En hyllest til London

Jeg var 17 år og endelig fått meg pass. Jeg skulle ut på min første flytur og min første ordentlige tur uten mamma og pappa. Jeg skulle til London! Det var en skoletur og vi hadde gjort et grundig forarbeid før vi endelig skulle dra mot Europas hovedstad. Jeg husker vi fløy innover London i mørket, og det var et mektig syn. Synet av en giantisk, lysende by, sett ovenfra. Det har aldri føltes så uvirkelig å være i et annet land. Jeg hadde jo vært i Sverige før, og to timer i Danmark - men dette var utlandet! Her snakka de et språk man faktisk måtte lære for å forstå.

Jeg måtte lære meg hvordan man skulle kjøre T bane. Å sitte på T banen - eller tuben - ble nesten hellig for meg, det ble symbolet for at jeg var en del av denne byen. Souvernirbutikkene var som en gave til meg - jeg ønska meg alt det sto London på! Fordi jeg falt pladask for denne byen. Jeg ble så revet med av hele opplevelsen at jeg kjøpte meg en knæsj rosa glitter nettingstrømpebukse og en lyserosa singlet med glitterrosa-påskrift: "superstar". Selv om dette er mange år siden, har vel den stilen aldri vært meg, jeg bare trodde det da. Jeg hadde ikke vært hjemme lenge før jeg undra meg veldig over hva jeg hadde kjøpt. Det var vel også da jeg lærte at man aldri må stole på hva man synes er fint når man er på ferie.

På bussen hjem fra Gardermoen var hele reisefølget utslitt - inkl meg. Men jeg klarte ikke å sove for det kom en sånn rar følelse til meg. Jeg ble så trist...for at dette var over. Det overraska meg veldig at jeg kunne bli så trist for at en tur skulle være slutt. Og det var vel kanskje sånn jeg oppdaga at det fantes faktisk noe her i verden også jeg kunne brenne litt for, nemlig å reise!

Etter denne turen ble det fort flere, og selv om jeg stort sett har holdt meg til Europa, er det fortsatt like gøy. Og nå etter at Silva, en fast jobb og en egeneid leilighet dalte ned i livet iløpet av tre månder, ble ting fort litt annerledes. Men på fredag - om bare fire dager - drar jeg endelig tilbake til min by nr 1! Kankje ikke spesielt å orginalt å ha London som favoritt by, men jeg må slå fast at det må være det etter å ha kjent på gleden over å reie dit i over to måneder nå.'

Så London -here we come!!