Kolonihagedrøm

Ganske høyt oppe på ønskelista mi står en en egen parsell i en av Oslos kolonihager. Den som er heldig å få det er de som har venta lengst, og vi har bare stått på ventelistene i litt over to år. Er vi heldige kan vi få om fem år, er vi ikke så heldige må vi vente i 20 år... eller et sted midt i mellom.

Mens vi venter har vi tatt turen inniom helgas høstmarked på Solvang 4

Oppslagstavle

Nok en helg blir brukt hjemme på Ryen fordi jeg skal lese. Og nok en gnag har jeg lest minimalt fordi det hele tiden er så mye annet viktig jeg må gjøre. I dag måtte jeg lage en oppslagstavle.

Jeg har lenge tenkt at jeg burde ha en slik tavle, men jeg har ikke skjønt hvor den skulle være. På containerdagendagen vår fant jeg en liten oppslagstavle i kork, og jeg tok den med - sånn i tilfelle...

Og det var lurt, for i dag skjønte jeg hvor tavle skulle være. Den har fått bordplass på kjøkkenbenken. Korken er blitt tildekt av det samme stoffet som ble brukt på puffen, men det er tatt et annet utsnitt. Syns den sorte rosa passet fint sammen med svarte, grå og hvite fliser. Denne gangen har jeg holdt meg unna malekosten, og latt ramma få være slik den var. Begynner man å bli litt lei hvitt om dagen tro?

Rett etter photoshooten fikk tavla sitt første bilde på plass, og det viste seg at vi faktisk hadde noen fine arva (!) knappenåler som passa til. Små søtinger med hvite, sorte og mintgrønne hoder:)

Dagens middag: Italiensk translate-suppe med alt mulig rart

I Italia kjøpte jeg en liten boks med bittesmå pastastjerner jeg tenkte kunne være godt i en suppe eller lignede. I dag tenkte jeg at jeg kunne lage middag av disse stjernene. På framsida av boksen var det bilde av noe som ligna på en god suppe + noen ekstra bilder av ingefær og sitron. "Hmm...suppe med ingefær og sitron? Ja, hvorfor ikke?" tenkte jeg. Jeg studerte bilde nøye for å prøve å avsløre av suppen kunne inneholde. Jeg avslørte noe, men da jeg snudde boksen kunne jeg med glede se at oppskiften sto der - på italiensk. Sånn bortsett fra limone, skjønte jeg vel ikke stort.

Tagliate a bastoncini le verdure, lo zenzero e la buccia di limone. Rosolate nell olio le verdure, quindi unite sesamo, rafano, zenzero, curry e la bresaola. Bagnate con il latte e cuocete 25 a fuoco medio. salate e pepate. Bollite in acqua la buccia di limone, scolatela e ripetete l'operazion due volle. Cuocete le stelline direttamente nella zuppa, quindi servite in una ciotola guarneendo con la buccia di limone.

Kanskje skulle dette være dagen jeg skulle finne ut hva Google Translate hva for

noe? Etter å ha prøvd programmet kunne jeg se at det var dette jeg skulle gjøre:

Skjær grønnsakene i staver, ingefær og sitronskall. Surr grønnsakene i olje, tilsett sesamolje,

pepperrot, ingefær, karri og tørket oksekjøtt. Hell over melken og kok over middels varme 25.

salt

og pepper. Kok sitronskall i vann, avløp og gjenta to operasjoner SKAL ønsket. Bake stjernene

direkte i suppen, da fungere i en bolle garnert med sitronskall.

Hmm...ja...det meste var jo greit. Verdt å prøve ihvertfall! Så da prøvde jeg.

Bresaola (eller lufttørka oksekjøtt som jeg nylig har lært at det er) var det ikke mye av på Bunnpris, men litt spekeskinke fikk gjøre nytta si. Det strida meg litt i mot å putte den oppi suppa og la skinka koke i 25 min, så den fikk ligge ved sida av.

Etter en halvtimes tid så middagen vår slik ut:

Den ligna ikke på bildet på pastaboksen, og hvis du spør meg er det her en gryte og ikke en suppe. Det var kanskje den rareste smaken jeg smakt på lenge, og Andreas mente han var mett etter ca 4 spiseskjeer.

