Sko til meg?

Mine gore-tex "joggesko" trekker inn vann, og jeg trenger nye. Derfor var jeg på en liten runde i Bogstadveien i dag for å se om jeg kunne finne noen jeg likte. Inne på G-sport skjer dette:

Jeg titter i kundeavisa og ser et par sko som jeg ikke kan finne i butikken og går bort til en dame som jobber der.

Jeg: "Har dere Helly Hansen skoene i lær som er annonsert til 499?"
Hun: "Hmm...? I lær? Jeg må se i kundeavisa.."
Jeg: "Ja, de er det jeg mener"
Hun: "De? Men de er til voksne."
Jeg: "Ja?!?!?"

Det var ihvertfall ikke igjen flere av dem, og jeg går ut av butikken og lurer på
1: Ser jeg ut som et barn?
2: Hvorfor ser det ut som jeg skal kjøpe noe til barn mer enn meg selv?

My sentence of fame

For en tid tilbake nevnte jeg at Andreas og jeg fant en hund som viste seg å tilhøre en savna person. I går var det en lang sak på Dagbladet.no, og selv om saken egentlig bare er tragisk, har jeg ikke unngått å se gleden av at Andreas og jeg på sett og vis var nevt i teksten. Ikke med navn, men vi var nevt. Og siden jeg for noen år tilbake var veldig opptatt av å havne i media på en eller annen måte, føler jeg at jeg nesten må dele setningen med dere her.

So this is my sentece of fame:

"To forbipasserende forteller at de gikk forbi her for en time siden, og at hunden hadde stått der også da"
Fra Dagbladet.no 27. sept 2010

Oppussingsobjekt

I vår arvet Andreas en fin gyngestol etter sin bestefar, og selv om den egentlig så veldig bra ut passa den ikke helt inn hos oss. Mange vil sikkert skrike høyt over at vi har valgt å pusse den opp, men 70 tallsstilen er bare ikke oss litt engang. Og det finnes ikke en blå/turkis ting i hele leiligheten, så for at den skulle passe inn måtte det bare bli sånn. Dessuten ligger det blå stoffet og orginaltreverket fortsatt under, så skulle vi forandre mening en gang, er det faktisk mulig å gjøre den original igjen.

Når alt det er sagt, må jeg bare si at vi er strålende fornøyd med vårt oppussingsobjekt! Stolen sklir perfekt inn i leiligheten. Jeg har brukt hele sommeren på å vurdere om jeg skulle begi med ut på oppdraget sjøl eller om vi skulle sette det bort, men heldigvis gjorde vi det sjøl. Det gikk faktisk overraskende bra, og foruten litt stygg stifting på baksida, er det perfekt:) Og stiftene kan jo bare skjules med et bånd en gang jeg føler for å gjøre det. I tillegg kjøpte jeg noen nye puter og duker i helga, så nå er leiligheten gjort klar for høst! Fra sommerfarger i oransje, grønt og rosa, er det meste som befinner seg her hvitt eller lilla (med fortsatt noen mørkerosa innslag - og brunt som det alltid er her). Mangler bare en haug med nye stearinlys, så skal jeg nyte mørket og lyden av regn utenfor!

Lysvandring

Det er mange ting jeg liker ved Oslo, men en er dem er alle de små og store tingene som skjer overalt man kan være med på. I går fikk jeg vite at det var lysvandring langs Alnaelva i dag, og siden vi uansett lufter Silva hver dag, kunne vi like gjerne gå denne ruta. Vi kom akkurat inn igjen døra, og jeg kjenner jeg setter så veldig stor pris på sånne "små" ting det.
Vi har gått litt over en time i mørket med fakler langs hele veien. Noen steder har det vært stier, andre steder mer åpent, og best av alt var alle faklene inni skogen med elva rennede ved siden av. Flere steder var det levende musikk, og et sted inni skogen fant vi to hekser som kokte heksebrygg. Da vi kom ned til Kværnebyen som er endepunktet for vandringen var det musikk og gratis pølser, brus og kaffe. Og med massevis av fakler rundt omkring naturligvis. Det var ikke noe styr, ikke tett med med folk eller noe. Bare veldig, veldig koselig!

Takk Obos og takk Oslo!!

Hvil i fred

Min kjære, lille Ida døde fra oss i dag. Folk kan mene hva de vil om kaniner, men Ida har betydd mye for meg. I fem år har hun vært en del av min lille familie, og det blir veldig rart å ikke ha henne lenger. Hun var så dårlig stakkar de siste dagene, men nå har hun det ihvertfall godt. Verre er det jo for min andre lille kanin. Jeg veit ikke helt hva jeg skal gjøre for at Eriks liv skal være bra nå, men det får vel tiden vise.

Hvil i fred, min vakre Ida!

Vinduskupp!

Jeg er i ferd med å bli en samler - en som hele tiden kommer over ting jeg bare måå ha - som jeg visstnok verken kan bruke eller ha plass til nå, men som jeg kommer til å ha bruk for en gang i tiden. I en bitteliten 50 kvm leilighet som allerede er full, ser jeg at dette kan by på problemer, men som gryende samler har det til nå gått bra. Siste kupp kom jeg over på lørdag.

Andreas og jeg var i byen på leiting etter noe fint til min venninnnes nyfødte baby. Etter å ha gått rundt i en butikk (som endte opp med at jeg fikk meg noen flotte juletrekuler i klart glass istedet), dro vi videre. I bilen på vei til neste butikk kjørte vi forbi en container. Og opp av containerer stakk det opp noe som ligna på to flotte vinduer. Så da var det bare å snu for å sjekke ut hva dette egentlig var. Jeg følte meg som litt av en tyv da vi trakk opp to flotte, smale vinduer ut av søpla. Men de var så fine! Det var sånne typiske Oslovinduer som blir som et kors når man setter dem sammen. I tillegg var det juksesprosser, som gjorde at de ble smårutete. Den ene sprossen mangla, men det kan vi sikkert fikse på en eller annen måte. Så nå har jeg to flotte vinduer i boden min på loftet! Jeg ser for meg at jeg en eller annen dag kan bygget et skap slik at vinduene kan bli skapdører. Enn så lenge har jeg forsåvidt ingen plass til noe nytt skap, og med alle mine tommeltotter er det absolutt ikke sikkert at det blir helt som jeg forestiller meg heller. Men i tankene mine er det helt genialt. Det er verdens fineste skap - akkurat som jeg drømmer om. Mulighetene og drømmen er ihvertfall der - og det er egentlig det viktigeste!

(Jeg ser at dette er et innlegg som burde hatt bilde, men vinduene havna rett på loftet før kameraet fikk gått over dem...)