilde fra den photoshooten, og her kommer det tydelig fram hva som får Silva til å løpe så fort!

Bildet måtte beskjæres en del siden Silva var litt langt unna, men en mange flere megepixler går jo det ganske bra. Hun er allikvel ganske klar i bildet, selv om ikke det synes veldig godt her på bloggen.

Popcake-helvete

Det er ikke så lenge siden jeg hørte om Popcakes for første gang, og siden har de dukka opp både her og der. Det sies at det er "den nye cupcaken", og jeg må jo si at de både ser fine og morsomme ut. At det itillegg har sett ut det å være ganske enkelt å lage dem, gjorde at jeg jeg ville prøve.

Jeg sier det med en gang, bildet over er ikke mitt! Dette er et bilde av en helt vanlig, fin popcake, og jeg tenkte at jeg også skulle klare å få til noe sånt. Nå er jeg ikke spesielt flink til å bake, jeg tilhører kategorien som kan titte på oppskrifter, tenke at det her må jeg gjøre en gang, også ble det med den tanken. Jeg har skaffe meg en god del fine muffinsformer, men de blir aldri tatt i bruk. Ulempen med kaker er at det alltid blir så himla mye av dem, også aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med det etterpå - så de forblir på tankestadige. Men som sagt; popcakes ville jeg ihvertfall lage, og jeg kom fram til at kollegaene mine på jobb kunne være en passende testgruppe. På pauserommet ligger det for øyeblikket bare en pose med grusomt godteri fra Kina, så uansett hvordan dette skulle gå, ville det ihvertfall overgå innholdet i den posen.

Så da satte jeg igang da - på det som faktisk måtte bli et todagers prosjekt. På onsdag laget jeg en sjokoladekake, og i går smuldra jeg den opp, tilførte kremost og melis, for å deretter lage runde kuler. Som så mange andre av mine prosjeker gikk det jo helt strålende til å begynne med. Kulene var akkurat like store (jeg brukte til og med kjøkkenvekt for å få det til!), de var kulerunde og konsensen var perfekt. De avkjøltes og etterhvert "limte" jeg sugerør fast før de avkjøltes igjen. Jeg tok inegn bilder fra dette stadige i prosessen, men det burde jeg ha gjort, for det så faktisk helt perfekt ut.

Men så startet delen som nesten fikk meg til å grine. Altfor sent i går kveld, etter å ha vært frustert over en gruppeoppgave på skolen i flere timer - da skulle kulene bli dekt av sjokoladeglasur. Jeg veit ikke åssen jeg best skal beskrive det her, men det var rett og slett tragisk. Alle de perfekte kulene ble tilgrisa med sjokolade, de falt ned fra pinnen sin, og det lå egentlig sjokolade over hele kjøkkenet.

I kjøleskapet så det slik ut. Jeg forta meg å sette kakene inn for å få de til å stivne fortere, men sjokoladen rant først nedover pinnen, så igjennom hylle-rista, for å deretter legge seg over ulike matvarer som lå nederst.

Jeg prøvde ulike måter å ha sjokoladen på - uten delfiafett, med litt delfiafett og med mye fett. Ingenting så ut til å fungere noe særlig bedre enn noe annet, men utrolig nok klarte jeg å få 10 stk av kakene til å stå på pinnen, ha en del sjokolade rundt seg + litt pynt. Resten av kakene måtte forbli uten pinne...

Ikke funka kamera som det skulle heller, så bildene av herverket er jo heller ingeting å skryte av. Heldigvis var det to ting som var bra: de smakte veldig godt, og kollegaene syntes det var hyggelig å få en sånn.

Så jeg tar ikke opp bestillinger på popcakes enda, men innen sommeren er over skal jeg ha klart å lage en fin glassert sjokoladekake-kule på pinne!

Andelshund

Andel av søt hund til salgs:

Andelen er lagt til ca tre uker ca to ganger i året. Til vanlig er hunden eksemplarisk, men andelen gjelder i perioder hvor hunden kan virke å være noe psykisk forstyrret. Årsaker skyldes løpetid, og kommer til uttrykk gjennom veldig mye piping i tide og utide, tulleangrep på mennesker og ting i tide og utide, unormalt forventningsfull til all bevegelse av sine eiere (som for eks at hun tror at nysing betyr å gå tur), og generelt veldig masete.

For å være forbederet på hva som venter deg, ta en titt på denne videoen:

For interesse, ta kontakt!

Kjøpsprosess: Ny bil

For meg har bil stort sett vært godt for en ting; å komme seg fra A til B. Hvordan den ser ut har svært lite å si, bare den utfører oppdraget sitt. Jeg har alltid ment at jeg alltid bør ha en gammel bil, for da kan jeg lage så mange riper jeg vil uten at det gjør noe. Jeg bare prøver å passe på at jeg ikke riper, bulker eller kræsjer noen andres bil, og går det bra er jeg egentlig fornøyd.

Ikke kjører jeg spesielt mye bil heller - jeg tar buss eller bane til jobb og mange andre steder jeg skal, med noen unntak. Allikevel er Andreas og jeg enig om at vi vil ha bil, spesielt med tanke på familiebesøk som er ganske ganske mange biltimer unna i løpet av et år.

Nå er det sånn at den bilen vi har, er så gammel at får den noen få år til, er den som veteran å regne. Den blir jo ikke akkurat i bedre fatning av seg sjøl, og for å få den EU godkjent nå, må både det ene og det andre fikses. Det er heller ingen fordel at den sluker bensin.

