Hverdagen med Silva

Det begynner visst å blir en stund siden jeg hr skrevet noe her, og det er ganske parallelt med hvordan det er ellers og. Jeg har nok vært svært lite sosial i det siste, men dagene går fortere enn de har gjort noen gang. Kanskje ikke overraskende skyldes det Silva.

For et par uker siden var det skolestart for Silva. Hun har begynt på Oslo Hundeskole, og der går vi to kvelder i uka. Med en gang syntes jeg det virka litt simpelt det vi gjorde der, men begynner nå å se hensikten og at det faktisk nytter. Silva har faktisk utvikla seg mye på to uker! Det beste som har skjedd er det begynner å gå an å gå en vanlig tur med henne. Før ville hun bare gå hvis hun var løs, eller til nød med flexibåndet, men nå godtar hun endelig det korte båndet også. Vi driver forsatt vi trener på "sitt", "bli", "kom", "på plass" og neste skritt nå blir å gå pent. Jeg må si at jeg egentlig er veldig fornøyd med henne - synes hun er flink!

De siste dagene begynner hun å vise tegn til å ikke måtte jage kaninen hver eneste gang Ida løper over gulvet, så nå må vi bare krysse fingra for at hun slutter med helt. Men når en utfordring begynner å gå seg til (legg merke til at jeg så korrekt sier utfording istedet for problem), kommer selvfølgelig et annet. Utfordingen vi visste ville komme; vi har fått en bjeffende vakthund! I løpet av bare noen få dager har Silva funnet ut at det finnes mye skummelt som hun anser som veldig viktig å beskytte sin mamma og pappa fra. Da får det heller være med nattasøvnen, skjer det noe skummelt om natta, så skal vi være sikker på å bli advart!

Allikvel må jeg jo si at det er veldig fint å se hvor mye hun bryr seg om oss. Hvis en av oss går fra henne, blir hun alltid litt lei seg. Og gjensynsgleden over å se oss igjen, om det så bare har gått 5 minutter, er alltid like stor. Så selv om hun i grunn opptar alt som heter fritid, er hun verdt hvert eneste minutt vi har sammen med henne. Det høres vel ut som noe noen kan ha sagt før meg, men det er jo sånn det er.

Og sånn blir det vel framover og... Jeg får bare beklage offentlig her over at jeg dessverre har mindre tid til å være med andre, men jeg prøver uansett å få møtt andre innimellom. Og vil noen se meg før november, må dere si fra snart, for 1. oktober overtar vi leiligheten. Så da blir hverdagen enda mer hektisk...