Avkjed

I dag var det altså tid for avkjed på jobben min. Det som starta som en sommervikarjobb, var plutselig blitt til en jobb jeg følte var min. Mitt vikariat ble jo bare utvida og utvida, og nå de siste månedene ble det liksom min jobb og mitt ansvar. Og sammen med så mange hyggelig folk og jobbe med, var det ganske rart da jeg logga meg ut av datasystemet og vite at dette var siste gangen. Det var til og med kjøpt inn en kake for anledningen. Bare for meg - ekstrahjelpen!
Jeg har trivedes så utrolig bra de siste månedene, så det er ganske trist å ikke fortsette. Men allikevel følte jeg at jeg måtte slutte. Sånn praktisk talt hadde jeg vel egentlig valget mellom å bli der så lenge jeg ville eller om jeg gikk over til noe annet, og jeg vurderte det virkelig. Jeg kom fram til at jeg aldri ville ha slått meg til ro med at jeg aldri prøvde å jobbe med noe utdanningen min var ment for. Det overrasker meg litt hvor tilpasningsdyktig man er - jeg kunne da aldri ha forestilt meg at jeg skulle trives i en sånn jobb! Men det kunne jeg altså. Heldigvis har jeg ikke flytta meg så langt, så jeg møter vel på igjen mine kolleger der ved flere anledninger. Og heldigvis er det jo også sånn at i det man lukker en dør, så åpner man som regel en ny. Så da får jeg bare håpe at mitt nye arbeidsted blir like bra (og helst enda bedre!)