Og det var sistnevte som plutselig utgjorde en endring forrige mandag. Jeg kunne se at bensinprisen hadde steget til 15.80 for literen, og det var virkelig ikke lenge siden det runda 15.00. Jeg tenkte at det her gidder jeg ikke å være med på lenger! Bensinprisen får jeg naturligvis ikke gjort noe med, men det går an å skaffe seg en ny bil som bruker mindre bensin.

Tidligere har Andreas og mine bilsamtaler vært omtrent sånn: "En gang vil vi ha en hybridbil, men akkurat nå er det ikke aktuelt å skaffe en. Vi får bruke den bilen vi har til den ikke går mer, så kanskje vi en gang vil prioritere å ha en litt finere bil" Og der har samtalen stoppa, fordi det ikke har vært intersant å snakke om det lenger. Men siden vi hadde nevt hybrid, ble det natulig nok nevt på mandag også. Kanksje vi skulle skaffe en nå?

Tirsdag snakket Andreas med en selger på Toyota, og hjem hadde han med seg et prisoverslag og broskyre på en helt ny Prius. Og jeg hadde allerede begynt å tenke på hva som kunne ha vært en fin farge for oss.

Påska har vi derfor brukt til å tenke om og om igjen på om dette kan være noe for oss. For det meste har vi landa på at "ja, det er det", men jeg tenkte at det kunne jo vært fint å se bilen på ordentlig også (jeg har bare sett den utenifra).

I går kom Andreas hjem i en fin, fin Prius som jeg kunne få prøvekjøre. Og herlighet for en råflott bil i forhold til den vi har! Den låser seg opp når jeg tar i håndtaket, og låser igjen når jeg setter fingeren rett over håndtaket. Den har en knapp det står "Start" eller "Power" på, som jeg bare trykker på for å få den til å starte! "Fri"-giret er også bare en knapp + at det var en haug med knapper jeg kan lære meg en gang senere. Det aller beste var en skjerm som viste fra et ryggekamera, slik at det ikke fantes vanslig å se hvor mye plass det var igjen bak. Litt uvant med automatgir, men det kan jeg virkelig bli vant til!

Så i dag lå papirene på en kjøpekontrakt på bordet da jeg kom hjem. Vår egen perle-hvite Prius skal komme til oss om noen ukers tid!
Så fort gjort kan det altså gjøres - og jeg veit at det her blir riktig! Jeg er veldig motivert for å lære meg å parkere skikkelig en gang for alle (det blir liksom kriterer for å kunne kjøre i Osloområdet - greit å kunne sette den fra seg til slutt), og jeg skal behandle denne bilen slik folk flest behandler sin nye, fine bil. Tenk at jeg kunne bli skikkelig glad i bil jeg ikke har fått enda? Og dette er nok ekte bil-kjærlighet, for den her bilen blir bare penere og penere jo mer jeg ser på den!

Fra Agdenes

Her kommer noen flere bilder bilder fra hytteturen på Agdenes. Været var stort sett snø, snø og snø, men innimellom glimta sola fram. Det ble ingen store gå-turer denne gangen, men en liten rusletur fikk vi lagt inn i det ellers så avslappende programmet. Bildene er tatt med bare noen minutters mellomrom, så her snakker vi værskifte på rask tid!

Påskeferie

Vi er tilbake fra påskeferie, etter å ha kjørt langt og lengre enn langt. Hvis vi ser bort i fra all tida vi har brukt i bilen, har vi hatt litt over to flotte dager på hyttetur på Agdenes (utenfor Orkanger, som igjen er utenfor Trondheim), og noe tid i Moelv.

Håper alle har hatt noen fine fridager! (og ellers fine dager for de som ikke fikk fri)

Helgas lille lærdom

Som en snikstart på påskeferien, skulle jeg og ei venninne besøke en annen venninne som bor i Manchester denne helga. Jeg velger å bruke dette innlegget til å si noe om den lille tinge jeg lærte, framfor å si stort om Manchester.

Noe av grunnen er litt fordi jeg egentlig har sett svært lite av Manchester, for på et lite blunk var plutselig weekenden vår blitt omgjort til nesten av halvparten av det som var tanken. For tanken var å reise på fredagsmorgen, for å ha nesten hele fredagen + lørdagen i byen. Slik ble det ikke.

For da vi møtte opp på Gardermoen litt før kl 8, var det nemlig ingen tegn til at flyet vårt hadde gå tenkt å gå med det første. Derimot kunne ei dame fortelle oss at flyet vårt hadde endret rute, og kom til å gå kl 17:00 istedet. "Du har fått beskjed om det her", sa hun - men det hadde jeg ikke!

Alt flyet var endra var det forsåvidt lite å gjøre med, men jeg har lært meg at det er stor forskjell å kontrollere rutetidene på billetten og å kontrollerer rutetidene på flyselskapet sin nettside. Så fra nå skal jeg selvfølgelig alltid gjøre det siste, for å unngå å stå opp 4 timer før det er nødvendig, og for å unngå å bruke mange hundre kroner på transport til - fra - til Gardermoen på en dag. Nå skal det sies at Flybussekspessen var utrolig snille med oss, og lot oss få sitte på uten å betale tilbake til byen denne dagen.

Men til tross for at jeg sto opp unødvendig tidlig og var unødvendig trøtt, at jeg ikke hadde trengt å tatt ut en feriedag for det her, og at vi mista en av to dager av den lille ferien vår, var den korte tida vi fikk kjempeflott!

Utsikt fra soverommet til venninna mi. Tenk å hatt et sånn rekkehus!