Sommerdag

Denne dagen har vært akkurat slik en solfylt sommerdag i Norge er.

Dagen starta med mange varmegrader og lite klær på vei til jobb. På jobb gikk vi tur til Aker Brygge (med barna, så det her inneholder hverken vin eller øl), og tilbake i barnehagen kunne vi nyte sola og at vi var like mange voksne på jobb som det var barn i barnehagen. Barnahagen stengte tre kvarter før normalt, og det var ingen tvil om hva jeg skulle bruke min ettermiddag på. Ha fri og ut i sola!!

Bussturen hjem gjorde meg enda mer sikker på valget, men jeg skjønte også at her trengs det vann å ligge i nærheten av. Jeg tror han som kjøpte inn de nye bio-bussene i Oslo glemte å ta med aircondition som ekstrautstyr, for her snakker vi tidenes varmeste busser. Jeg satt helt i ro, med det minste man kan ha av klær uten å være uansetendig, mens svetten rant. Det var bare en ting å gjøre i det jeg gik av bussen. Jeg løp innom butikken for å kjøpe drikke, stressa meg inn i leiligheten for å skifte til strandklær, mens Andreas bestilte pizza. Vi kjørte til byen for å plukke den opp, før vi tok turen opp til Sognsvann. En og en halv time etter at jeg var ferdig på jobb kunne jeg endelig stå på stranda med pizzaen ved min side og jeg var klar til å innta ettermiddagenes siste soltimer. Og det var sånn ca da det skjedde - det som skjer ca hver gang jeg har brukt 1-2 timer med stress for å komme meg til stranda - sola forsvant bak skyene! Det verste var at jeg visste innerst inne at dette kom til å skje - lenge før jeg kunne skimte en eneste sky. Det er akkurat som skyene veit at jeg er på stranda og tenker at det er på tide å titte fram. Så igjen - og som alltid - på igjen med klærne, sitte på stranda på trass en god stund, før jeg bare må innse at dette bare blir kaldt og kjedlig.

Kjære værgud - kan du være så snill å beholde sola hele dagen når du først har tatt den fram?