Kjøpsprosess: Ny bil

For meg har bil stort sett vært godt for en ting; å komme seg fra A til B. Hvordan den ser ut har svært lite å si, bare den utfører oppdraget sitt. Jeg har alltid ment at jeg alltid bør ha en gammel bil, for da kan jeg lage så mange riper jeg vil uten at det gjør noe. Jeg bare prøver å passe på at jeg ikke riper, bulker eller kræsjer noen andres bil, og går det bra er jeg egentlig fornøyd.

Ikke kjører jeg spesielt mye bil heller - jeg tar buss eller bane til jobb og mange andre steder jeg skal, med noen unntak. Allikevel er Andreas og jeg enig om at vi vil ha bil, spesielt med tanke på familiebesøk som er ganske ganske mange biltimer unna i løpet av et år.

Nå er det sånn at den bilen vi har, er så gammel at får den noen få år til, er den som veteran å regne. Den blir jo ikke akkurat i bedre fatning av seg sjøl, og for å få den EU godkjent nå, må både det ene og det andre fikses. Det er heller ingen fordel at den sluker bensin.

Og det var sistnevte som plutselig utgjorde en endring forrige mandag. Jeg kunne se at bensinprisen hadde steget til 15.80 for literen, og det var virkelig ikke lenge siden det runda 15.00. Jeg tenkte at det her gidder jeg ikke å være med på lenger! Bensinprisen får jeg naturligvis ikke gjort noe med, men det går an å skaffe seg en ny bil som bruker mindre bensin.

Tidligere har Andreas og mine bilsamtaler vært omtrent sånn: "En gang vil vi ha en hybridbil, men akkurat nå er det ikke aktuelt å skaffe en. Vi får bruke den bilen vi har til den ikke går mer, så kanskje vi en gang vil prioritere å ha en litt finere bil" Og der har samtalen stoppa, fordi det ikke har vært intersant å snakke om det lenger. Men siden vi hadde nevt hybrid, ble det natulig nok nevt på mandag også. Kanksje vi skulle skaffe en nå?

Tirsdag snakket Andreas med en selger på Toyota, og hjem hadde han med seg et prisoverslag og broskyre på en helt ny Prius. Og jeg hadde allerede begynt å tenke på hva som kunne ha vært en fin farge for oss.

Påska har vi derfor brukt til å tenke om og om igjen på om dette kan være noe for oss. For det meste har vi landa på at "ja, det er det", men jeg tenkte at det kunne jo vært fint å se bilen på ordentlig også (jeg har bare sett den utenifra).

I går kom Andreas hjem i en fin, fin Prius som jeg kunne få prøvekjøre. Og herlighet for en råflott bil i forhold til den vi har! Den låser seg opp når jeg tar i håndtaket, og låser igjen når jeg setter fingeren rett over håndtaket. Den har en knapp det står "Start" eller "Power" på, som jeg bare trykker på for å få den til å starte! "Fri"-giret er også bare en knapp + at det var en haug med knapper jeg kan lære meg en gang senere. Det aller beste var en skjerm som viste fra et ryggekamera, slik at det ikke fantes vanslig å se hvor mye plass det var igjen bak. Litt uvant med automatgir, men det kan jeg virkelig bli vant til!

Så i dag lå papirene på en kjøpekontrakt på bordet da jeg kom hjem. Vår egen perle-hvite Prius skal komme til oss om noen ukers tid!
Så fort gjort kan det altså gjøres - og jeg veit at det her blir riktig! Jeg er veldig motivert for å lære meg å parkere skikkelig en gang for alle (det blir liksom kriterer for å kunne kjøre i Osloområdet - greit å kunne sette den fra seg til slutt), og jeg skal behandle denne bilen slik folk flest behandler sin nye, fine bil. Tenk at jeg kunne bli skikkelig glad i bil jeg ikke har fått enda? Og dette er nok ekte bil-kjærlighet, for den her bilen blir bare penere og penere jo mer jeg ser på den!