Om det er italienske og norske ganer som er svært forskjellige, trykkfeil på pastaboksen eller google translate som har lurt meg, aner jeg ikke - men jeg fulgte oppskiften!

Min anbefaling er "Ikke gjør dette hjemme"

Puffen i gangen

Det er ikke bare bildeveggen på soverommet som har vært helgas prosjekt. Egentlig har jeg løpt fram og tilbake hele helga, for jeg har hatt et noen jern i ilden. Å være god student har dessverre ikke vært noen av disse jerna, men jeg har gjort en del ting som er mye morsommere!

En av tingene jeg har holdt på med er å bytte ut puffen i gangen. Den har sett slik ut:

Dette er jo også en del av bacheloroppgava mi på HiO, og med alle de begrunnelsene og timene som måtte ligge bak denne puffen er det ikke bare å male over og trekke den om. Denne puffen skal få være slik den er, men den skal få en plass i bodene i stedet. En vakker dag er det svart og grønt som er fargene jeg vil ha igjen og da skal den få komme til sin rett.

Istedet har jeg gått løs på denne puffen:

Denne var en av alle tingene jeg plukka med med på containerdagen i borettslaget. Den har ikke kosta meg en krone og det finnes ingen god grunn til å la den være slik den er på dette bildet. Trekket er slitt, famla og møkkete og treverket er bare noe stygge, lakka greier. Derfor fikk denne puffen seg en skikkelig vask, den ble sparkla og slipt, og til slutt malt og trekt om.

Så puffen som nå har fått plassen i gangen er denne:

For photoshooten sin del fikk den stå i stua da lyset var litt bedre der. Den har - kanskje ikke så overraskende - fått en svak mintgrønn farge på treverket. Alt som males her om dagen blir jo som kjent mintgrønt, og denne var intet unntak. Trekket er "Rosemarie" fra IKEA.

Bilder på soverommet

Jeg klarte å legge fra meg den veldig klare idèen om hvordan veggen på soverommet skulle se ut, og endte opp med at den ikke ble så ulikt slik jeg hadde tenkt allikevel. Sorte rammer ble bytta ut med hvite, en god del rammer fikk ikke være med allikvel, noen bilder bytta ramme, mens andre bilder utgikk. Itillegg har jeg flytta på hyllene - de sto midt på veggen etter at jeg hadde skap på samme vegg tidligere, men nå har de kommet seg inntil veggen. Nattlampene er blitt redusert fra to til en, og den har blitt flytta opp til veggen istedet for å være skrudd fast i senga. Bildene på veggen er som sagt forskjellige bilder av reiser/turer Andreas og jeg har vært på sammen. Kvaliteten på bildene av selve soveromsveggen er ikke veldig bra, men slik ser ihvertfall den siste veggen vår ut:

Resten av soverommet ser du her her

Jeg ble ihvertfall forholdvis fornøyd. Mye mer fornøyd enn jeg var her om dagen ihvertfall.

Kill your darlings

...var et uttrykk det bare var å finne seg da jeg utdanna meg til å bli kunst og håndverkslærer. Skal ting bli bra hender rett som det er at man må innse at det som var en fantastisk ide til å begynne med - og som man har jobba mot hele veien - kanskje ikke er den beste ideen allikvel. Da gjelder det å innse at det som kanskje føles som en liten ide-baby, den man er så glad og bygger alt opp rundt, kanskje rett og slett må bli tatt livet av. En ny ide-baby må heller få komme til, men det er det hardt slag å innse.

