Bestemor og jeg

Om ca en måned fyller jeg 26 - og jeg begynner å bli som bestemor.

Da jeg var liten og vi kjørte bil sammen, husker jeg at vi alltid skulle stoppe fordi det var så fint akkurat her. Og tilbake i bilen holdt bestemor meg oppdatert på hvilke typer busker vi kjørte forbi. Hun var alltid like facinert over hvor flott vi hadde det i Norge.

Vel hjemme igjen var det rett uti i hagen og ordene blomstene. Hele våren sto det sånne små plastpotter med et lite spirende frø over hele stua og kjøkkenet, og hele sommern og høsten ble brukt til å vedlikeholde dem ute i hagen. Ingen hadde så mange fine blomster som bestemor.

Og hver gang jeg var på besøk hos bestemor fikk jeg alltid hjemmelaga solbærsaft. Bær som hun hadde plukka selv, og lagd saft av. For et par år tilbake var det tyttebær det gikk i. Alle i familien fikk gleden av å ha hjemmalaga tyttebærsyltetøy på bordet på julaften.

Og slik er vel forsåvidt bestemor fortsatt, og jeg begynner å ta etter.

Jeg har virkelig ikke tall på alle gangene jeg har sagt: "Her er jo såå fint!!" bare de siste månedene. Hvis et sted både inneholder litt vann, noen blomster, blå himmer og masse grønt, kan jeg stå å se hvor vakkert det er i evigheter. Jeg drømmer meg bort til alle de vakre stedene Norge har å by, og har fått som mål å se mest mulig av dem. Jeg har begynt å bry meg om hva forskjellige planter heter, og bare for et par uker siden sa jeg noe sånt som: "Eik er jo egentlig et utrolig fint tre!"

Jeg har jobba iherdig hele sommeren for at balkongen min skal blomstre. Resultatet har nok ikke vært helt det store, men skyldes ene og alene to stk kaniner som spiser opp alt som står innen en meter over gulvet. Men jeg ønsker meg en hage - full av blomster og frukttrær!

Og gjett hva jeg gjorde i dag? Vi var på et sted oppi Nordmarka for å padle litt kano (et veldig fint sted faktisk!), og på vei ned igjen fant vi masse tyttebær. Så nå har jeg plukka mine egne tyttebær, kokt dem, helt dem over i glass og putta dem i fryseren.