onsdag 29. april 2009

Klar for 1. mai feiring

Etter flere år på en liten trang studentbolig, har jeg hatt mange drømmer om min egen leilighet. Et av kravene var balkong, og da vi kjøpte i høst hadde jeg fått den. Men det er først nå jeg virkelig har fått den. De siste dagene har gått med på å gjøre klart for helga jeg har venta på lenge nå: en langhelg i Oslo!
Jeg har brukt opp nesten hele lønna mi for å få balkongen ferdig til denne helga. Og på fredag braker det løs. Da blir det kaffe og frokost ute på vår balkong. Med nye utemøbler, nytt teppe og nye planter. Jeg har fulgt værvarslet for fredag daglig siden søndag, og selv om det sakte ser dårligere ut, har jeg trua på at det blir bra nok. Og skulle det bli dårlig, må jeg holde meg til reglen om at det ikke finnes dårlig vær, men dårlig klær.

Og slik ser min uteplass ut:

Det må jo også sies at dette ikke er den ferdige utgaven. Dette er en vårutgave hvor ikke engang balkongkassene har kommet seg opp. Enda er det bare stemorene som har fått plass, men når det er helt klart at det ikke blir kaldt lenger, skal andre blomster få overta.

Kaninene syntes også det var en veldig god idè å sette blomster i sinkbøtta, for det var akkurat en slik høyde at de kunne innta et godt måltid vårblomster. Det er ihvertfall bare en plante igjen med blomst på etter at de har stått der i hele to dager.

søndag 26. april 2009

lørdag 18. april 2009

Pappas 50 årsgave

Pappa fyller 50 år i mai, men i går hadde vi en tyvstart på feiringa.
Gava som vi har planlagt siden jul var endelig leveringsklar - en bitteliten, ny japanskspisshundvalp var blitt 8 uker og klar for å møte sin nye eier.

Mamma, Ann Helen, Andreas, Kenth-Uno og jeg har gleda oss mer enn til julaften til denne dagen, og veien opp til Moelv i går føltes ut som en evighet (det gjør vel egentlig den veien hver eneste gang..)Derfor var veldig gøy å endelig kunne overrekke kurven med den lille i.
Navnet er enda litt uklar, men i skrivende stund er det mye som tyder på at det blir Sara. Hun er den tøffeste valpen jeg noen gang har vært borti - hun er ihvertfall helt uenig at noen andre enn henne skal være sjefen. Men blir spennede å se hvem som ender opp som flokkleder her til slutt!

Ihvertfall, her er det lille, nye vidunderet som har ankommet familien:


mandag 13. april 2009

Hvordan man ikke trenger å henge opp bilder

Nå skulle jeg egentlig lage et innlegg om påska. Jeg skulle sette inn bilder av Andreas, Silva og meg på skitur. Men når jeg holder på å legge over bildene fra telefon og over til PCen dukker det bare opp en feilmeldig, slik at det meste er overført - unntatt påskebildene. Etter å ha prøvd flere ganger, og på begge PCene, innser jeg at dette greier jeg ikke og jeg blir fly forbanna! Jeg kjenner at det eneste jeg vil, er å røske ut hele PCdriten og kasten ut fra balkongen.

Men det ville jeg sikkert ha angra på etterhvert, slik at jeg nå prøver å avlede meg selv ved å gjøre noe annet. Og det jeg har tenkt å gjøre er å legge ut et helt annet bilde jeg tilfeldigvis kom over i min leiting etter påskebildene.

Bildet er fra en bolig jeg besøkte en gang i høst. Jeg tror eieren nettopp hadde deltatt på NM i furu og fått en bra plassering der, men det som imponerte meg mest var denne eierens tanker om hvordan man henger opp bilder og kalender på en kjøkkenvegg:


Jeg synes ihvertfall det veldig veldig underholdene å se på denne veggen en stund.

