Mer Zara og Silva

Siden både samboer og dyr er bortreist på ferie, sitter jeg hjemme og tenker på mine kjære. Det er bare to dager jeg sist så Silva, men jeg tenker allerede veldig mye på henne. Hun er på ferie hos Zara, så jeg veit hun har det bra. Når jeg sitter her å tenker på disse flotte hundene, er det på tide å dele dem med dere igjen. Vakre jentene mine!

Dødsfall

Mandag kveld kl 21:35

Jeg skal som vanlig gi fisken min litt mat. Jeg ser han ikke med en gang i bollen, men det hender han svømmer nede ved bunnen slik at jeg må vente noen sekunder før jeg ser han. Jeg finner boksen med mat og stopper opp ved bollen for å se om han virkelig er der. Jeg har fjerna planta, så det er vel minimalt med gjemmesteder nedi der. Men jeg ser han ikke. Jeg banker i bollen, men ingen fisk.... Jeg på bordplata rundt bollen, men fortsatt ingen fisk å se. Det er i grunnen innenfor et meget begrensa område min lille kampfisk kan ta veien, så jeg skjønner ingenting. Jeg tar opp telefonen for å ringe Andreas.

Det er da jeg ser det. Nede på databordet - under bordplata bollen står på - ligger han. Helt tørr og død....

Jeg kjenner jeg blir kvalm. Hvor lenge måtte han ligge slik før han døde? Det må jo være en helt grufull måte å dø på. Jeg antar at det kan sammenlignes med drukning.

Han ligger der enda, lille fisken min. Jeg orker ikke tanken på å løfte han opp. Etterhvert må han vel få et annet hvilested. Jeg har vel aldri hatt noe spesiell god kontakt med han, men det faktum at hans hvilested høyst sannsynlig blir doskåla blir liksom litt rart. Han har vært med oss like lenge som Andreas og jeg har vært samboere - han var vårt første dyr vi fikk sammen.

Nå har han altså takket for seg. Om det var en ulykke eller rett og slett et selvmord etter to år i ensomheten, vil jeg vel aldri finne ut av. Uansett - hvil i fred, min lille fisk.

Kjentsfolk?

Som vanlig tok jeg t banen på vei til jobb i dag. Jeg satte meg ned og så et raskt blikk opp på damen som satt rett foran meg. Jeg kjente henne igjen meg en gang - jeg så henne seinest i går. For vi jobber sammen - ihvertfall nesten. Vi jobber ihvertfall i studentsamskipnaden begge to.

I avdelinga jeg jobba før, snakka jeg med henne på telefonen mange ganger daglig. Derfor var det veldig artig første gang jeg møtte henne på ordetlig. Jeg hadde selvfølgelig sette henne for meg mange ganger, men slik var det altså hun så ut. Jeg husker henne kjempegodt. Men hun husker ikke meg. Jeg tror hun rett og slett ikke synes det er noe kjent med meg en gang. Jeg har sett henne mange manger både i jobbsammenheng og på bane og trikk, men jeg tror det ikke kunne falle henne å hilse. I går var jeg en tur i administrasjonen hvor hun jobber og jeg møtte på henne i gangen. Heller ikke da sa hun "hei" eller så på meg som om det var noe kjent.

Så i dag - på bana - så jeg veldig godt at hun så på meg et par ganger, men jeg tror det eneste hun tenkte var "hva i all verden er det hun glor hun?" Jeg sa jo selvfølge ikke "hei" jeg heller. Så jeg får vel bare fortsette å late som jeg ikke aner hvem hun er....

Sommer, del 3: Reunion med folkehøyskolejentene

Noen dager på etterskudd med ferieoppdateringa her, men når jeg først har starta på "sommer-serien" min, må den følges opp. Jeg kan ihvertfall ikke la være å neve årets store høydepunkt: Reunionshelga med folkehøyskolejentene! Vi har jo reunion en helg i året hvert år - og det er en flott måte både å se hverandre og for å se landet rundt. Vi har vært i Fredrikstad, på et fjell utafor Kongsberg, Sjernarøy (utenfor Stavanger) og i fjor var i på midt på Dovrefjell og så på moskus. I år var det min tur til å få besøk, så da var det bare å fylle opp leiligheten med så mange mennesker det var mulig å få inn her på en helg. Men der det er hjerterom er det husrom, sier jeg:)

Som vanlig var det kjempefint å se alle jentene mine igjen! I år var det også en helg litt utenom de vanlige. En av jentene skal gifte seg i sommer, så lørdagen ble hun vekka av sin forlover - klar til å ta henne med på utdrikningslaget hennes! Og da fikk jo jeg også mulighet til å være med på mitt første utdrikningslag og (kanskje ikke mitt, men..ja....var jo med ihvertfall!) Nå kan jeg sikkert vinkle denne dagen fra den kommende bruds side, men siden det er min blogg, havner jeg selv i fokus akkurat her. For det var tydeligvis ikke bare bruden som skulle få vanskelige oppgaver (de var vel ikke spesielt vanskelige de hun fikk heller) - jeg mener jeg fikk den vanskeligste av dem alle. For under middagen skulle alle utføre en oppgave vi hadde fått på forhånd. På min lapp kunne jeg gledelig lese: "holde takk for maten-tale" Det var jo synd at jeg generelt hadde drukket en del vin den helga, slik at det var ganske vanskelig å fort fylle på mer, så dette måtte også gjøres i en ganske så klar tilstand fra meg. Noen synes sikkert ikke at dette høres sånn kjempeutfordrende ut, men da kan jeg si at det er en grunn til at jeg ikke har holdt en tale før. Så fra å først tenke: "det ekke aktuelt!", så valgte jeg til slutt å ta utfordingen. Så da har jeg holdt min førte tale også - med minimal planleggingstid!

Til tross en litt ekkel taleoppgave, var dette selvfølgelig en kjempefin helg! Og denne gangen var ikke avkjeden så kjedelig heller - for om bare to 1/2 uke er det jo bryllup!!

Sommer, del 2: Telttur i Nordmarka

For første gang i mitt liv: en ordentlig telttur. Den av typen i skog og mark. For jeg har jo ligget i telt i hagen og på campingplasser, men dette var skikkelige greier. Ihvertfall på nybegynnernivå. For det er en ting jeg tror er veldig viktig på en første telttur for at man skal ville det igjen - det er at det skal være koselig! Og det var det!

Søndag sånn litt utpå dagen tok vi et par busser slik at vi havna litt godt oppi Maridalen. Derfra gikk vi en og en halv times tid inn i skogen til vi fant en flott teltplass ved vannet. For meg er det selve campingen som er viktig - ikke å gå lengst mulig. Og det var vel like greit, for jeg var verken vant til å ha en tung sekk på ryggen eller å gå i kuppert terreng. For andre nybegynner vil jeg anbefale å gå når det er sol. Det var helt fantastisk å ha sitt eget litt sted ved vannet - i sola! Og vi huska selvfølgelig å ha med både sjokolade, potetgull og brus. Eneste som mangla var litt vin. Med da får det bli neste gang. For jeg mener nok enda at det er bedre å gå på en kort telttur med vin, enn en lang uten....

Andreas, Silva og jeg på vei inn i skogen. Silva var flink å hjalp oss med å bære rundstygger og lomper.

Andreas setter opp teltet

Campen vår

Andreas lager egg og bacon til frokost

Årets første bad for Andreas og Silva

Det ble faktisk noen svømmetak

Det her var mer min stil - i sola, godt oppe på land!