Det begynner å nærme seg leggetid, og i dette tilfellet betyr det at årets sommerfeie er over. I morgen er det jobb, og hverdagen er tilbake. Føles egentlig litt rart - i tre uker har det virka som jeg verken har en jobb eller bor i Oslo. Men det må vel bety at jeg har klart ferieoppgaven min ganske bra - jeg har kobla ut, og i morgen skal jeg koble på igjen.
Sommerferiens siste helg er blitt brukt i Jotunheimen. Sammen med fem andre har Andreas, Silva og jeg vært på Bessheim, og i går gikk fem av oss + Silva over Besseggen. Andreas, Silva og jeg gikk denne turen for to år siden og, men den fantastiske utsikten og varierte terrenget gjorde at vi tok turen igjen - men denne gangen var vi altså en større gjeng som gikk.
Det er jo egentlig helt avgjørenede at været er rimelig greit for å få noe særlig ut av turen, og værgudene svikta oss overhodet ikke. De prøvde å lure oss med å la regnet komme nesten helt inntil hvor vi gikk, men hver gang forsvant det og vi hadde strålende sol nesten hele veien. En knallfin tur med andre ord!!
søndag 31. juli 2011
torsdag 28. juli 2011
Ferie i Nord-Italia
Natt til mandag kom Andreas og jeg hjem etter over en uke i Italia. Etter at ferien fikk en kraftig demper etter forrige fredag grusomme hendelser, har jeg også vært litt usikker på hva jeg skulle skrive her inne. Jeg finner ingen gode ord som ikke er blitt sagt, og jeg har egentlig bare følt for å la bloggen ligget stille. Hverdagen begynner å komme tilbake, og jeg velger å legge inn et hverdagslig innlegg om årets sommerferie.
For i ei uke hadde Andreas og jeg en flott uke i Nord-Italia sammen med svigerfamilien min. Vi startet ferien med en natt i Bergamo, før vi hadde en uke i Peschiera ved Gardasjøen. Vi hadde i tillegg en natt i Venezia, og jeg vil virkelig anbefale hele område. Her er en del bilder fra turen:
For i ei uke hadde Andreas og jeg en flott uke i Nord-Italia sammen med svigerfamilien min. Vi startet ferien med en natt i Bergamo, før vi hadde en uke i Peschiera ved Gardasjøen. Vi hadde i tillegg en natt i Venezia, og jeg vil virkelig anbefale hele område. Her er en del bilder fra turen:
Bergamo
torsdag 14. juli 2011
Tur med to hunder
onsdag 13. juli 2011
Nok et bilde av Silva - bare fordi hun er vakker
Dette innlegget skulle egentlig være et innlegg om starten på ferien min. Jeg har i all høyeste grad hatt en fin start på ferien, men jeg klarer ikke å komme opp med at godt blogginnlegg om det. Litt skrivesperre, samtidig som jeg følte for at det burde komme en oppdatering akkurat nå.
Derfor gjør jeg som jeg har gjort noen ganger tidligere - jeg setter ganske enkelt bare inn et bilde av familiens vakreste hund:
Derfor gjør jeg som jeg har gjort noen ganger tidligere - jeg setter ganske enkelt bare inn et bilde av familiens vakreste hund:
lørdag 9. juli 2011
Ferie og modne tomater
mandag 4. juli 2011
Sommerdag
Denne dagen har vært akkurat slik en solfylt sommerdag i Norge er.
Dagen starta med mange varmegrader og lite klær på vei til jobb. På jobb gikk vi tur til Aker Brygge (med barna, så det her inneholder hverken vin eller øl), og tilbake i barnehagen kunne vi nyte sola og at vi var like mange voksne på jobb som det var barn i barnehagen. Barnahagen stengte tre kvarter før normalt, og det var ingen tvil om hva jeg skulle bruke min ettermiddag på. Ha fri og ut i sola!!
Bussturen hjem gjorde meg enda mer sikker på valget, men jeg skjønte også at her trengs det vann å ligge i nærheten av. Jeg tror han som kjøpte inn de nye bio-bussene i Oslo glemte å ta med aircondition som ekstrautstyr, for her snakker vi tidenes varmeste busser. Jeg satt helt i ro, med det minste man kan ha av klær uten å være uansetendig, mens svetten rant. Det var bare en ting å gjøre i det jeg gik av bussen. Jeg løp innom butikken for å kjøpe drikke, stressa meg inn i leiligheten for å skifte til strandklær, mens Andreas bestilte pizza. Vi kjørte til byen for å plukke den opp, før vi tok turen opp til Sognsvann. En og en halv time etter at jeg var ferdig på jobb kunne jeg endelig stå på stranda med pizzaen ved min side og jeg var klar til å innta ettermiddagenes siste soltimer. Og det var sånn ca da det skjedde - det som skjer ca hver gang jeg har brukt 1-2 timer med stress for å komme meg til stranda - sola forsvant bak skyene! Det verste var at jeg visste innerst inne at dette kom til å skje - lenge før jeg kunne skimte en eneste sky. Det er akkurat som skyene veit at jeg er på stranda og tenker at det er på tide å titte fram. Så igjen - og som alltid - på igjen med klærne, sitte på stranda på trass en god stund, før jeg bare må innse at dette bare blir kaldt og kjedlig.
Kjære værgud - kan du være så snill å beholde sola hele dagen når du først har tatt den fram?
Dagen starta med mange varmegrader og lite klær på vei til jobb. På jobb gikk vi tur til Aker Brygge (med barna, så det her inneholder hverken vin eller øl), og tilbake i barnehagen kunne vi nyte sola og at vi var like mange voksne på jobb som det var barn i barnehagen. Barnahagen stengte tre kvarter før normalt, og det var ingen tvil om hva jeg skulle bruke min ettermiddag på. Ha fri og ut i sola!!
Bussturen hjem gjorde meg enda mer sikker på valget, men jeg skjønte også at her trengs det vann å ligge i nærheten av. Jeg tror han som kjøpte inn de nye bio-bussene i Oslo glemte å ta med aircondition som ekstrautstyr, for her snakker vi tidenes varmeste busser. Jeg satt helt i ro, med det minste man kan ha av klær uten å være uansetendig, mens svetten rant. Det var bare en ting å gjøre i det jeg gik av bussen. Jeg løp innom butikken for å kjøpe drikke, stressa meg inn i leiligheten for å skifte til strandklær, mens Andreas bestilte pizza. Vi kjørte til byen for å plukke den opp, før vi tok turen opp til Sognsvann. En og en halv time etter at jeg var ferdig på jobb kunne jeg endelig stå på stranda med pizzaen ved min side og jeg var klar til å innta ettermiddagenes siste soltimer. Og det var sånn ca da det skjedde - det som skjer ca hver gang jeg har brukt 1-2 timer med stress for å komme meg til stranda - sola forsvant bak skyene! Det verste var at jeg visste innerst inne at dette kom til å skje - lenge før jeg kunne skimte en eneste sky. Det er akkurat som skyene veit at jeg er på stranda og tenker at det er på tide å titte fram. Så igjen - og som alltid - på igjen med klærne, sitte på stranda på trass en god stund, før jeg bare må innse at dette bare blir kaldt og kjedlig.
Kjære værgud - kan du være så snill å beholde sola hele dagen når du først har tatt den fram?
Abonner på:
Innlegg (Atom)