Andreas og Hilde tapeteserer - en serie i (forhåpnetligvis ikke mer enn) to deler - DEL 1

Andreas og jeg har lenge hatt en plan om at vi vil tapetesere den ene veggen i stua. Det er flere uker siden vi hadde med oss mange tapetprøver hjem, og vi ble enig om en som kunne fungere. Å kjøpe tapen gikk rimlig greit, men så har vi altså kommet til "oppussingsuka". Vi kunne vel egentlig hatt med en del til i denne serien, for våre par runder til Maxbo, bytting, ikke bytting allikevel og et par telefoner til butikken vi kjøpte tapet kunne sikkert ha vært underholdende det også. Det hersker nok ihvertfall ingen tvil blant folk ute i butikkene om at dette er noe vi ikke har gjort før!

I kveld skulle grunnarbeidet gjøres. Er det noe jeg har hørt mange ganger, men aldri prøvd meg på i virkeligheten, er at det er lurt å skikkelig grunnarbeid. Vi har nemlig valgt en sånn tapet man ikke kan si "Jammen funker det ikke, så kan vi bare male over" til. Vår tapet inneholder ganske mye velour, og koster mye mer enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt å bruke på den, så dette har å bli bra!


Her er er veggen vi snart skal gå løs på. Ser at jeg bør kommentere den store planta littegranne, men det er mitt evigvarende prosjekt om å få den fin igjen. Enn så lenge har jeg ikke funnet noen kur, men den står nå der. Alle møblene og planta ble ihvertfall fjerna og jeg satte i gang med første del av godt grunnarbeid; vaske veggen. Men salmiakk og greier.

Så satte vi i gang med kveldens store utfording; veggfornyeren. Den gamle strietapeten som ligger under skal ikke få ødelegge for den nye tapeten, så vi har fått en generalprøve på å tapetesere. Det var ikke mye lim som hadde kommet opp på veggen før vi kunne ane konfliktene vi visste ville komme. Jeg husker egentlig ikke hva vi var uenig om, men det var et sånn punkt der alt blir gæærnt. Da vi satte første lengde med veggfornyer opp roet det seg heldigvis litt ned igjen. Det viste seg faktisk å ikke være så vanskelig. På et helt utrolig vis klarte vi å fått satt opp veggfornyer på hele veggen så godt som perfekt!

Da den endelig var oppe var det grunning som sto for tur. Jeg trodde at nå var jeg jo så godt som ferdig, men det var en veldig kjip vegg å male. Fornyern sugde vannvittig mye maling, og malinga var så unormalt flytende og spruta over alt. Ida elsker jo også forøverig alt vi gjør som ikke skjer hver dag, så hun satte stor pris på å bli klappa av meg samtidig som jeg mala.

Endelig ferdig med del 1! Veggen ser for øyeblikket ut som rå betong og er ganske mye styggere enn den var før vi begynte. Det spiller jo heldigvis ingen rolle, for jeg tror det akkurat en sånn vegg min nye tapet trenger for å se best ut så mulig!

Neste del: På søndag kommer ei venninne med litt mer tapetiseringserfaring, for å både hjelpe til å få tapeten pent opp og for å forhindre evt surmuling mellom meg og Andreas.