Syklister

Hva irriterer deg mest i trafikken?

Mange svarer de som kjører for sakte, de som ikke bruker blinklys og de som kjører for fort. Men de som ofte virkelig viser seg å være uthengt som irritasjonsobjekt nr en, er syklisten. Han irriterer bilkjøreren fordi han sykler saktere enn bilen, og bytter mellom å være syklist og forgjenger og blir derfor uforutsigbar. Og han irriterer forgjengeren fordi han sykler fort og holder på å kjøre ned barnet deres.

Siden jeg i utgangspunktet ikke er så glad i å sykle, og ihvertfall ikke er glad i å bli sterkt mislikt av alle rundt, benytter jeg ofte beina til å gå dersom jeg ikke tar bil, buss eller trikk. Men denne uka var jeg allikevel nødt for å gå over til å bli den forhatte syklisten. Jeg skulle sykle til og fra jobb noen ganger, og jeg var veldig innstilt på å være en bra syklist.

Men det er enkelt eller?!? Er det en ting som er mer irriterende enn syklister, er det å være syklist!

Siden det sikkert var 2 år siden jeg sist satt på en sykkel, og dette tillegg var en sykkel som jeg ikke var vant til å sykle på (i den grad jeg kan si jeg er vant til å sykle på noen sykkel) ønsket jeg å ta det rolig og være litt ekstra forsiktig sånn til å begynne med. Jeg valget derfor fortauet, og var vel allerede et irritasjonsmoment for alle som mener at jeg burde oppføre meg som en bil. Men når man stadig vekk kom etter saktegående forgjengere som var vanskelig å komme forbi og i tillegg mye veiarbeid, tenkte at jeg kanskje skulle være "bil" allikevel. Derfor utførte jeg synden og sykla ut i veibanen igjen.

Litt nede i veien her er det et T-kryss som jeg nødvendigvis måtte havne godt inn i midten av hvis jeg skulle fortsette å være bilist. Jeg følte meg ikke klar for å ha biler og trikker på alle sider, så da jeg kom til en fotgjengerovergang skulle jeg bli fotgjenger igjen. Bilister hater syklister som sykler over fotgjengerovergangen, er man fotgjenger skal man søren meg trille over!! For at ingen skulle ta meg på noe, brukte jeg en mellomting mellom å sykle å gå: ett bein på sykkelen og ett bein på pedalen.

Tilsammen fant jeg ut at jeg trivdes best i veibanen, og på vei hjem valget jeg stort sett veien. Det innebar selfølgelig å holde balansen mellom fortauskanten og bilene som suste forbi meg 40 cm unna, men jeg kryssa fingra for at jeg ikke skulle vingle, velte og bli påkjørt akkurat alle de gangene de kom forbi.

Men så kommer jo trikken da... Samme hvor tøff jeg var blitt - det er fysisk umulig å presse seg mellom en trikk og en fortauskant når mellomrommet er under 10 cm. Så da var det opp igjen på fortauet. Og fortauskanten er jo 15 cm høy, så det betyr nedi med beina og løfte sykkelen opp.

Trikken suser forbi - jeg blir bilist igjen og aner fred og ingen fare - helt jeg jeg synes kanskje at jeg hører en trikk til? Opp igjen på fortauet - og jada! Enda en trikk! Den kjører fordi, og jeg forbi den igjen, men da må jeg jo bare holde meg på fortauet. Og fortauet er en meter bredt, men massevis av folk, så jeg kan nesten like gjerne gå av å trille.

Vel hjemme braser en passe irritert Hilde inn døra - dritlei av å være syklist etter både dag en, to og tre!

Konklusjon

Å gå til jobb: 10 minutter, høre på radio og er fornøyd

Å sykle til jobb (inkl få sykklen inn/ut av bakgården + parkering og låsing): 9 minutter, dritsliten og pottesur