Svar: Man skaffer en til
Vi har jo tenkt på det en stund - at vi kanskje skulle hatt en til. Men av ulike årsaker har vi havna på et "nei". I dag skulle vi en tur på en stor dyrebutikk uansett, så vi tenke å høre litt hva personalet der syntes om en til i forhold til plass. Og da hun viste oss et bur som faktisk ikke tok så mye mer plass, men som var mye større enn det vi hadde pga høyden, var jo det løsningen på det ene problemet. Da hun itillegg sa at dette buret ikke var så vanlig og at de ikke ville få det igjen, slo vi til. Vi kjøpte et nytt bur i dag.
Da vi kom hjem så vi litt på dyrebeskyttelsen sine nettsider og ringte for å høre om vi ikke kunne ta en titt på kaninene. Hun anbefalte oss en kanin som kanskje kunne passe oss, og noen timer sene var vi for å hilse på den nye. Vi skulle ikke ta med han i dag, da vi skal på påskeferie snart, men han skulle tydeligvis på påskeferie uansett. Derfor ble vi enige om at vi skulle låne han en uke, la han være på ferie hos dyrebeskyttelsen og deretter kjøpe han. Så da gjorde vi det.
Så her er altså familiens nye medlem:
Vi tror han skal hete Erik. Og han er faktsik en utrolig kul kanin! Han fantes ikke redd Silva (han bodde faktisk med en japansk spisshund), og det er han som løper rundt i stua for å forske ut. Ida derimot har bare jaget han ut av det nye, fine buret og tatt den plassen selv. Hun var egentlig svært lite intresert i å få en ny kanin i huset, men vi hadde vel ikke forventet noen annen første-reaksjon av henne. Når hun i 3 1/2 år har gått rundt og trodd at hun var den eneste kaninen i verden, er det ikke rart hun reagerer litt når det skulle vise at det fantes to! Så vi krysser fingra for at Ida slutter å være så bitch og at de litt slutt blir gode venner!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar