Kaffe-magi

Tidligere har jeg skrevet flere innlegg om ting og tang jeg mener jeg er fysisk avhengi av. Jeg vil jo egentlig ikke være avhengi av noe, men dette innlegget handler om det motsatte. En avhengihet jeg har jobba lenge for å få, og nå der det ut til at den er på plass.
Dette handler om kaffe.

Det er en hel evighet siden jeg jeg drakk min første kaffe mocha og faktisk syntes den var god, ikke lenge etter det begynte drømmen om å like ordentlig kaffe. Det er flere gode grunner til å like kaffe:

1 - Det ser så koselig ut å drikke kaffe på morgenen på jobb. Te kan ikke sammenlignes. Jeg har alltid likt te, og jeg har alltid sett at det det ikke er like koselig.

2 - Man kan svare "ja takk" på spørsmålet om man vil ha kaffe når man er på besøk hos noen.
Man kan selvfølgelig både svare "nei takk, jeg trenger ingenting" eller man kan være den sære (som jeg har vært lenge) som sier: "Nei takk, men jeg kan godt ta vann" Det finnes bare et riktig og ordentlig høftlig svar på dette spørsmålet, og det er "Ja takk!"

3 - Når man skal "bli med å ta en kaffe" på cafe, så er det det man faktisk gjør. Det er ikke det samme å drikke farris eller cola. Her fungerer alle kaffe-drikker like godt.

4 - Sist, og definitivt ikke minst: folk sier man blir mer våken av det. Og hvis det er sant, er det verdt alt!

Så da har jeg drukket kopp, etter kopp, etter kopp, etter kopp - med ulike mengder fløte, melk eller vann slik at jeg får i meg denne her drikken som jeg egentlig aldri har syntes er spesielt god. Jeg presser meg sjøl hele tida litt lengre for å kunne drikke kaffen svart, og min daglige kaffe består nå av traktekaffe + varmt vann + lettmelk. Nei, jeg synes den ikke er god, men en ting skal den ha: det er veldig koselig å drikke den. Å kunne drikke kaffe på jobb gjør det faktisk litt bedre å være på jobb - uten at jeg synes den er god. Da er det noe magisk med den....

Og toppen av magi ser jeg nå - samtidig som jeg begynner å tro på at det er sant at den gjør meg mer våken (noe jeg aldri har trodd på), begynner jeg å merke at jeg faktisk er blitt avhengi. Jeg blir jo skikkelig trøtt og dermed ikke så godt fungrende når jeg ikke har drukket en kopp på en stund, og jeg kvikner til igjen når det kommer påfyll.

Men jeg er fornøyd med det her - det er mye bedre å være avhengi av kaffe enn å ikke være det. Og det er verdt hver eneste kaffekopp jeg egentlig ikke smaker noe særlig...!!