Vår valp er født!

Mens andre på min alder føder unger som bare det, har jeg brukt de siste åra på å vurdere på om jeg er i stand til å kunne ta meg av en hund. Jeg har veid fram og tilbake, sett på fordeler og ulemper og prøvd å finne ut av når tiden vil være inne. For 2 ½ år siden var jeg nesten i ferd med å skaffe meg en, da jeg i siste liten så at en ulovlig tilværelse på en 10 kvm stor hybel sammen med studentmamma kanskje ikke var ideelt. For å tilfredsstille mitt behov for å eie et dyr (ja, jeg hadde skrikefuglen Jenny, men hun var virkelig ikke det samme!) kom heller Ida inn i livet mitt. Lillegull og jeg har en fin tid sammen, men ønsket om en hund lar seg ikke forsvinne. Så i vinter tok Andreas og jeg det store og endelige valget: vi skal ha hund!

Vi saumfara massevis av informasjon for å finne ut hvilken rase vi skulle ha (som jeg egentlig har gjort i mange år allerede) og til slutt falt valget på en japansk spisshund. For to måneder siden kom vi i kontakt med en kennel i Bergen som snart skulle pare sin tispe og vi ønsket gjerne å ha en av hennes valper. Så i de to siste månedene har jeg gått rundt med følelsen av å være gravid. Riktignok uten alle de ulemper det medfører, men jeg har like fullt venta i spenning på at den lille skal komme til verden. Jeg antar at enhver kvinne som har vært gravid vil være uenig med meg at dette kan sammenlignes, men det bryr jeg meg egentlig fint lite om - min valp skal jo snart bli født!!

Og i går kom den lille til verden. Den lille tispa som snart skal bli vår! Hun er jo dessverre så langt unna oss, at vi får nok ikke sett henne før om ca 8 uker. Jeg håper i hvert fall jeg kan se et bilde av henne snart. Nå som hun bare er en dag gammel, er hun sikkert ikke blitt søt i alles øyne enda, men hvis jeg skal tro på det alle nybakte mødre sier, så antar jeg at jeg synes hun er vakker uansett!

Vår jente ser nok ikke slik ut enda, men dette er hennes far da han var valp.