Grønne fingre?

På msnblogging min skreiv jeg for en tid tilbake om ting som tyda på at jeg begynner å bli voksen. En av tingene var at jeg begynte å like blomster og planter veldig godt. Og jeg ser at dette er i full fart og utvikle seg. Jeg blir rett og slett mer og mer glad i planter - og sikkert mer og mer voksen. Det kan jo ha noe med at jeg ikke lenger er singel, og plutselig var det med en leilighet i pakka også - slik at jeg endelig kan leve ut blomsterdrømmen min. Den inneholder bl a en balkong med masse blomster. Det er riktignok ingen balkong her, men det er er en utstikker som jeg mener har blitt riktig så fin. I går var Andreas og jeg nemlig på Plantasjen. Og det var vel egentlig da det gikk opp for meg for alvor - det er jo helt fantastik med planter! Jeg hadde planlagt hva jeg skulle kjøpe, men det var ikke til å unngå å kjøpe noen ekstra. Jeg føler jeg må legge inn nien gode ord for Plantasjen på Skullerud - ikke bare var det planter, men også høner, undulater, parakitter, en grå papegøye, en svart fugl med gult nebb som så veldig aggresiv ut, skilpadder (!), store gullfisker og mindre saltvannsfisker. Før vi kom dit hadde vi trava rundt i andre butikker for å finne ting vi leita etter, og vi var ganske slitene, men alt slitet ble glemt idet jeg kom inn døra (ikke for Andreas vel å merke...). Så som dere skjønner - stedet anbefales!

Grunnen til mi planteentusiasme kan muligens grunne ut i at jeg ikke bare har klart å holde liv i de tidligere jeg har hatt, de har til og med vokst. Jeg må spesielt nevne en - jeg kjøpte en litt halvrar plante på Rema i høst en gang. Den kunne sikkert vel OK, men kvistene gikk i rare retninger og bladene sto høyt opp på noen stilker. Etter få dager angra jeg på at jeg hadde kjøpt den - jeg hadde en kunstig utgave av den samme og til og med den var mye finere! Siden jeg ikke synes noe om å drepe levende planter, la jeg opp en plan om å late som om jeg glemte den. Etter mange dager uten vann tok samvittigheten min meg igjen, og jeg ga den litt. Og sånn fortsatte det.... Og etterhvert begynte det og komme mange nye blader. Den var fortsatt like rar, og for at jeg ikke skulle glemme at jeg ikke ville ha den, byttet jeg ut blomsterpotta med en gammel mais-hermetikkboks. Slik så den enda styggere ut. Men det er ikke greit å la være å vanne en blomst hvor det er jeg som har sørget for at den har vokst! Så uten at det var meninga - jeg har begynt å få det for meg at jeg muligens kan ha grønne fingre. Oppskiften er: gi litt vann sånn innimellom.

Jeg hørte en gang om jeg dame i Moelv som hadde en egen nettside for hagen sin - jeg håper ikke at jeg blir sånn, selv om jeg kan se at jeg til og med er på vei dit. Jeg ber pent om at noen sier fra til meg hvis det her tar av.

Mine første uteblomster