Om jeg sov? Nei, selvfølgelig ikke!

Leste et lite innlegg i VG i dag jeg kjente meg veldig godt igjen i. Det handlet om å lyve - alle gjør jo det mer eller mindre. Men det han var ekstra opptatt av var en spesiell løgn han alltid tok uten at han helt skjønte hvorfor. Jeg lyver om akkurat det samme som han, jeg lyver ofte på spørsmålet "Sov du?"

For det kan du være helt sikker på - samme hvor trøtt jeg enn måtte høres - jeg sov ikke! Jeg hadde kanskje nettopp slappa av litt på sofaen eller at sov for en liten stund siden, men jeg sov ikke nå!

Det spiller ingen rolle om noen ringer meg kl 12 på kvelden eller halv 10 på lørdagsmorgen. "Jeg har lagt meg, men jeg har ikke sovna nei..." eller "Neida...jeg var egentlig våken, jeg har bare ikke stått opp enda" er gjerne det jeg vil overbevise den som ringer.

Jeg aner heller ikke hvorfor det er så hardt for meg å innrømme at jeg faktisk sov. Det kunne jo ha vært fordi jeg ikke vil at den som spør skal føle at den forstyrrer, men det føles mer ut som om det er litt pinlig at jeg sov. Så da er det nok best å late som om jeg selvfølgelig var våken!