(Og bare for å ha det på dete tørre hvis noen skulle ta meg for bilde-på-kjøkkenvegg-mobbing, så er jeg 99,5% sikker på at eieren ikke vil komme innom bloggen min, og 95 % sikker på at det ikke vil være mer enn en person som vil gjenkjenne det. Og skulle jeg ta feil, så gjør det meg egentlig ikke så mye....)

søndag 12. april 2009

60 årslag

Deler av min påskeferie er tilbrakt i hyttekollektivet til faren til Andreas ved Oppdal. Fredag var vi ute og gikk en kort tur med Silva før vi skulle inn og ta en rask dusj før middagen. Kl var 7 da vi kom tilbake til hytta og vi møter faren til Andreas.

Svigerfar: "Nå må dere skylde dere å skifte"
Jeg: "Nå skal vi spise da?"
Svigerfar: "Ikke før halv 8, men vi har jo begynt utpå her vi nå"
Jeg: "Skal vi pynte oss i dag og?"
Svigerfar: "Ja, det er jo 60-årslag"

5 minutter seinere står jeg udusja, men i en rein skjorte og ny parfyme, med en vellomstrink i hånda.

onsdag 8. april 2009

Erik og Ida - episode 2

Denne episoden handler vel egentlig mest om Ida. Og om den lange, tunge veien vi må gå for at kaninene skal bli venner.

Hunnkaninener har det med å være litt ufine, så dermed så vi oss nødt til å fjerne noe av kvinnligheten hennes. Derfor tok Ida og jeg turen til veterinæren på Lillehammer for sterilisere henne i går. Jeg følte meg som verdens dårligeste mamma der jeg lurte henne inn i reiseburet for å operere henne. Hun var jo helt fin da hun hoppet ut av buret på klinikken, men verre var det da jeg henta henne.

Hun lå inni buret med tepper både under og over seg og så helt ferdig ut. Siden Erik hadde bitt henne akkurat der snittet skulle være, måtte snittet bli større enn normalt. Det gikk jo forsåvidt greit, men hun må gå på litt ekstra atibiotika. Jeg fikk da Ida med meg hjem og hun fikk endelig hvile i sitt eget bur. Men narkosen satt godt i i hele går, og hun har vel egentlig vært ganske sliten i hele dag og. Jeg må dytte både mat og vann inn i munnen hennes for at hun skal få i seg noe i det hele tatt.

Stakkars Idamin, min idè om at hun skulle få en ny venn har så absolutt ikke vært til hennes fordel så langt. Noen har tråkka rett inn i territoriet hennes, bitt henne over hele kroppen og nå ligger hun i smerter over at jeg har fjerna livmora hennes...

Itillegg til at jeg håper at Ida snart blir god venn med Erik, var det en annen fordel med steriliseringa også. Det viste seg at den ene eggstokken hadde mange kuler, så hadde vi ikke fjerna den nå, kunne hun fort ha blitt syk om ikke så lenge. Så bare Ida kommer seg igjen nå, blir vel alt bra igjen!

torsdag 2. april 2009

Glamourjentene

I påvente av "Ungkaren" står nå "Glamourjentene" på i bakgrunn. Jeg ser bort på skjermen og merker at jeg får sånn merkelig utrykk i ansiktet. Sånn veldig spørrende uttrykk som bare sier "hæ?!?"

En av jentene sier det er en ære for henne at hun skal noe greier i en militæreleir. Så går hun og en annen jente hånd i hånd med Helene Rask kun iført bikini og høye støvletter inn i militæreleiren hvor det står noen militærgutter og klapper. Hun sier "Det er litt spesielt å gå her kun i ført bikini foran gutter som ikke har sett damer på veldig lenge". Jeg trodde ikke det var sånn at de var innlåst i leiren?

Ihvertfall: de tre stiller seg opp foran gutta og Helene Rask begynner å synge (det viser seg å være en selvfølge at hvis du er pen og glamourmodell så kan du naturlignok også synge). Jentene står i bakgrunnen og vrikker på kroppsdeler. Etterpå har militærgutta mulighet til å bli tatt bilde av sammen med bikinijentene ute i regnværet. Til slutt drar de avgårde i et helikopter. Når hun tenker tilbake på opplevelsen sier hun: "Det var veldig gøy. Det var en utrolig spennende opplevelse"

Skal ikke dømme noen jeg altså, men er ikke det en litt rar ting å gjøre?