Oslo - min by!

Det går farlig fort nedover på antall dager igjen å være i Norge, og jeg har tenkt mye på det jeg setter pris på i Norge. Nå høres det ut som jeg skal reise bort for evig tid, men jeg synes to måneder er ganske lenge å være i et helt fremmed land uten noen jeg kjenner. Men ihvertfall - det er selvsagt mye bra med å være nettopp her akkurat nå. Jeg velger å skrive et lite innlegg om hvorfor jeg er så utrolig glad i nettopp Oslo.

Etter et år på folkehøyskole hvor jeg trived veldig bra, kom jeg tilbake til Ringsaker for et år. Dette året i Br dal var hva jeg vil kalle et "drittår". Mulig det finnes positive ting med det, men det overskygges dessverre av alt det negative. Jeg tror jeg var en rimlig sliten og lei jente som fant veien til oslo for ganske akkurat 3 år siden. Jeg hadde satset alt på alt skulle bli bedre bare jeg kom bort. Og jeg anser meg som utrolig heldig for at jeg hadde rett i nettopp det!

Av folk jeg kjenner fra Ringsaker er de fleste av de jeg trives å omgåes med også funnet sin plass i byen, så jeg slapp å forlate så mange venner. I tillegg har jeg møtt så mange nye trivelige folk som egentlig har all ære for at jeg trives så godt. En tusen takk til alle som føler seg truffet!

Når det gjelder å komme seg fra a til b, synes jeg også oslo ligger et par hakk foran Ringsaker. Det er mye klaging på kollektiv transporten i byen, men jeg er egentlig bare kjempefornøyd! Okey - det virker litt kjipt i det øyeblikket jeg ser at jeg akkurat ikke rakk trikken, men når jeg tenker meg om er det vel egentlig ikke så ille å måtte vente i 5 minutter. Det er ihvertfall betydelig bedre enn å måtte ringe å bestille bussen! Noe som faktisk var tilfellet for søstra mi. For å gjøre det litt enklere for henne, holdt det med at hun ringte på søndag, så skulle bussen komme hele uka.
For å ikke snakke om da man er på byen på Hamar (3 mil unna)og skal ta nattbussen hjem - og pga en eller annen dum grunn så går ikke bussen! Hva gjør man da? Taxi til 1000 kr (det var forøverig taksten for 3 år sida, så da kan vel kanskje ha steget litt...)? Eller en ringerrunde og vekke alt som er av venner og bekjente og spørre om de ikke kunne tenke seg en tur til Hamar og tilbake?

I Moelv hente det fra tid til annen at jeg kunne meg å dra på konsert. De store konsertene var selvfølgelig i Oslo, og når siste tog gikk hjem kl 11, ble det ofte uaktuelt. Jeg kunne selvfølgelig planlegge en helgetur med overnattig på hotell, men da var pluselig ikke billetten til bare 250 kr så billig lenger.
Jeg vurder nå å dra på en konsert på lørdag. Jeg synes det er veldig befriende å ikke trenge å bestemme meg for om jeg vil gå før på lørdag ved 8-9 tida på kvelden. Itillegg var gratiskonsertene med a-ha, kaisers og postgirobygget veldig bra!

Jeg er også glad for tilgjengeligheten på det meste. Andreas og jeg trengte melk og brød i sta, og mens vi satt og var rimelig late vurderte vi å stikke på 17-11 framfor Rema. Det skyltes at 7 11 ligger ca 20 meter fra utgangen, mens til Rema må vi gå et par hundre meter. Vi slo fast at ved å gå på 7-11 var vi på vei til å ble en type personer vi ikke ønsker å være som, så vi gikk på Rema.
Vi skulle også poste et par brev og var litt usikre på hvor nærmeste postkasse var. Den viste seg å være på posthuset- som vi fant ut var 50 meter unna. Vi har kanskje igjen i ble bedre kjent i nærmiljøet, men jeg veit ihvertfall at det jeg trenger er innen en radius på 300 meter.

Jeg kunne sikkert sagt så mye mer, for jeg har aldri trivdes så godt noe sted noen gang. Ofte føler jeg at jeg aldri har tid til å rekke noe - noe som gjør meg ganske så oppgitt. Men for de som ikke har opplevd begge deler og som kanskje lurer: i en konkurranse av hva som er best av å havne litt i tidsklemma eller å ha all verden tid man ikke veit hva man skal bruke på, vinner definitivt tisklemma!