Mamma Mia!

Da Mamma Mia! gikk på kino i høst, fikk jeg aldri somla meg til å se den. Men jeg skjønte jo at jeg måtte se den, for det var tydeligvis noe enhver jente burde gjøre. Og med en film med så mye styr rundt (til og med en egen nettside: mammamiamovie.com!), så beskymra det meg heller ikke at dette ville være to timer bortkasta tid. Vel - i dag fikk jeg endelig tida til å sette den i DVD spiller og jeg så litt fram til de to neste timene.

Men - i skrivende øyeblikk er filmen i sine siste minutter og jeg er imponert. Jeg er ufattelig imponert over at en film som ikke innholder en ting utenom de fem setningene som står bakpå coveret kan bli så vanvittig populær! Her har halve Norge sett den på kino, og så fort den kom på DVD var det "løp og kjøp"! Jeg hadde ikke hørt et ord om denne kanskje kunne være litt..ehh..tam...

Allerede i første scene, der hvor de tre jente er hoppende, hylende glade for å se hverandre, ble jeg litt skeptisk. Og etterhvert som filmen var litt i gangen, prøvde jeg å forestille meg at jeg heller så dette på en scene framfor på film - kanskje det kunne ha vært litt mer brukbart da? 3/4 uti filmen begynner jeg å lure på om det virkelig ikke skal skje mer enn det første vi hørte: Jenta som har tre mulige fedre og vil finne ut hvem han er til bryllupet sitt ved å invitere alle tre. Mye tyda på at vi aldri fikk vite hvem denne faren var. Og når det først skulle vise seg at vi faktisk ikke skulle få vite det, hva kunne vel blitt mer happy ending enn at de alle tre syntes det var helt OK å være 1/3 pappa? Jeg kjente at selv om det kun gjensto 10 minutter av filmen hadde jeg fått nok. Det får da være måte på!

Nei - ære være ABBA, kan sikkert høre på CDene dems på repeat flere ganger, men det her var en skikkelig nedtur!