I dag har jeg måtte innse nettopp det- at jeg må ta livet av min "darling". Helt siden jeg for evigheter siden ommøblerte på sovereommet (i mars eller noe?!?) har jeg hatt en plan om hvordan veggen over senga skal være. Der skulle vi ha mange bilder i forskjellige rammer og størrelser. Noen bilder skulle være i farger, mens andre skulle være i sort-hvitt. Jeg begynte å samle rammer fra forskjellige bruktbutikker, loppemarkeder og vanlige butikker. Bildene skulle være fra forskjellige reiser (alt fra Nordmarka til Afrika) Andreas og jeg har vært på sammen. Jeg leita gjennom gamle bilder og fant til slutt en god del jeg kunne tenke meg å ha med. Deretter la jeg opp alle rammene på forskjellige måter slik at jeg på forhånd hadde bestemt hvordan de skulle bli hengt opp. I photoshop prøvde jeg hvilke bilder som passa hvor og etterhvert fikk jeg en oversikt over akkuart hvilke bilder jeg skulle har og hvor store de skulle være. I forrige uke kunne jeg endelig få de ferdige femkalte bildene og jeg begynte jobben med å sette dem inn i rammene. Jeg får nesten kalle det "jobben" for jeg kan godt skrive under på at å sette et bilde inn i en gammel ramme ikke er i nærheten av det samme som å sette det inn i en ny. Her tok ting tid, og jeg begynner å kunne se hvordan dette kommer til å se ut på ordentlig.

Og det ser ikke bra ut.... Det er faktisk ikke i nærheten av hva jeg har tenkt meg, og alt forarbeidet har tydeligvis ikke vist meg nok nok hvordan dette kom til å ende. Så nå har jeg altså en haug med bilder inni forskjellige i rammer - og jeg begynner å innse at alt det her kan nok ikke opp på veggen allikvel. Det ser stygt ut for ideen jeg har jobba med litt etter litt siden i mars, og det er kjedelig. Men inniblandt bilder og rammer ser jeg at det finnes håp.Hvis jeg bare vrir litt på prosjektet skal jeg nok klare å få bilder opp på veggen før vi flytter (noe jeg begynner å bli veldig klar for, men det er en annen historie)!

Fuglehus til trekkfuglene fra Afrika

Det er jo egentlig først i dag jeg har har pakket opp tingene våre fra Italiaturen, og nedi den ene bagen (som vi måtte kjøpe ekstra for å få med oss alt hjem) fant jeg vårt nyeste innslag av fugler"møbler". Dette fuglethuset er kjøpt inn med spesiel tanke på de trekkfuglene som bruker vinteren på det Afrikanske kontinentet og som ønsker å gjøre overgangen til Norge litt mindre brå. Jeg antar at fuglene vil kjenne igjen dette afrikansk-inspirerte fuglehuset og flytte inn der. I den turkise fuglekassa jeg lagde i vår kom det ingen fugler, men det er lov å håpe på at de blir mer fornøyd nå.

Siden det går mot høst skal fuglehuset få stå innendørs noen måneder framover, da fuglene dette er beregnet på uansett skal reise om ikke så lenge.

En søndagskveld

Aller først:
Til deg som kjørte den gamle, hvite kassebilen på den nye tofelten før Espa mot Oslo - tusen takk! Takk for at du ikke gjorde meg til en overstressa, irritabelt passasjer som kunne ha lidd av store psykiske påkjenninger etter å ha vært vitne til køkjøring som ikke ligna grisen. Takk for at du hjalp alle på vei til Oslo til å holde sin plass i køen ved å legge deg i venstre fil og holde igjen den køa helt lik som den i høyre. Takk for du hindret meg å være vitne til at hundrevis av biler snike i køen foran meg og gjøre at vi havna enda lenger bak i køa. Sånne som deg skulle Norge hatt flere av - som setter folk som ikke skjønner noen ting av køkultur litt på plass. Jeg håper du fnyser like mye som meg av dama som løp framover i køa på beina for å tydeligvis gi deg noen alvorsord. Jeg anta at det var det hun gjorde da jeg så hun løpe tilbake med penn og papir for å notere bilnummeret ditt. Vit at du redda hele kvelden min, og skulle jeg en dag bli like tøff som deg skal jeg gjøre det samme - takk, takk, takk!!

Hilsen en som får fort nerveproblemer av dårlig kø-kultur

(om det skulle være noen tvil - det her er IKKE ironisk - jeg er så glad for at jeg unngikk nerveproblemene i den laaange køa fra Tangen til Minnesund i dag)

Men vi kom fram til slutt! Tilbake i leiligheta sammen med det meste av tingene våre var sommerferien. Det meste måtte bli igjen da bilen vår var stappfull (og vi var innom Jotunheimen) på vei tilbake fra sommerferien for to uker siden. Så endelig har jeg fått tilbake alle tingene jeg har kjøpte i løpet av ferien min. I en av posene lå den en stor parmasanost fra Italia, og i kveld har vi kosa oss med parmasan-vafler.

