Mirakel har laget et skjema hvor hun skal få en stjerne hver gang hun ikke spiser godteri. Jeg tenker at det var jo en veldig god idè, men samtidig tenker jeg: "uff, enda enda en som skal klare det!" Sikkert veldig fint for de som klarer å styre unna godteriet, men jeg begynner å tror at det aldri vil være min greie. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det er klin umulig.
Leste halvveis noe greier en gang for ikke lenge siden hvor overskriften var "Kan man bli avhengi av sjokolade?" Jeg leste egentlig ikke resten, fordi jeg veit svaret. Selvfølgelig kan man det! Jeg er så veldig, veldig avhengi! Jeg har sikkert hvert det siden jeg var ganske lita, men det er først det siste året jeg har innsett at jeg er fysisk avhengi. Nå jeg tenker tilbake husker jeg jo veldig godt da jeg ringte pappa hver gang han var ute av huset og spurte om han ikke kunne kjøpe med sjokolade. Og jeg fikk jo det - som regel "Raider" eller "Soho".
Nå er det derimot "Walters Mandler" som gjelder. Og har jeg ikke det, spiser jeg jo egentlig alt som er sjokolade. Men det må være sjokolade, noe annet blir ikke riktig. Jeg kan nok fint leve et liv uten hverken vingummi, lakris eller potetgull, men når vi snakker om sjokolade er det noe helt annet.
Hver enste kveld tenker jeg: "Angrer så veldig at jeg spiste all den sjokoladen i dag. Men i mårra, da skal jeg klare å la være! Jeg trenger bare å klare det i mårra, så skal jeg ta det derfra. Og til helga skal det selvfølgelig være helt greit igjen"
Men hver dag når jeg kommer hjem fra jobb tenker jeg: "Jeg skal ikke spise sjokolade, jeg skal ikke, jeg skal ikke! Fort - finn noe anna: spis frukt, spis deg stappmett, hva som helst!"
Så går det en liten stund, uansett om jeg spiser noe annet eller ikke.
"Jeg trenger ikke spise så mye, men jeg må bare ha litt! Bare litt!"
Jeg går fram til skapet og tar litt mer enn jeg tenkte. Jeg tar med dosen min og setter med og dytter innpå.
"Jeg må ha mer! Mer!"
Jeg går og henter mer, og spiser forsatt like fort. Jeg nyter litt at det er godt, men mest nyter at jeg kjenner roen komme innover meg. Etter en stund kjenner jeg at jeg har fått nok. Det holder nå for denne gang. Og da trenger jeg ikke spise det noe mer denne dagen. TV tittinga går helt fint uten sjokoladen etter det store inntaket. Men så kommer kvelden igjen. Jeg tar en titt i speilet og sjekker vekta igjen. Kunne ikke bare den tida hvor jeg ikke la på meg komme tilbake? Også er den dårlige samvittigheten der igjen...
"I mårra - i mårra skal jeg klare det! Jeg er fornøyd om jeg bare klarer det i mårra!"
3 kommentarer:
Hva med å nekte deg selv å kjøpe sjokoladen. Mye vanskeligere å spise noe som ikke ligger i skapet. Hvis du må gå et stykke for å få kjøpt dagens sjokoladebit, går jo alt i null (nesten da;)
Det er ingen tvil om at det er en avhengighet. Jeg er nesten like avhengig av sjokolade som jeg er av røyk! Og det er jo utfra jobben min (hvor jeg jobber med de som er avhengig av det verste - heroin) at jeg har funnet en metode til å slutte. Og det er også der jeg har lært at det nesten ikke er noen vits i å prøve med mindre man har skikkelig lyst til å slutte. Det blir bare nederlag og "alle kan slutte utenom meg"-tanker av slik.
Jeg har gått ganske lenge og tenkt på å prøve å slutte med noen av uvanene mine. Røyk og brus er uaktuelt, negler ikke så viktig og sjokolade.. ja, det tror jeg at jeg kan greie. Men jeg måtte gå en del runder med meg selv, fordi jeg egentlig ikke vil være en av de som driver med sånn. Jeg har alltid snakket om at man skal nyte livet, ikke ta alt så alvorlig osv.. men nå var det altså på tide. Og da er det overraskende lett! Ihvertfall på dag to. Hehe! Jeg er så motivert, syns det er så morsomt å greie dette, så det er rett og slett ikke så vanskelig.
Men ikke press deg til å gjøre noe som du egentlig ikke ønsker. Som sagt vil det kanskje ødelegge troen din på at du vil greie det senere! Prøv heller å jobbe med motivasjonen. Tenk over hvorfor du vil slutte, hva som er vinningen ved det. Også ser du om du etterhvert kommer dit at du faktisk vil legge en plan, også kan du prøve. :)
Klem klem! :D
Anonym: Jeg kjøper faktsik veldig sjelden sjokolade. Jeg levde på godteri fra jul i flere månder, og nå lever jeg på påskeegget mitt. Andreas fylte opp det aller største egget til meg + litt til som det ikke var plass til.
Mirakel: Takk for at du tar problemet mitt på alvor. Fint å høre noe annet enn de som sier: "Jeg bare bestemte meg for å slutte og nå har jeg ikke spist godteri på fire månder". Jeg skal høre på deg og prøve å gå ordentlig inn i meg sjøl og tenke, så sier jeg fra når jeg er klar for å motta skjemaet ditt.
Må forøverig nevne at Andreas får meg til å tenke positivt da - om ikke akkurat motiverende - at jeg kan ihvertfall være glad det ikke er noe verre en sjokolade jeg er avhengi av. Og det er jo veldig sant!
Legg inn en kommentar