torsdag 10. januar 2008

Medlemskap på SATS

Det var med blandede følelser jeg kunne se at SATS' januartilbud var fri innmelding, en gratis bag og i tillegg trening for fjorårets priser. Nå fantes det ingen unnskylding lenger - jeg bare hadde å komme meg ned på det senteret og erklære meg som medlem. Etter å snakka med Andreas, lovet han meg å støtte meg i dette - vi skal ha minst en fast, hellig treningsdag i uka, pluss en dag til som kan flyttes på. Tirsdag dro jeg ned til byen og kjøpte meg helt nye innesko og onsdag var altså dagen da jeg skulle bli medlem. Men onsdag var også dagen hvor en venn av Andreas skulle feire bursdagen sin, og jeg var ganske trøtt da jeg kom hjem fra jobb. Så planen om å trene i går, ble omgjort til det stikk motsatta - jeg sovna i to timer. Så den dårlige samvittigheten for å ikke trene starta sånn på ordentlig allerede før jeg har klart å skrevet under på medlemskapet.

Men i dag - i dag skulle jeg trene! Og i dag skulle Andreas jobbe overtid. Så det kunne betydd at vi heller kunne ha gått i mårra - men selvdisiplin som jeg har gikk jeg alene.

Så hvordan var min første treningsdag?
Det starta greit - jeg snakka med en mann som først ville ha 1160 kr og så ville han ha 560 kr mnd fra mars og et år framover. Helt greit var det vel ikke, men jeg gikk jo som sagt med på det fordi jeg visste jeg fikk en fin bag. Jeg fikk bagen, og alvoret var i gang. Det starta jo ikke no særlig - av en eller annen grunn hadde jeg ikke tatt med hengelås til garderobeskapet. Jeg veit virkelig ikke hvorfor- jeg vurderte det jo nøye før jeg dro om jeg skulle ta med en. Og jeg kom fram til at "nei - det kan jo hende de har en annen type låssystem på SATS enn på de andre sentrene jeg har vært før" Men det hadde de altså ikke- her var alt lagt opp til at man hadde hengelås, for her var det verken plass til jakke eller sko utenfor skapene. Så jeg tok en råsjans - jeg satte alle tingene mine i et skap uten lås. Jeg er jo alltid dritredd for å miste vesker-bager-kofferter osv, så det her var jo forhåndsdømt til å ikke gå. Spesielt da jeg på veien til styrkerommet kunne lese en plakat hvor det sto at det dessverre hendte at det var tyverier der, så på ALLTID på tingene dine. Jeg gikk allikvel inn i rommet og fant en sykkel. Og borsett fra at jeg hele tiden sklei litt ned av sete og at det bare etter 2 minutter gjorde vondt i rumpa mi, kunne jeg ikke tenke på noe annet enn det ulåste garderobeskapet. Etter ti minutters sykling måtte jeg bare velge alternativ to: ta med bagen med tinga mine inn i treningsrommet og se ut som en skikkelig overnervøs dust som konstrant hadde bagen 60 cm unna meg.

Hadde jeg følt meg hjemme der, hadde det sikkert gått greit. Men alt var ukjent, jeg var helt ny og helt alene. Samme følelsen som første dag i ny jobb - alle kjenner alle, unnatt du - som ikke kjenner noen. Og ikke kan du noe av det som skal gjøres heller. Men fordelen med den nye jobben, er at der er det often noen som passer litt på deg. Noen vil prøve å lære deg opp, andre snakker litt vannlig med deg slik at du fortes mulig skal trives. Men det er jo ingen på et treningsenter som gjør sånn. Jeg følte at alle glodde på meg, og en hver bevegelse jeg gjorde fikk meg til å føle meg dum. Også den bagen i tillegg!

Jeg tenkte at klarer jeg å holde ut her i tre kvarter er jeg strålende fornøyd. Jeg kunne ikke gå før - da ville dama i resepsjonen ha kjent meg igjen og sett at jeg nesten ikke hadde trena i det hele tatt. Så endelig - endelig -var tre kvarter gått. Jeg hadde mer eller indre gitt blaffen i hvor mye jeg fikk ut av denne økta - det handla mest om å klare å bevege seg rundt i rommet uten å bli sett eller å se dum ut.

Så hvordan er det med motivasjonen framover?
Vel - takk og lov at Andreas skal være med meg neste gang. Da går det nok bedre. Og når det gjelder trening sånn ellers - det var akkurat som jeg mente å huske at det var. En ting er at man blir veldig sliten og til tiden gjør det så vondt at man blir kvalm. Men det verste er at det er så ufattlig kjedelig! Så det mangler vel kanskje litt på indre motivasjon her. Men ytre motivasjon teller vel det og - jeg skal altså betale 560 kr hver mnd - og da jeg søren meg gå dit og!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Flinke Kjærsten min! Xo)

Anonym sa...

Hei!

Nå har du vært flink. :0)

Gleder meg til å lese bloggen til i slutten av mars/ begynnelsen av april om du fortsatt trener da... Hehe... Ikke det at jeg ikke har troen på deg, men jeg vet hvor fordømt vanskelig det er.... hehe