I vinter gikk Andreas, Silva og en av våre daglige turer. Vi gikk forbi bensinstasjonen som ligger rett ved her vi bor og la merke til at det sto en hund fastspent til bussskuret like ved. Vi reagerte litt på det - hvis eieren var inne på stasjonenen ville vel hunden stått utenfor stasjonen og ikke bussskuret? Og det var lite sannsynlig at eieren hadde gått på bussen og "glemt" hunden. Det hele så ganske merkelig ut, men vi tenkte at vi kunne gå runden vår først og se om hunden sto der da vi kom tilbake. Etter 45 minutter sto hunden fortsatt der. Vi gikk bort til den og så at den var umerka. Vi ringte derfor politiet slik at de kunne spore eieren. Mens Andreas snakket med politet og ble satt over til en annen avdeling, kom en dame med en annen hund bort til oss. Hun lurte på om den var vår. Jeg fortalte at vi ringte politiet nå, for å håpe at vi skulle finne eieren. Men som hun sa: "Det er jo en Amstaff, så den kommer til å bli avlivet med en gang". Andreas mista kontakten med politet, og vi ble stående og lure på hva vi skulle gjøre. Siden dama hadde en amstaff selv, og ingen av oss likte tanken på at den skulle bli avliva, ble vi ening om at hun skulle ta den. Hva hun gjorde med den, fikk jo vi aldri vite noen ting om.
Helt til i dag. Hun ringte tydeligvis politiet allikevel.
http://www.dagbladet.no/2010/04/07/nyheter/innenriks/savnet/11178754/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar