Student-Hilde

Da var det endelig klart: jeg blir student igjen!

Så jeg kan egentlig bare si fra med en gang - da blir det slutt på alt som heter fritid. Jeg føler jo tida hele tida løper fra meg nå, og når jeg i tillegg skal legge på et 50 % studium så regner jeg med at det meste av tid forsvinner. Eller - jeg håper nesten at det gjør det. For faren her er vel nettopp at den ikke gjør det. Studiet er nettbasert, og jeg må lese så si alt på egenhånd. Dessverre er akkurat det en av mine svakeste sider....

For det er jo med veldig delte følelser at jeg skal starte igjen. Jeg ble kjempeglad da jeg så at jeg endelig kom inn, men samtidig husker jeg altfor godt mangelen på FUDS (fritid uten dårlig samvittighet) sist gang jeg studerte. Den evigvarenede følelsen som sier at jeg alltid burde ha gjort mer - lest mer og skrevet mer. Tilbake kommer vel den ekle søndagen etter at det viste seg at jeg absolutt ikke fikk studert noe særlig i helga allikevel...

Men fordelen er utviltsomt at endelig er jeg på vei mot å kunne få en fast stilling der jeg faktisk ønsker å jobbe -i barnehage. Og aller aller helst i Bisletbekken.
Etter å forhåpentligvis å ha stått på alt jeg klarer i to år, kan jeg endelig gå på jobb uten å vite at jeg vil miste stillingen min etter et år.

En annen fordel er jo selvfølgelig også at jeg kan lære mer. Jeg vil faktisk lære mer - for hver dag jeg har jobba i barnehagen har jeg innsett at det er bare mer og mer jeg ikke kan. Og når jeg først skal bruke 37 timer i uka på å jobbe vil jeg gjerne føle at jeg kan det jeg holder på med. Så jeg krysser finga for at faglitteraturen er mer spennede enn den første boka jeg har kjøpt (motivert "student" som jeg er har jeg allerede kjøpt en pensumbok, men den klarte på et eller annet vis å ta fra meg all motivasjon).

For ordens skyld bør jeg vel kanskje nevne at studiet jeg har kommet inn på er "Småbarnspedagogikk" - et 30 poengstudie som går over et år. Deretter må jeg ta 30 poeng til over et år med "Barnehagepedagogikk" for å endelig kunne kalle meg førskolelærer uten dispensasjon.

Noen spørsmål? Ja, der var det et ja: "Du kunne ikke tenke deg å jobbe på skole da?"

Nei - jeg kunne ikke det. Selv om jeg er utdanna lærer er det mer en tilfeldighet enn at det har vært noen stor drøm. Jeg hadde ikke tenkt å bli lærer før jeg noen uker før samordna opptak hadde mottat min søknad.
På ungdomsskolen og begynnelsen av videregående var det å jobbe med film som var min store drøm. Deretter ville jeg jobbe med grafisk design og senere foto. Jeg forsto etterhvert at jeg aldri ville ofre livet mitt for å oppnå såpass gode resutater for at jeg kunne jobbe med noe av dette, så derfor valgte jeg å jobbe med fagområdene på en annen måte - å lære dem bort. Og da jeg reiste til Ghana for å jobbe barn fra 0-4 år oppdaga jeg en helt ny gruppe barn jeg egentlig ikke kjente til. Det hadde knapt vært små barn i livet siden jeg selv var liten, og mitt enste forhold til dem som større var at de skreik og grein. Så skulle det altså vise seg at disse barna kunne mer enn bare å skrike og grine:p

Så det var kort fortalt - jeg vil jobbe i barnehage, og nå ser det endelig ut som det er noe jeg kan gjøre i mange år!