En gang sjokoliker, alltid sjokoliker

For det er tydeligvis sånn med alt man kan bli avhengi av. Man tror man har slutta har har fått tilbake kontrollen, men pga en periode som krever sitt så bærer man utpå igjen. I 4 1/2 mnd har ikke vært noe problem å holde sjokoladen kun til helgen, men så kom eksamen - på en onsdag... Og på eksamen er det lov med sjokolade - fagansvarlig sa det sjøl - "dette er ikke dagen du slanker deg, så ta med alt du vil". Så da gjorde jeg det da. Jeg merka jo ikke der og da at det var gjort, sjokladen smakte faktisk ikke så godt engang. Men så kommer torsdag og tilbake på jobb, og pauserommet er fullt av sjokolade vi har fått fra både her og der. Og det måtte jo være lov - det var jo julegaver, ikke sant? Så da helga endelig kom, hadde jeg lada godt opp, og klarte å spise mer godteri enn jeg har gjort på evigheter. Søndagkveld sa jeg hardt til meg selv: det er ikke jul enda, jula begynner når jeg er ferdig med senvakta på torsdag! Og da er det lov å spise sjokolade en ukes tid. Men ikke før!!
Så var det mandag: fortsatt mengder med sjokolade på pauserommet, og fortsatt en overbevisning om at dette måtte da være lov. Etter jobb var jeg på besøk hos en venninne, hvor både pepperkaker og muffins ble servert. Da jeg kom hjem i går var jeg så mett på sukker at jeg ikke orka (!) den store luka i kalenderen jeg har gleda meg så veldig til.
Nå er det tirsdag og før jeg gikk hjemmefra i dag tidlig ga jeg meg nok en gang den strenge beskjeden om at jula har ikke begynt, og skulle det være sjokolade på pauserommet i dag, skulle den få stå. Det gikk jo nesten - med unntak av tre biter. Så da jeg kom hjem og godterisuget kom, hadde jeg jo allerede brutt løfte om å vente til torsdagskvelden. Jeg hadde tapt uansett, og mente at restene fra helga (det ble faktisk rester!) måtte spises opp nå slik at de ikke ble liggende gjennom hele jula når vi er bortreist. Så her sitter jeg: spiser sjokolade og veit at slaget er tapt for hele året. Jeg kjenner at jeg er tilbake der jeg var i juli, og nå nytter det ikke med bare strenge beskjeder til meg selv. Nå må jeg nok tilbake til avtaler med Andreas eller et skikkelig nyttårsløfte. Så da satser vi på sistnevte og nyter årets siste dager!