Dødsfall

Mandag kveld kl 21:35

Jeg skal som vanlig gi fisken min litt mat. Jeg ser han ikke med en gang i bollen, men det hender han svømmer nede ved bunnen slik at jeg må vente noen sekunder før jeg ser han. Jeg finner boksen med mat og stopper opp ved bollen for å se om han virkelig er der. Jeg har fjerna planta, så det er vel minimalt med gjemmesteder nedi der. Men jeg ser han ikke. Jeg banker i bollen, men ingen fisk.... Jeg på bordplata rundt bollen, men fortsatt ingen fisk å se. Det er i grunnen innenfor et meget begrensa område min lille kampfisk kan ta veien, så jeg skjønner ingenting. Jeg tar opp telefonen for å ringe Andreas.

Det er da jeg ser det. Nede på databordet - under bordplata bollen står på - ligger han. Helt tørr og død....

Jeg kjenner jeg blir kvalm. Hvor lenge måtte han ligge slik før han døde? Det må jo være en helt grufull måte å dø på. Jeg antar at det kan sammenlignes med drukning.

Han ligger der enda, lille fisken min. Jeg orker ikke tanken på å løfte han opp. Etterhvert må han vel få et annet hvilested. Jeg har vel aldri hatt noe spesiell god kontakt med han, men det faktum at hans hvilested høyst sannsynlig blir doskåla blir liksom litt rart. Han har vært med oss like lenge som Andreas og jeg har vært samboere - han var vårt første dyr vi fikk sammen.

Nå har han altså takket for seg. Om det var en ulykke eller rett og slett et selvmord etter to år i ensomheten, vil jeg vel aldri finne ut av. Uansett - hvil i fred, min lille fisk.