En mening med alt?

Som jeg har sagt er det helt meningsløst at det som har skjedd med Jan Fredrik har skjedd. Allikevel slutter jeg ikke å lete etter en mening. Og jeg tror jeg har klart å finne en mening jeg kan leve med.

Alle som kjente Jan Fredrik veit at han var en enormt omsorgsfull gutt. For de som ikke kjenner han må jeg si at dette ikke bare er ord som er fine å si om en som er død. Han var virkelig det. Han var den eneste i min familie som virkelig brydde som om alle. Hvem andre enn han (og bestefar) brukte sin tid med oldemor nede på sykehjemmet? Og hvem andre av oss barnebarna besøker bestefar i det hele tatt? Og hvilken andre har sittet nede på sykehjemmet med de gamle som ikke engang er familie, uten å få betalt for det? Og hvem andre av oss blir oppriktig rørt av hverdagslige hendelser hvor ukjente personer viser normalt hensyn til hverandre? Hvem av oss gir alt for å hjelpe andre selv om de selv har alvorlige problemer selv?

Jeg tror han har brukt sitt korte liv på å vise oss alle hvordan man skal ta vare på hverandre. Han har prøvd å få oss til å forstå hvor mye vi egentlig betyr for hverandre. Men kanskje vi aldri forsto det helt? Måtte han bli syk for at vi skulle begynne å virkelig bry oss om hverandre? Det var kanskje det som måtte til for at vi skulle forstå hva som egentlig er viktig her i livet?

Jeg tror vi begynte å skjønne det. Men kanskje ikke helt...Vi forsto kanskje ikke at vi faktisk kan miste hverandre, uten at vi har fått vist de rundt oss hva de faktisk betyr for oss? Kanskje vi ikke engang har skjønt det selv hva de faktisk betyr?

Jeg velger å tror at Jan Fredrik døde for oss for at vi skulle forstå på ordentlig. Og at han har brukt hele sitt liv på å vise oss hvordan vi skal være mot hverandre. Jeg er nok ikke den eneste som har tenkt denne tanken - og jeg håper vi klarer å ta det med oss lenger enn bare en kort stund etter dette....