Ti minutter hver dag

Jeg klarer ikke å forstå hva som er i veien med kroppen min når det kommer til trening. Den er liksom bare ikke med på det. For de som har lest her en stund, så veit dere vel om et mislykka forsøk som SATS medlem. Etter det ga jeg helt opp. Jeg tenkte at å gå tur med hunden får jammen meg holde - jeg er rett å slett ikke en person som liker å trene.

For ca tre uker siden kom utrolig nok treningsgløden litt over meg igjen. Denne gangen i en litt mildere form, men jeg var optimist fordi jeg trodde på at dette ville gå. Det hele starta med en artikkel i Norsk Ukeblad hvor Kari Jacqeson sa at alle har tid til å trene ti minutter hver dag. Hun sa også at det hjalp mye når det gjaldt å stramme opp både her og der. Jeg tenkte at det her er jo helt genialt. Det her klarer jeg! En ti minutters økt hjemme krever ikke noe reisevei, ingen oppvarming, ingen klesskift og ingen dusj rett etterpå. Jeg vil alltid ha tid til dette - hver dag! Dette er en løsning jeg kan klare å leve med. Det var jo det jeg synets var det mest deprimerende i mine tidligere treningsperioder - at det hjalp ikke å holde ut bare denne timen- Jeg måtte gjøre dette to-tre ganger i uka, resten av livet - resten av livet - resten av livet (leses med ekkostemme). Samme hvor motivert jeg kunne være, var det meget lite sannsylig at det noen gang ville skje... Men disse ti minutterne derimot - de skulle jeg klare resten av livet.

Jeg føler også at jeg står på et slags vendpunkt nå - alt som har med kroppen min å gjøre vil fra nå av bare bli verre. Alt vil bli styggere enn det er i dag. Og jo lengre jeg venter med å gjøre noe, jo større vil skaden bli. Og jo større skaden blir, jo verre blir det å rette den opp. Så hvis ikke jeg klarer å endre meg nå, hvordan i all verden skal jeg klare det om 20 år?!? (jeg tror egentlig at løsning ligger i at om 20 år, har jeg gitt opp og fortsetter å la meg forfalle uten dårlig samvittighet) Men med andre ord- jeg må begynne med disse ti minuttene nå - og gjøre dem hver dag!

Men tilbake til der jeg starta - det her går jo ikke helt glatt da... Det er jo galt med nesten hver øvelse jeg gjør. På en eller annen måte gjør de vondt på et sted jeg mener den ikke bør gjøre vondt og derfor mener jeg at det er god grunn til å ikke ta den. Jeg har stått igjen med ca en mageøvelse som jeg synes har vært ok. Det rare nå er at jeg føler at jeg er blitt så sterk jeg kan med den øvelsen. Den virker jo ikke lenger.... Magen min er jo absolutt ikke av typen flat og fin, den er egentlig helt lik som før jeg starta, men den føles ferdigtrent allikevel. Så av nettopp disse grunnene har jeg unngått timinutterne mine de to siste dagene. Og igjen sitter jeg er og ikke fatter hvordan jeg skal klare å leve et liv hvor trening er en natulig del av hverdagen...
(takk og lov koster ikke dette mislykka forsøket 560 kr i mnd de neste 12 månedene)