Nå har det gått tre uker siden vi kunne ta Silva med oss hjem. Og på disse tre ukene har i grunnen de meste dreid seg om henne. Jeg måtte jo tilbake på jobb denne uka som gikk, men det gikk forsåvidt greit for Andreas har hatt ferie. Så i mårra skal han tilbake på jobb, og dagen som jeg har grua meg så fælt er her. Silva skal være alene hjemme i 8 timer for første gang! Vi har jo selvfølgelig trena henne på å være alene hjemme, men vi har jo ikke vært i nærheten av å være borte i 8 timer. Heldigvis sier alle at dyr ikke har begrep om tid, så om hun er alene i 2 timer eller 8, skal da være det samme for henne. I barnehagen er stort sett alle barna nye, og det har vært mange foreldre som har vært på gråten i det de har forlatt sine gråtene små i døra, og jeg skal love dem at jeg føler med dem. Ihvertfall etter i mårra tenker jeg. Det er helt forferdelig å gå fra vesle jenta mi når hun står igjen på innsida av døra og griner....
Men for det meste har det vært veldig bra å ha Silva her - hun lærer så fort! De første dagene bare skalv hun så fort vi kom ut døra, og begynte og pipe og ville gjemme seg hvis vi møtte på andre store hunder. Nå suser trikken forbi henne bare en meter unna og hun ser knapt ut til å bry seg, og hun elsker å leke med andre hunder. Kanksje ikke riktig alle, men hun har fått seg mange gode venner.
Jeg må nesten benytte anledingen til å si at Andreas er utrolig flink med henne! Jeg veit ihvertfall at han vil bli en veldig god far etterhvert, for han forguder lille Silva minst like mye som meg. Så her nyter vi de gode dagene som en liten lykkelig familie!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar