Voksen husmor?

For de som har lest bloggen min fra tidenes morgen husker kanskje at jeg en gang skreiv om da jeg skulle lage brownies - fra Toro vel og merke - og hvor det egentlig bare gikk så som så. Jeg er jo som noen veit medlem av en "kakeklubb" - vi er ca fire stk som møtes en gang i måneden og den vi er hos må lage en kake. Jeg føler jeg lenge har vært et litt dårlig medlem - de andre har diska opp skikkelig hjemmelaga greier, mens jeg har tydd til enkle løsninger som Toro, vafler (også fra Toro) og frukt. Som hybelboer skyldte jeg på at jeg ikke hadde ingredienser som skulle til. Men sist gang de var hos meg begynte det å bedre seg da jeg satset på en ordenlig hjemmelaga sjokoladekake. Og nå - i dag - føler jeg at jeg for alvor har blitt et skikkelig medlem. Jeg har nemlig lagd en Oreokake! Den har en - to- tre - fire lag, pluss et skikkelig pyntelag på toppen! Og skal det være opp til meg smakte den ikke så ille heller.

Jeg føler at jeg er på full vei til å bli en skikkelig husmor. I forrige uke overgikk jeg også meg selv. Andreas og jeg skulle spise noe så huslig som fiskeboller, og jeg var helt klar for å kjøpe en pose hvit saus. Jeg har hørt noe om at det går an å lage det selv - altså uten sånn pose - men jeg har alltid tenkt at det klarer jeg aldri verden. Men så har jeg også hørt noe om at det ikke skal være så vanskelig. Så det fikk briste eller bære - jeg ville prøve. Etter noen tips utenifra (smelt smør, ha i mel og bland ut med melk) gikk jeg i gang. Om med litt fiskebollekraft smakte det utrolig nok som en helt vanlig hvit saus. Selvtilliten steg en god del hakk, og bare to dager etterpå avanserte jeg med nok en saus. Den har nok ingen navn, men den inneholdt eggeplomme. Så det her var utgangspunktet for at jeg torde å begi meg ut på den o store kaka.

Jeg veit at noen kanskje reagerer litt med avsky av måten jeg skriver på nå. Jeg har viet mange linjer til å egentlig bare skryte av meg selv. Og det er jo litt på kanten av hva man ærlig talt bør gjøre. Så sånn avslutningsvis kan jeg legge til ulempene ved å ha blitt det jeg kaller å være en god husmor i en alder av 25.

Selv om det innebærer god hvit saus, hjemmelaga potetmos og oreokake, er jeg jo på grensa til å bli innimari kjip om dagen. Etter en dag på jobb og så stå foran kjøkkenbenken opp til flere timer (for jeg vasker opp opp til flere ganger om dagen og), blir stort sett resten av kvelden tilbragt på sofaen. Deretter er prioriteten å få sovet nok. Så den tida som er igjen, går stort sett ut på å ha dårlig samvittighet for vennene mine jeg alt for sjelden får møtt. Men det er kanskje dette som er å være voksen?