De var veldig gode sammen med rømme blanda med pepperotkrem og spekeskinke. Anbefales!

Oppskift:

4 egg
150 g smelta smør
250 g hvetemel eller speltmel
2 dl melk
2 dl vann
1/2 salt
65 g nyreven parmasan

Rømme og Pepperotkrem:
1/2 dl rømme
2 ts pepperotkrem

Bland alt og lag vafler! Jeg avjøla alle vaflene på rist før vi spiste dem, så ble de litt sprøe.

Selv om de her ikke inneholder sukker, aner det meg at de allikevel vil havne på manges "nei" liste. Heldigvis havna de på min "ja" liste.

Utprøving av nytt objektiv

Vi er i Moelv og det blir tatt ganske manger bilder om dagen. Jeg er strålende fornøyd med mitt nye objektiv, og har ikke angra et lite sekund på at det ble kjøpt!!

Hvordan få råd til å kjøpe fine ting

For noen dager siden fortalte søstra mi at naboen hennes hadde en båt han skulle bli kvitt fort, så derfor skulle han selge den til 10 000 kr. Til tross for jeg egentlig ikke hadde vurdert å kjøpe meg en båt (hvis vi ser bort fra at kanoen også er en båt) synes jeg dette hørtes ut som et veldig godt tilbud. Jeg så bilder av båten og da jeg itillegg fikk høre at hengeren var med, var jeg rimelig overbevist om at dette måtte da vel være en knallkjøp. Søstra mi og jeg snakka om at vi kunne jo kjøpe båten sammen, da ville det bli 5000 på hver, samt at båten helt sikkert ville bli mer brukt. Etter å ha fått tenkt meg om enda en gang, kom jeg fram at til siden jeg egentlig aldri har tenkt på at jeg trenger en båt, og at jeg i tillegg ikke aner noen verdens ting om båter, var det kanskje ikke så lurt allikvel. 5000 kr er lite for en båt, men ganske mye hvis jeg hadde endt opp med å ikke bruke den i det hele tatt. Derfor: 5000 kr er spart og dermed 5000 kr jeg kan bruke på andre ting.

Om jeg ikke skulle være overbevist om at jeg bare kan gå i butikken å handle for 5000 kr, kan jeg tenke at jeg har en del venner som har fått barn i det siste. De bruker tusenlapp på tusenlapp for å kjøpe vogner, senger, utedresser osv osv osv. Jeg har jo ikke barn, men har jo en inntekt a la den de har - med andre ord: Jeg bør ha noen tusen jeg kan bruke på akkurat hva jeg vil - og som er til meg!

Grunn nr 1 + grunn nr 2 =

Nikon AF-S DX 18-200mm VR

På bærtur

Vi har vært på nok en tur i skogen i dag, og denne gangen tok vi med oss en del bokser med lokk i håp om å finne noe spisende vi kunne ta med hjem.

Vi holdt en knapp på at det ville bli både blåbær og tyttebær på oss, men vi befant oss nok ikke på hverken riktig sted eller tid for det. Hvor all blåbæra har tatt veien aner jeg ikke (er det noe som heter "blåbær-år? I såfall er det ikke det i år), men vi plukka med oss en liten skål for syns skyld. Tyttebæra får vente en uke eller to til.

Men aller mest for syns skyld, fant vi det jeg aldri trodde jeg skulle kommer over i Oslomarka - molter! Okey - det var kanskje ikke så mange, men tenkt - vi fant noen! Det ga meg virkelig håpet på at da må det søren meg være mulig å vinne i lotto og!



Vi ga egentlig opp både tyttebær og blåbær, men derimot fant vi en haug med bringebær. Det var jo egentlig det samma hva vi kom hjem med, så bringebær holdt i massevis. Vi plukka en god del ( i mine øyne ihvertfall), så nå har jeg rørt en få, små glass og putta i fryseren. Vi har jo ikke så stor fryser, så det skal ikke mange bærene til før det føles som jeg "har fryseren full" av høstens bær. Itillegg skal noen av bringebæra få bli til en del av en dessert i mårra.


