Vil ikke Ida leve mer heller?

For noen uker takket min fisk for seg i noe jeg mistenker å være med viten og vilje. Nå har det holdt på å skjedd igjen. Denne gangen var det min lille kanin, Ida, som utfordret livet. Jeg begynner nesten å lure litt - hva er det som gjør at dyra min vil ta livet sitt? Jeg har jo gjort alt hva jeg kan for at spesielt Ida skal ha det bra. Senest i går kjøpte jeg et nytt reisebur til henne og Erik, slik at de skal få reise sammen i samme bur. Og det er jo ikke lenge siden jeg faktisk kjøpte en helt ny kanin til henne, for at hun skulle få ha litt selskap. Og rett etter det bygde jeg og pappa en hytte til dem, slik at de virkelig kunne kose seg når de var på ferietur i Moelv.

Allikevel er det nok noe som plager henne. Tidligere i dag fant vi plutselig masse pels av Ida liggende på balkongen. Det så ut som om det hadde vært skikkelig slosskamp der ute, men det virka veldig rart da vi hadde vært hjemme hele tida uten å ha hørt noe. Andreas prøvde å finne Ida der ute, som viste seg å ha en liten pelsdott inni munnen sin. Hun virka vettskremt - helt uten grunn. Hun bare løp fort og stressa inn i buret. Så spør Andreas meg: "Pleier Ida å være å være så stor rundt nesa og munnen?" Og nei, det pleier hun ikke. Hun ligna på et hamster som har hamstra litt for mye. Vi fanga henne for å ta en nærmere titt inni munnen. Og der var det litt mer enn en liten pelsdott for å si det sånn! Vi dro, og dro, og dro pels ut av munnen hennes og til slutt lå det en svær håndfull på gulvet. Om jeg selv hadde hatt all den pelsen inni munnen og etterhvert gjort et forsøk på å svelge det, er jeg ganske sikker på at det ville ha oppstått et problem....

Men vi redda henne denne gang. Det kan jo ha vært et rop om hjelp, men for å være ærlig veit jeg nesten ikke hva mer jeg skal gjøre for henne. Hun og Erik har jo nærmest enerett på balkongen, som er teppelagt for at de skal få best mulig feste til å hoppe. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de har det bra..? Men vi får vel være litt på vakt framover da.....

Alt dette ble dratt ut av munnen til Ida