Den store hvite

I går ble vi eiere av en splitter ny bil! De fleste har vel fått med seg at bilen var forventet å dukke opp, men i går kom den altså. Da Andreas rulla inn på parkeringsplassen hadde den gått hele 10 km tilsammen! For meg føles det veldig rart å ha en så fin og ny bil, og jeg skjønner liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med den. Jeg tørr jo ikke kjøre den alene enda, så i dag har jeg tenkt mest på at jeg vil se på den. Dessverre er de proppfullt på parkeringsplassen, at jeg ikke fikk se bilen verken da jeg kom hjem eller da jeg gikk tur med Silva i dag. Jeg har hatt store planer om å ta bilder av den også, men det har visst heller ikke blitt noe av. Bilen ser jo forsåvidt helt lik ut som den jeg fant på Toyota sin nettside. Hadde det vært meg for en måned siden, hadde det jo holdt å vite at den hvit, men nå vil jeg vite alt om hvordan den ser ut.

Jeg vil naturlig nok også vite alt om hvordan jeg skal kjøre den. Jeg prøvekjørte en tur i går (en tur til Ikea var sånn passe langt:), og enn så lenge må jeg ha Andreas ved siden av meg. Jeg er ikke overbevist om hvordan de forskjellige veldig viktige knappene virker - type: start, stopp, fri, bilen har en helt annen størrelse enn jeg er vant til, og sist, men ikke minst: denne bilen skal ikke få riper! Jeg har aldri kjørt en bil som ikke kan få riper, og har heller aldri tenkt på at for eks fortauskanter er noe jeg bør holde meg unna. Det første som skjedde i går, var at jeg "dumpa" over fortauskanten for å komme ut av parkeringsplassen her, og slik er det bare å slutte med. Jeg blir jo rimelig nervøs bare av tanken, så jeg ser at her er det en del kjøretrening som må til - men det blir jo bare morsomt nå!