Men så - da vi følte oss veldig fornøyd med dagens fangs og vi var på tur tilbake i bilen - skimta jeg noe knall gult nedi den grønne mosen. Jeg hadde funnet en kantarell! Ved siden av sto de flere små kantareller, og jeg fikk endelig oppfylt mitt ønske gjennom mange år - å få plukke min egen sopp i skogen! Jeg har jo aldri tordt å dra på sopptur, og da jeg så en artikkel i fjor som sammenligna traktkantarellen med en klin lik og dødelig look-alike, bestemte jeg meg for å aldri gjennomføre drømmen heller. Soppplukking fikk være for dem som skjønner seg på sånn. Men med den soppen jeg fant i dag var det ingen tvil - det her er en kantarell! Det er ikke mulig at det kan være noe annet. Vi leita litt til i område og endte med å få meg oss nok sopp til å kunne ha de som tilbehør til middag. Jeg har selvfølgelig søkt opp på nettet igjen for å dobbelsjekke, og når jeg ser dem kalle den skogen gull, skal jeg jammen meg si meg enig. Det her var morsomt å finne!

Men skulle vi allikevel havne på sykehus eller føle oss rimelig dårlig i mårra, så veit vi ihvertfall hvorfor. Og er det noen som drar kjensel på soppen og ser at det ikke er kantarell allikevel - ring meg så fort så mulig!

Hverdagen kaller

Hverdagen er i full gang med å kalle meg tilbake fra feriemodus, og allerede på jobbdag nr 3 begynner ferien å føles ganske langt unna nå. Heldigvis er det jo fortsatt sommer - eller det er vel først nå det er blitt ordentlig sommer. Men siden hverdagen har tatt meg tilbake kjenner jeg at jeg egentlig ikke er den beste til å nyte at det faktisk er sommer.

Jeg har innsett at mitt siste studieår også er i gang, og etter å ha eid en pensumbok i hele to dager veit jeg hvordan dette året kommer til å bli. Jeg klagde til Andreas i sta fordi det allerede ikke så lovede ut - jeg fikk jeg bare lest noen få sider i går... Alt jeg klarer å se er at det er så vanvittig mye igjen! Jeg er kanskje litt dårligere tilå se at jeg mottok planen fra høgskolen først på søndagskvelden og at studiestart er 1. september. Det er virkelig det her jeg misliker sterkt med å være student - at jeg nesten hele tida er småstressa for alt jeg ikke har gjort. Men jeg får løse det på samme måte som i mitt forrige studieår - TV, internett-tull og en god del sosial omgang må rett og slett utgå i større grad fram til juni i neste år.

Men for all del - jeg har valgt å studere selv - og jeg har valgt jobben min selv - det er det her jeg vil! Men innimellom føles bare veien til det målet litt slitsom.... (og hvis jeg kan legge på en liten klage til - det blir ikke mindre slitsomt av en hodepine som snart vart en uke nå! Sånt blir jeg irritret av) Så - jeg prøver å være positiv med med mine"nye" start med studier og nytt barnehageår, men akkurat i dag virka ikke det ikke så veldig.

Svømmetak på Nøklevann

Endelig - årets første bad i Norge ble tatt i dag - og det var virkelig på tide!

Silva og jeg dro ut på en ganske så kort svømmetur sammen i dag på Nøklevann. Vi fant samtidig en "nytt" badested dersom anledningen skulle by seg flere ganger i år. At jeg aldri har vært ved Nøklevann når vi egentlig bor "rett ved" er jo ganske tullete - det er jo så flott der! Vi fant en egen liten bergknaus hvor Silva kunne løpe løs, og det var en ganske så rolig badeplass i forhold de de fleste andre strender i Oslo. Nå var vel kanskje å kalle det en strand å ta i - men fint badested var det ihvertfall!

Anbefales til andre i Osloområdet som itillegg ikke har noe i mot å gå litt.